Jakt og fiske er for mange en fin hobby, men for enkelte blir det nærmest en livsstil. Elisabeth Målvatn (24) har over 7.000 følgere på bilde-appen Instagram, som ivrig følger med på friluftsjentas mange turer.
For tiden går dagene til Elisabeth Målvatn ut på skole og jakt. Omtrent et hvert ledig øyeblikk brukes til hobbyen som hun er så inderlig engasjert i, og hun innrømmer gjerne at det har tatt litt av.
– Jeg bruker kanskje litt for mye av tiden min på friluftsliv. Jeg ofrer mye familietid, og har omtrent ikke tid til venner, sier hun i en litt spøkefull tone.
Denne interessen kom ikke så brått på i følge Elisabeth, som sier at hun omtrent er oppvokst ute.
– Både mamma og pappa er friluftsfolk fullt ut, og det var friluft som gjaldt stort sett alle helger og ferier da jeg var liten. Jeg tok jegerprøven da jeg var 17 år, men interessen begynte virkelig å ta av i fjor høst.
et genuint kompliment
Elisabeth jakter både på rev, hare, rype og skogsfugl, men håper på å utvide horisonten enda mer.
– Det jeg driver med som kanskje er mest uvanlig er fluefiske. Det er i hvert fall ikke mange unge jenter som driver på med det. Det prøvde jeg for første gang i april i år, fordi mange av følgerne mine på Instagram sa jeg måtte prøve det, og at det kom til å bli en helt ny fiskeopplevelse. Det hadde de rett i.
Mens Elisabeth går nærmere inn på fluefiske er det som om en ild tennes opp i henne, for det hun snakker om brenner hun virkelig for.
– Det er mye mer sykt å få fisk på en fluefiskestang. Man kan tilpasse fiske til et perfeksjonistisk nivå. Det er så fantastisk når flua ligger oppå vannet, og man kan se at ørreten biter over den. Det er en vanskelig gren, men når man får det til vet man at det ikke er flaks. Da er det et genuint kompliment fra naturen om at du har lyktes.
fortiden
Til våren er hun ferdig på sykepleierstudiet, men for fem år siden så hverdagen hennes ganske annerledes ut, da hun begynte på juss i Bergen.
– Jeg gikk et og et halvt år der, og håpet hele tiden at det skulle bli interessant. Det ble det dessverre ikke, så jeg endte opp med å slutte. Det er jeg veldig glad for i dag.
Elisabeth tok seg halvannet års pause fra studiene, og jobbet da i Bergen før hun til slutt flyttet hjem til Korgen i 2016.
– Det var utrolig godt å komme hjem til familie, venner, naturen og ikke minst friheten jeg har her oppe.
Da hun startet på sykepleien var hun derimot ikke i tvil om at dette var det rette.
– På juss tenkte jeg hver dag på om det virkelig var dette jeg ville gjøre. Etter jeg begynte på sykepleien har jeg ikke tvilt et sekund på om det var det riktige for meg. Jeg vil jobbe et sted hvor jeg kan komme tett innpå folk, og hvor arbeidsplassen legger til rette for at jeg får tid sammen med pasienten.
prioriteringer
Med jobb, hund og eget hus synes Elisabeth at dagene ofte kan gå i ett.
– Det er mye som skal gjøres, og det er mye som blir prioritert bort. Det er alltids noe ved som skulle vært stablet, og en oppgave som skulle ha vært skrevet, men jeg drar som regel heller ut på jakt. Jeg husker en periode hvor jeg leste til eksamen, men jeg lengtet bare etter å dra ut for å fiske eller gå på ski på fjellet. Da ringte jeg pappa og var ganske fortvilet. Det var jo så fint ute, og jeg fikk nærmest abstinenser. Da sa pappa at jeg hadde aldri hatt problemer med skole og oppgaver før, og at jeg burde ta meg en tur ut og heller fortsette jobbingen etterpå. Det gjorde jeg, og det gikk bra på eksamen.
Mens jevnaldrende kanskje helst bruker pengene sine på siste mote, har Elisabeth en litt annen tilnærming.
– Jeg har fått kommentarer på at jeg kanskje skulle vurdere å kjøpe meg nye klær, altså vanlige hverdagsklær. Men da prioriterer jeg heller lokkefugler og kamuflasjenett.
Aktive brukere av foto-delingstjenesten Instagram har kanskje fått med seg en smakebit av Elisabeths mange turer og fangster. Der deler hun litt av hverdagen sin, og har siden februar gått fra 500 følgere, til over 7.000 følgere, hvor majoriteten er tur- og jaktfolk som deler Elisabeths store lidenskap.
– Instagram har åpnet for mange nye muligheter for meg. Da jeg begynte å være mer aktiv der, og snakket med andre om jakt og delte tips, da bare eskalerte det. Det har vært gøy og få så mange positive tilbakemeldinger på det man gjør, spesielt når man selv er så engasjert.
Etter hvert som følgertallet økte, kom det også sponsorer inn i bildet.
– Jeg har fått sponset blant annet turklær, jaktklær, varmehansker, lokkefløyter og sykepleierkompendium. Det skal sies at det er viktig for meg å ha et avslappet forhold til sponsing. Instagram er en måte for meg å reflektere og se tilbake på friluftsopplevelser, og det bør ikke bli for mye reklame. Det må heller ikke bli et jag å legge ut noe hele tiden. Det jeg legger ut skal være ekte, og ikke tilgjort, og jeg skal synes at det er gøy.
I følge Elisabeth har hun fått henvendelser fra hele verden fra folk som inviterer henne til å komme på jakt og fiske.
– Det er folk fra Polen, USA, Spania, Frankrike og Mexico som gjerne vil at jeg skal komme. Det er jo alltids gøy, men jeg har foreløpig nok med det jeg har her hjemme. Det er viktig å ha kontroll over det jeg holder på med her hjemme, og ikke ta på seg for mye.
Å leve i øyeblikket
24-åringen legger ikke skjul på at hun er lidenskapelig opptatt av jakt, og det kan nok være vanskelig å ikke bli bitt av basillen når Elisabeth snakker om hvordan det er å felle et dyr.
– Jakt er jo det triveligste som er. Snakker om å leve i øyeblikket! Ute i skogen er du fullt og helt konsentrert og til stede. Når du ser dyret eksisterer du nesten ikke. Så fyrer du av skuddet, og du dusjes av følelser du ikke har kjent maken til. Det er som dop for meg.
Med sju ryper i fryseren, og en hare til mørning i kjelleren, er middagen for de neste ukene sikret.
– Det er ikke sånn at jeg har overflod av kjøtt, jeg klarer å spise det selv. Mamma og bestemor har lært meg å sy rulle, noe jeg har holdt på med i det siste. Man setter liksom ekstra stor pris på den maten man følger hele prosessen.
Verdier
Elisabeth har lært litt av hvert hos samtlige familiemedlemmer. I høst var det sauesanking hos besteforeldrene som sto på timeplanen.
– Jeg får inn mange gode verdier fra bestemor og bestefar. De har så mye respekt og omsorg for dyrene sine. Og så er det jo veldig gøy med sauesanking, man får hvert fall sprunget fra seg.
Potensialet virker å være stort hos den unge kvinnen, men selv har hun ingen spesifikke mål for framtiden.
– Målet er egentlig bare å fortsette med friluftsliv, og opprettholde den samme gleden av det som jeg har nå, avslutter Elisabeth Målvatn.
