Torsdag 8. november møtte over 50 deltagere frem til workshop og stedsutviklingsseminar for vannfronten på Hemnesberget. Og engasjementet tydet på at saken er viktig for både gammel og ung.
Arrangør for seminaret var Hemnes kommune og Nordnorsk Design- og Arkitektursenter (NODA), i samarbeid med Nordland Fylkeskommune, Distriktssenteret og Asplan Viak.
Aldersmiks
Workshopen er ment som et ledd i prosessen med å komme fram til et forslag om en helhetlig og langsiktig plan for utvikling av vannfronten på Hemnesberget. Strandlinja på stedet er viktig både for de som bor der nå, for nye innbyggere og for besøkende.
Det ble tilnærmet fullt på alle bord, og det var en god miks i både alder og kjønn. Altså var tettstedets befolkning bredt representert.
Samarbeid i regionen
Ordfører Christine Trones ønsket velkommen, og la i sin åpningstale vekt på at samarbeid vil være sentralt i tida fremover.
– Det vi skal ha i tankene fremover er at den beste måten å gjøre hverandre gode, det er å spille hverandre gode. – Og, la hun til, hvis vi skal utvikle Hemnesberget for at det skal bli et sted med gode tilbud som gjør det attraktivt å bo her, og attraktivt å komme hit, så må vi få flere til å ønske seg til stedet, både for å bo og for å besøke.
Trones trakk også inn viktigheten av å være en del av noe større.
– Vi må framsnakke alt det flotte vi har. Ikke bare på Hemnesberget, men i hele Hemnes kommune, ja på hele Helgeland! Og vi må alle bidra til å gjøre regionen attraktiv, sa hun.
Ordføreren var glad for at man nå hadde ekspertise på stedsutvikling med seg i prosessen, og at det vil være viktig å alliere seg med de som har gode strategier for fremtidig vekst. Aktører som NODA, Distriktssenteret, Helgeland Reiseliv og Asplan Viak har alle viktig kompetanse på flere av feltene som blir sentrale når et sted og en region skal utvikles.
Drahjelp fra fylket
Bygdeutvikler Marit Valla har jobbet lenge for å få i stand samlingen, og hun kunne fortelle de fremmøtte at Hemnes kommune har fått hundre tusen kroner fra Nordland fylke for å kjøre dette seminaret.
– Jeg er dessuten veldig glad for at vi har fått så mange engasjerte deltagere hit i dag, både fra kommunens administrasjon, fra TMU, fra næringslivet og ildsjeler fra foreningslivet, sa Valla.
– Ekstra gledelig, la bygdeutvikleren til, – er det at vi også har med oss ungdommer fra ungdomsrådet og elevrådet ved skolen. Det er de som skal bosette stedet i framtiden, og det er den framtiden vi skal prøve å planlegge, avrundet hun.
Hvorfor vannfronten?
Marit Valla fortalte at kommunen har fått mange henvendelser fra ulike folk og grupperinger på Hemnesberget som hadde ønsker om å utvikle forskjellige deler av det de har valgt å kalle vannfronten. I dette prosjektet er den begrenset fra området fra moloen og utover til Præstengbrygga.
– Det har kommet inn mange svært gode innspill, men de fleste har vært uvitende om hverandre, og målet nå har vært å samle aktørene, se en helhet og tenke sammen, poengterte Valla.
Hun rundet av med å understreke at målet med seminaret er å starte en prosess som fører til en god, helhetlig og langsiktig plan for utvikling av vannfronten på Hemnesberget. Dessuten framhevet Valla at det er viktig at befolkningen på stedet, næringsliv og andre interessenter er med og påvirker hvordan de ønsker at Hemnesberget skal fremstå på kort og lang sikt.
– Vi skal også forsøke å få til et Hemnesberget som er rigget til å møte både dagens og fremtidige behov fra opplevelsesnæringen, sa Valla.
Reiseliv
Georg Enga fra Helgeland Reiseliv var først ute av fagkompetansen som var koblet inn i forkant av seminaret. Han er regionsansvarlig for Nord-Helgeland, og fortalte på sine tilmålte fem minutter om mye av det som rører seg på Helgeland. Deres visjon er «ekte opplevelser hele året», noe som innebærer at de har fokus på helårs-turisme.
– Reiseliv har vært ei «nice-to-have-næring», men er nå blitt ei «must-have-næring». Reiseliv sysselsetter ca 160.000 årsverk i dag, noe som er større enn sjømatnæringa, landbruksnæringa og oljeutvinninga til sammen, fortalte Enga, og la til at innen 2030 spås næringa en vekst på om lag 50 prosent.
Han mener at Hemnesberget har et utmerket utgangspunkt for å kunne bli et sted der ulike aktører kan ha god grobunn for å satse på reiseliv som levebrød.
– Arkitektur og design er viktig
Michele Renee Widerøe fra NODA var en av de som hadde regien på seminaret. Hun kunne fortelle at NODA ønsker å være en fremtidsrettet veiviser til bruk av design og arkitektur, og jobber med å bygge og utvikle kompetansen om design og arkitektur i nord, slik at dette blir naturlige virkemidler i en samfunnsutvikling for fremtiden. I tillegg jobber de med å synliggjøre effekten, lønnsomheten og verdien av bruk av design og arkitektur for næringslivet og offentlig sektor.
Skape liv i distriktene
Distriktssenterets representant på seminaret var Mona Ward Handeland, og hun redegjorde for hvilke oppgaver de arbeider med der. Distriktssenteret jobber for å styrke attraktiviteten både i kommuner og regioner, og de tilbyr kommunene gratis faglig hjelp og kompetanse.
– Jeg vokste opp i Brønnøysund men har aldri vært på Hemnesberget. Det var dumt, for herlighet hvor fint det er her! – Og, fortsetter hun, – for noen muligheter dere har her!
Hun vektla at stedet er rikt på kulturhistorie, har mye spennende bygningsmasse, naturgitte forutsetninger og, ikke minst, at naturen i seg selv gjør at Hemnesberget har uante muligheter i årene som kommer. Distriktssenteret fokuserer blant annet på å videreutvikle småstedenes kvaliteter, og nettopp dette ble sentralt i arbeidet de fremmøtte var gjennom utover dagen.
Fraflyttingsspøkelset
Et annet viktig element i bakteppet videre er den demografiske utviklinga i Nordland.
– Statistikken viser at vi i Nordland blir stadig flere eldre, samtidig som vi stadig blir færre, sa Ward Handeland.
I løpet av de siste fem årene har det flyttet 984 personer inn til Hemnes kommune, mens det i samme tidsperiode har flyttet 997 personer ut. Dette er tall som omfatter både innenlands flyttere og innvandrere, og det illustrerer at det faktisk er mange som flytter inn også i distriktskommunene i Norge.
Skal distriktene bli sterkere må det drives samfunnsutvikling også der, og da er stedstilhørighet sentralt. Temaer som boligtilbud, arbeid, kultur, fritid, møteplasser og omdømme er viktig å se på i denne sammenheng.
– Et tips til kommunene: Flytt fokus litt fra det å få nye tilflyttere, som mange distriktskommuner er veldig opptatt av, til å ta vare på de som allerede bor der eller nettopp er flyttet dit, sier Ward Handeland. – Det har større effekt, sier hun.
Igangsetter og «kaospilot»
Siste innleder på seminaret var Landskapsarkitekt MNLA Ann Kjersti Johnsen fra Asplan Viak i Tromsø.
– Vi kom hit i går ettermiddag og har rukket en liten tur rundt på stedet, sett litt på bryggekantene og også vært inne i noen av byggene, innledet Johnsen. – Men, det er dere i salen som er ekspertene!
Asplan Viak hadde, i samråd med lokale ressurser med god kjennskap til stedets problemstillinger, utarbeidet en kjøreplan for dagen. Deres rolle gikk primært ut på å sette i gang de gode diskusjonene, og også hjelpe til med å navigere i de diskusjoner som måtte oppstå.
Gruppearbeid og idémyldring
Etter en god time med innledere og gjennomgang av befaringer gjort i sommerhalvåret, var det så deltagernes tur til å jobbe i grupper. Gruppene ble til dels satt sammen slik at en hadde god spredning i alder, kjønn, interesser og målsetting, og gruppene fikk også jobbe «visuelt» på kart.
Noen av temaene de måtte bryne seg på var omfattende og konkrete: «Hva er de gode plassene og stedene en bør bygge videre på i utviklinga av Hemnesberget?», og «Hvilke drømmer har du for stedet?».
Her var man definitivt ikke ute etter å lande en fasit, men å få så mange idéer og drømmer som mulig ned på papiret. Bra var det da at også de yngste møtedeltagerne var ivrige bidragsytere, og de var ikke redde for å ta ordet i plenum.
Rapport
At det florerte av tanker, drømmer og idéer er det ingen tvil om. Vi nevner kort: Å gjøre Præstengbrygga om til båtmuseum, Lapphella kulturscene og kai i Sandefjæra mellom Svalengbrygga og Falck-berget. Kreativ dekorering av oljetanken på Industrikaia ble foreslått, og et Molo-galleri ble nevnt. Ungdommene på seminaret ønsket seg et sted man kunne samles for øving med band, eller andre ungdomsaktiviteter uten at det skulle koste så mye.
Dette var kun en håndfull av idéene som nå er havnet «i hatten» og tas med videre i prosessen.
Alle innspill, alle skriblerier og skisser på seminaret ble samlet inn, og det vil ende opp i en rapport fra Asplan Viak og NODA. Det blir både spennende og interessant å se hvordan den vil skissere fremtidens Hemnesberget.
