For litt over et år siden hadde Leirskardalen hverken brukbar mobildekning eller internett. I dag kan de nyte godt av både fiber og mobildekning med 4G.
Det å sjekke mobilen for å se om noen har ringt, det å ta en telefon i full fart og det å få telefonisk kontakt med omverden, er med årene blitt en daglig rutine for det «moderne» mennesket. Slik har det ikke vært i Leirskardalen – før nå.
– Det er kjempeflott at vi nå har fått mobildekning, sier en fornøyd Jan Ketil Fjelldal.
– Det gjør alt så mye lettere, og ikke minst er det betryggende å vite at man faktisk kan ringe om noe skulle skje, tilføyer, Fjelldal.
Emilie Fjelldal (11) er ikke mindre fornøyd.
– Jeg har hatt veldig lyst til at det skulle være sånn som i Korgen her også, forteller Emilie.
– Nå kan jeg ringe til venner, og om jeg er borte i besøk hos naboer i dalen for eksempel, kan jeg ring til mamma og pappa og lage avtaler, sier Emilie.
Landbruket
Ekteparet, Merete og Kjell Magne Sandmo, driver både med sau og kyr. I kufjøsen har de melkerobot. Disse anordningene er avhengig av at både data og telefonnett er innen rekkevidde. Her følger de med på blant annet melke og kraftformengde på data.
– Det har vært nokså tungvint å ikke ha mobildekning, sier Kjell Magne.
Det er ikke mer enn godt og vel et år siden Leirskardalen fikk tilgang på fiber.
– Det er en stor fordel at vi nå kan sitte ved dataen og samtidige snakke med en for eksempel servicemann på telefonen om det er behov, sier Kjell Magne.
Bonde Rune Trettbakk forteller også om det store løftet innbyggerne har opplevd etter at det ble både fiber og 4G i Leirskardalen.
– Vi har jo ikke hatt en akseptabel tilgang til nett før, og omtrent ikke hatt dekning. Vi måtte i så fall ha mobilen på en fast plass, og mange opplevde å kunne motta meldinger, men ikke å ringe.
Før det for et år siden ble fibernett måtte innbyggerne ty til tungvinte løsninger blant annet når regninger skulle betales.
– Breibandet var så dårlig at jeg kjørte ned til Korgen for å låne nett ved behov. Jeg har mange titalls timer i bil på sånne ærend.
Også i landbruket går teknologien framover, og bønder er gjerne i disse dager avhengige av nett til for eksempel melkeroboter. Det Trettbakk kanskje verdsetter høyest er muligheten for å tilkalle hjelp hvis man havner i en uheldig situasjon.
– Det kan jo være at ambulansen sliter med å finne fram, og da må man nesten ha mulighet til å ringe de for å beskrive veien. Det er mye utmarksnæring til fjells her, som fort kan havne i en nødssituasjon.
Ettersom det har blitt så vanlig å alltid være «påkoblet», tror Trettbakk det er vanskelig for andre å sette seg inn i hvordan det har vært for leirskarværingene.
– Hvis noen sa de skulle ringe meg opp senere, så skjønte de nok ikke at jeg da måtte sitte inne hele dagen og vente, fordi telefonen måtte stå på den ene plassen hvor det var litt dekning. Jeg har ennå ikke helt skjønt at det er dekning, for jeg tar meg selv i å vente til jeg kommer lenger ned i dalen før jeg ringer noen, slik jeg måtte før. Det er uvant å kunne ha telefonen med seg i lomma rundt om kring her hjemme, avslutter Rune Trettbakk.
Kunsten å improvisere
At innbyggerne i Leirskardalen med årene er blitt flinke til å improvisere og finne smarte løsninger, i møte med hverdagens digitale forventninger og utfordringer, hersker det liten tvil om.
– Under bryllupet vårt i 2014, stoppet melkeroboten, forteller Merete Sandmo. – Dette resulterte i at en nabo som skulle være fjøspasser, fikk med seg flere hjelpesmenn. En måtte da sitte ved dataen, en ved fjøsdøra, en i fôrlageret, mens en stod ute på gårdsplassen og snakket med serviceavdelingen på den mulige ørlille mobildekningsplassen der ute. Slik ble problemet og hjelpen formidlet. Ledd for ledd, frem og tilbake, inn i fjøsen, forklarer Merete, under kveldens fjøsstell.
– Det å få tak i veterinær uten å måtte springe rundt å lete etter deknig, eller stresse rundt for å komme oss til en fasttelefon, betyr enormt mye. Også det å vite at vi er å få tak i er ikke minst godt å vite, sier Kjell Magne.
Hjemme i huset hos Merete og Kjell Magne, har de kun hatt bittelitt dekning i det ene stuevinduet.
Anno 2018
I dagens samfunn, gjøres både leksearbeid og annet på data.
– Minstejenta mi har opp igjennom årene ofte måttet ty til kontoret i fjøsen, for å få nett og være oppdatert på skolearbeid, utenom skoletiden, legger Merete til.
– Det å kunne ta en telefon, til både barn, og familie uten så mye viderverdigheter, er i det hele tatt veldig flott.
– Nå har vi både godt datanett og god mobildekning, og det er vi veldig glad for, avslutter de to fornøyd.
Liv og helse
I 2017, mistet Nina Skreslett mammaen sin. Nina og hennes familie kjente på hvor viktig mobildekningen var når det kom til liv og død.
– Da mamma ble dårlig, og falt om hjemme, viste det seg at hjertestarteren ikke kunne sende informasjon til legene ombord på ambulansehelikopteret på grunn av manglende mobildekning. Legene måtte dermed lese av infoen først etter at de ankom.
– I mammas tilfelle hadde det nok ikke gjort noen forskjell, og helsepersonellets innsats var upåklagelig. Men det belyste virkelig hvor sårbare man er uten mobildekning i slike situasjoner.
– I ettertid har jeg ofte med skrekk og gru tenkt på, hva om den manglende dekningen og muligheten for å alarmere omverden, er avgjørende for at et barn, eller en voksen, som blir syke eller utsatt for en ulykke, lever eller dør, sier Nina.
Nina sendte i den forbindelse et brev til Hemnes kommune, der hun på bakgrunn av dette innstendig ba kommunen måtte ta et krafttak for mobildekning i Leirskardalen og andre steder med fast bosetting.
En levende dal
På ungdomshuset på Jamtjorden i Leirskardalen, syder det det ukentlig av liv. Et møtested for et mangfold av ulike fritidssysler. Også de er glade for at mobildekningen har fått sitt inntog i dalen.
– Over mange år har vi vært vant med å ikke kunne kontakte hverandre på telefon for å gjøre avtaler og gi hverandre beskjeder i forbindelse med arrangement på huset. Mobildekningen er i så måte en revolusjon, som det enda er vanskelig å forstå virkelig er der.
– Vi har vært så vante med å tenke andre løsninger for nå hverandre, sier leder i Leirskar ungdomslag, Hilde Linda Bjørkheim.
Offisiell åpning
I forbindelse med åpningen av 4G mobilnett i Leirskardalen var både Telenor og et knippe innbyggere invitert for å markere at det endelig har blitt mobilnett i Leirskardalen.
Ordfører Christine Trones Klippet en symbolsk snor og holdt velkomsttale, hvor hun pratet om vedtaket gjort i april 2017, og avtalen som ble signert i juni samme året.
– Til Leirskardalen ble det gitt 300.000 og 100.000 ekstra for å få sikret god nok strømtilførsel til mastene, sier Christine Trones, som er både glad og stolt over det de har fått til på vegne av innbyggerne i Leirskardalen.
– Å ha mobildekning har mye å si for menneskene som bor der, både for trivsel og for næringa. Det har også mye å si å kunne føle seg trygg hvis noe skulle skje, nå har man større mulighet for å ringe etter hjelp. Og så er det jo sånn at man gjerne vil være på nett i disse dager.
Selv sjekket hun dekningen hele veien opp til Jamtjorden, og var meget fornøyd over å se at den holdt seg stabil.
Godt samarbeid
Pål-Henrik Lukashaugen som er prosjektleder fra Telenor, kom ens ærend fra Oslo for å delta på markeringen. Lukashaugen syns det var kjekt å samarbeide med Hemnes kommune, og opplevde å møte mange profesjonelle folk. Også han testet signalet, og kjørte dermed opp og ned hele tre ganger og justerte antennen en smule.
– Dette er et typisk eksempel på et samarbeid med en kommune hvor man ønsker dekning i et område hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. I den type områder tilbyr Telenor samarbeidsprosjekter med kommunene. Vi merker ofte at innbyggerne er den største drivkraften i denne typen prosjekter. Det er mange pådrivere. Folk ønsker dekning, og må ha dekning. Og da er det gledelig å stille opp for å markere at god dekning har kommet på plass.
Til og med kaken var pyntet med dekningsstrek til å passe anledningen.
