Da morfaren i vår bestemte seg for å selge båten, så Andreas Drage sitt snitt til å leve ut drømmen om å bli fisker. Et halvt år senere har drømmen i stor grad blitt virkelighet.
Klokken 08.00 en fredags morgen møter Andreas Drage en spent journalist på havna på Hemnesberget. Andreas har alt vært der en stund, for å fyre opp i båten og fylle diesel. Med seg på dagens tur har han også Sigbjørn Lund Wang, en kompis fra Herøy.
– Når drar du ut til vanlig?
– For tre timer siden, sier Andreas med et flir om munnen.
Mye rart i havet
Båten startes opp, og vi kjører mot det første settet med garn. Andreas forteller om hvorfor han ville bli fisker.
– Jeg har i grunnen alltid hatt lyst til å bli fisker. Jeg har i mange år vært med morfar på sjøen, hvor han har lært meg det meste. Og så har jeg drevet med fiske på hobbybasis ellers.
Det første kveitegarnet dras opp, men uten fisk. Det dukker derimot opp en del andre saker og ting i garnene, blant annet en del til en gammel ovn. Den legges til side i båten.
– Tar du alltid med deg søppelet som havner i garnene?
– Stort sett, spesielt hvis det er tauverk. En gang fikk jeg ei gammel fortøyning i garnene, men hvis det er noe skikkelig griseri som kommer opp, tar jeg det ikke med.
Krabber, maneter og diverse bløtdyr dukker også opp underveis.
– Her er noe sjøstjerne-greier, sier Andreas, og hiver fra seg en lyserød bunt med noe ugjenkjennelig. Sigbjørn bekrefter at han aldri har sett noe sånt før.
– Det er mye rart i havet som jeg aldri har sett, konstaterer Andreas.
Båten
Mens turen går videre til neste garn, hvor Andreas håper å få sei, forteller han om båten som han har overtatt etter morfaren, Jan Ragnar Pedersen.
– I april sa morfar at han skulle selge båten. Dagen etter sendte jeg melding om at han ikke måtte selge den, jeg ville nemlig ha den. Så startet jeg et eget holdingselskap, Rognholmen Invest AS, og i sommer ble selskapet Fjord til Fell AS etablert, med bestefar, morfar, pappa, broren min og onkelen min.
Drømmen om å være fisker har visst alltid vært tilstede, men det var i 2016 drømmen for alvor ble satt på prøve.
– Jeg flyttet til Lurøy for å prøve å drive slik som morfaren min dreiv før. Jeg fant ganske snart ut at det ikke var noe for meg, og flyttet tilbake senere samme året. I fjor lånte jeg en liten plastbåt, hvor jeg hadde et torskegarn som jeg dro opp for hånd.
Når Andreas får spørsmål om det er penger å tjene på å drive med fisking alene, er svaret noe kryptisk.
– Det går bra, kan jeg si. Om jeg får godt betalt avhenger av arbeidsinnsats. Jeg er ute stort sett hver dag, også i helgene, men neste uke skal jeg jobbe bare annenhver dag. Dagene går uansett slag i slag, etter jeg har levert fisken i dag, skal jeg på jakt.
Overtro
Andreas forteller at han leverer til mottaket på Herøy tre dager i uka. I dag skal han og Sigbjørn først til Utskarpen for å levere til resturanten «Til Elise».
21-åringen er stort sett alene på fisking, men sier at han liker å ha selskap.
– Jeg blir jo veldig selskapssjuk. Det er en del folk som vil være med i blant, og det er flott så lenge de kan arbeide. Hvis de skal hjelpe meg, men egentlig ikke vet hva de driver med, så blir de bare i veien, sier Andreas.
Det andre garnet har karene større hell med. En del sei dras opp, og etterpå kan Andreas fortelle at morfaren lærte han hvordan han skulle finne ut hvor garnene burde settes.
– Han viste meg at jeg måtte se på terrenget på land for å se hvor det var størst sjanse for å få fisk. Riktig nok fikk vi kveite i garnet dagen etter. Og så er vi jo litt overtroiske, vi fiskere. Hvis det setter seg ei ørn på et fjell, setter vi garnet under det fjellet. Da skal det være god sjans for kveite.
Sigbjørn peker på en liten skjerm i styrhuset.
– Du ser den femtilappen som er klemt mellom der? Den la jeg der for hell og lykke, sier Sigbjørn, og blikkene karene gir hverandre avslører at det er en viss grad av humor i det hele.
Til vanlig fisker Andreas både på Hemnes og i Ranfjorden, men til våren går turen nordover.
– Jeg har en torskekvote jeg må fiske, da skal jeg til Finnmark. Der er det litt større mengder torsk å få enn her.
– Hvor lenge skal du drive med dette?
– Så lenge som mulig. Planen nå er å bli kjent med båten og utstyret, og bli trygg på det jeg gjør. Etter hvert håper jeg på å bli større, sier Andreas Drage før journalisten settes i land.
