Nylig hadde Reinåga Samdrift to dager med klauvskjæring, og nær 80 frittgående melkekyr fikk stelt sine dyrebare føtter.
Jammen er det mange ting en melkebonde skal passe på, deriblant dyrenes klauver! Det kan nemlig utvikles mange slags klauvlidelser som kan være plagsomme: Hornforråtnelse, korketrekkerklauver, såleknusing, halthet, forfangenhet, byller, nekroser, klauvspalteflegmone, dermatitt, blødninger og belastningsskader for å nevne noen. Heldigvis finnes det en proff på dette noe sære, men viktige området.
Proff klauvskjærer
Nils Arne Holgersen fra Røssvoll er titt og ofte i Hemnes på klauvskjæring. Denne gang er han hos Reinåga Samdrift.
– Vi leier inn klauvskjærer minst tre ganger i året. To ganger i året skal samtlige kyr klauvskjæres. Men så har vi noen kyr som har ulike plager, og de trenger litt ekstra finpuss. Derfor kommer han hit også en tredje gang. Vi har brukt Nils Arne i mange år. De færreste bønder gjør klauvskjæringa selv lenger, forteller Turid Kyllingmo.
Hun har drevet gård i mange år, og sammen med samboer Svein Joar Hartz og sønnen Andreas blir det mange timer i fjøset.
– Svein Joar overtok gården fra sin onkel Magne Jakobsen, så han Magne er bare «dreng» nå. Det er så kjekt med mange hender. Det er alltid mye å gjøre på en gård, og tilsammen har vi ca. 200 dyr med smått og stort. Reinåga Samdrift er en samdriftsgård med åtte eiere. Det går veldig bra, og det gjør at vi alle kan få fridager innimellom. Mange av oss har også jobber utenom gårdsdrifta. Nå når det er klauvskjæring i fjøset, så velger mange av oss å være tilstede, forteller Turid Kyllingmo.
Mens praten går så skjæres det klauver. Stadig hentes det nye kyr som leies inn i den mobile klauvskjærerbåsen. Noen kyr er motvillige, og legger seg litt bakpå. Sterke mannfolk drar og sammen får de kyrne godt på plass. Kua får magebelte på seg i båsen, slik at den blir hengende i det brede beltet etterhvert som føttene løftes opp etter tur for å få skjært klauvene.
– Jeg bruker en klippemaskin, og stusser juret på alle kyrne også, da blir det lettere å vaske juret og spenene skikkelig rene før melking. Og det er jo så lettvint å stusse juret når kyrne likevel står fastreimet og står så lett tilgjengelige, forklarer Turid.
Dette er noe de passer på å gjøre samtidig med klauvskjæringa.
– Vi har også rutine på å klippe kurompa også. Alt i alt legger vi vekt på at kyrne skal være stelt, det sikrer helsa til kyrne og gir oss renere melk. Økt trivsel for både bonde og ku er også en bonus, sier hun.
Heises opp
Klauvskjærerbåsen er ikke bare en mobil bås, men også en heis. Golvet i båsen, med kua stående oppå, heises godt opp i været. Slik kan Nils Arne Holgersen utføre klauvskjæringa i riktig arbeidsstilling.
– Jeg bruker en datamaskin hvor hver ku legges inn med sitt ID-nummer. Da kommer tidligere historikk opp, nærmest som en pasientjournal. Der kan jeg se hva som ble gjort av funn forrige gang, og jeg legger inn ny informasjon, og om noe eventuelt skal følges opp til neste gang. I programmet ligger alle diagnoser som kan oppstå i forbindelse med klauver, forteller Holgersen, som siden først på 90-tallet har reist rundt på hele Nord-Helgeland og hjulpet bønder med klauvskjæring.
Utradisjonelle kunavn
Kyr blir merket i panna når de får klauvene skjært. Umerkede kyr står for tur. Bøndene lurer på om det nå er ho «Elektra» som er på tur i den mobile båsen? Avisa Hemnes får dermed informasjon om en noe spesiell navnetradisjon i samdrifta på Reinåmoen:
– Vi har så mange dyr, og tradisjonelle kunavn ble fort oppbrukt. Vi bestemte oss derfor å bruke navn som sier noe om det som skjer i eller utenfor fjøset den dagen de kommer til. En kalv kom til da strømmen ble borte, og det ble denne, ho Elektra. Ei ku heter Gloheitæ. Det var veldig varmt den dagen ho kom til. Vi har hatt ho Widerøe, da var det et fly som passerte over fjøset da ho kom til, forteller Nils Reinåmo og Turid Kyllingmo, og spekulerer sammen om de ulike navnene de har.
– Tja, vi har jo ho Rosasi, ho Bøttæ, ho Kompræssæ, ho Døræ, og ho Tora fordi det var torden og lyn den dagen hun kom til. Ja, vi har også en okse som heter Aleksander. Han ble oppkalt etter den polske dyrlegen som tok imot han, forteller disse oppfinnsomme bøndene. Også bonden John Martin Gylseth får kjørt seg i fjøset. Han drar flere kyr på plass.
– Vi kjøpte gården her på Reinåmoen for noen år siden og har etablert Stall Reinåmo i tillegg til vår andel i samdriftsfjøset. Totalt sett blir det jo en del gårdsarbeid på meg, i tillegg til deltidsjobben jeg har på røntgenavdelingen på sykehuset på Mo. Alle mine kollegaer på sykehuset er forresten oppkalt her. Både kukalver og okskalver på Reinåmoen har fått navn derfra, ler John Martin Gylseth.
Liten odelsgutt
Lille Andreas kommer med skolebussen og hopper av ved samdriftsfjøset. Han vet godt at nå foregår det noe ekstra i fjøsen og er veldig ivrig på å få være med der det skjer. Han klør kyrne slik at de roer seg når de er kommet inn i klauvskjærerbåsen.
– Det er artig å være med i fjøset. Jeg har ei ku som er mi. Og så har jeg noen rundballer som er mine. Og det er kjempeartig å kjøre traktor og kjøre rundballer! Andreas er allerede en velbefaren liten bonde og har oversikt over mye av det som skjer i samdriftsfjøset.
Samspill
Nils Reinåmo kjøpte gården sin av Roy Hugo Krokmo for noen år siden, og han har dermed sin eierandel i sameiet. Han forteller om det som gjøres:
– Klauvskjæring er et veldig viktig arbeid for dyrevelferden, og også for produksjonen av melk. Om klauvene ikke blir skåret får kyrne vondt i føttene, de får feilbelastninger, og de blir liggende i båsen pga smerter.
Han forteller at om de bare blir liggende så går det ganske raskt nedover med trivsel og livskvalitet, og produksjonen av melk går også ned.
– Klauvskjæring er dermed bare en av mange små brikker i et samspill på en gård som tilsammen er viktig for at dyrene skal ha det bra, avslutter Nils, og fortsetter å klø og stryke melkekyrne som denne dagen får sin obligatoriske «pedi-kyr».
