Det er fire år siden sist gang det ble gjennomført brukerundersøkelse i omsorgstjenestene i Hemnes, og årets resultat viser en liten nedgang. Enhetsleder Kari Brendås Lillebjerka er tilfreds med årets resultat, selv om det er en vei å gå for å bli enda bedre.
Også i år bruker Hemnes KS sin brukerundersøkelse, og det er sykehjem, hjemmetjenester og utviklingshemmede som deltar i undersøkelsen som normalt sett foregår annethvert år. Både brukere og pårørende har svart, og i rapporten og tabellene som man kan finne på kommunens hjemmeside, kan man se at resultatene er litt dårligere enn for fire år siden. Undersøkelsen er bygd opp med mange spørsmål, der det kan krysses av fra én til seks, eller «vet ikke».
Enhetsleder for omsorgstjenesten, Kari Brendås Lillebjerka, synes ikke at resultatene er bekymringsverdig, men påpeker at det er forbedringspotensial.
– Det har skjedd mange endringer fra 2014, og tjenestenivået er tatt noe ned. Vi håper og tror at brukerne ikke merker alt for mye til det, men det er klart at det kan merkes på enkelte områder. Kommunen er for eksempel strengere på tilsynsbesøk. Det skal være en faglig grunn til at en hjemmeboende får vedtak på tilsyn. Og det skal noen ha hvis det vurderes som den riktige tjenesten, men ikke i den grad som tidligere.
For dårlig
Utviklingshemmede er ikke tatt med i rapporten, da det var for få svarende, og ble derfor vanskelig å sikre anonymitet. Lillebjerka er ikke fornøyd med denne undersøkelsens oppbygging når det gjelder denne målgruppen.
– Undersøkelsen er rett og slett ikke egnet for disse brukerne. Vi skal henvende oss til KS og til andre kommuner, og høre om de kanskje har et bedre alternativ.
Det viser seg også at pårørende generelt sett er mer misfornøyd enn brukerne selv, noe som visst nok er vanlig.
– Det er vanskelig å si hva det skyldes. Kanskje har det med forskjellige forventninger å gjøre. Pårørende ønsker selvfølgelig at mor og far skal ha det best mulig, og deres forventninger vil være preget av det.
Hjemmetjenesten har også i år utmerket seg med høyest resultat, mens det laveste resultatet finner vi der pårørende til brukerne på sykehjemmet i Korgen har svart. Vi kan ut fra tabellen lese at det største problemområdet er informasjon, samt brukermedvirkning hos både hjemmetjenesten og sykehjemmene.
–Det er vanskelig å si hvorfor vi alltid har slitt med det. Vi har forbedret oss en god del på det området fra den første undersøkelsen i 2004, da var skåren helt nede i 3,1 på informasjon, i 2018 er det laveste 4,0 og det beste 5,0. Det er altså fortsatt en vei å gå. Vi skal ikke si oss gode nok, og vi må aldri slutte å jobbe for at tjenestene skal bli bedre.
For hjemmetjenestene skårer Korgen høyere enn Hemnesberget, mens det er motsatt for institusjon, bemannede boliger og pårørende, der skårer Hemnesberget høyest. Lillebjerka har ikke et klart svar på hvorfor det er slik.
– Det har vekslet gjennom årene hvem som har best resultat, og det samlede snittet viser at vi ligger bedre an enn snittet til Nord-Norge og bedre enn landsgjennomsnittet samlet sett.
Medisinrobot
Lillebjerka påpeker at de eldre i dag er bevisste på egne rettigheter.
– Vi beveger oss mot en tid hvor digitalisering og teknologi gjør at innbyggerne kan være mer selvstendige og uavhengige, og bo lenger i eget hjem. Flere og flere eldre er på «nett», de har smarttelefon og er etter hvert mer vant til slike løsninger. Nå er det bare om å gjøre at vi i kommunene klarer å følge på. Hjemmeboende vil til eksempel kunne få muligheten til å måle blodtrykket sitt hjemme, hvor resultatet sendes via et nettbrett og over til lege. På denne måten slipper de å vente på hjemmesykepleien, eller kjøre til legekontoret, og får være mer selvstendige. Denne løsningen vil nok komme hit etter hvert, i likhet med medisinrobot som deler ut medisin og sier fra at du må ta den, sier Kari Brendås Lillebjerka.
