Tall fra statsbudsjettet viser at politikerne i Hemnes kan gå på en ny millionsmell.
Regjeringen oppgir i budsjettkommentarene at kommunesektoren får en realvekst i sine frie inntekter på 2,6 mrd. kroner. Realvekst betyr en økning ut over forventet prisstigning.
Administrasjonen i Hemnes kommune har gravd seg inn i tallene for å se hva budsjettet betyr lokalt. Det vil ikke være noen automatikk i at årets tall økes prosentvis i samme takt som bruttotallene for alle kommuner. Det er mange faktorer som påvirker tallene, og befolkningsendringer, endringer i antall elever i skolene eller barnehager eller omsorgssentre er faktorer som spiller inn.
Den anslåtte pris- og lønnsveksten i budsjettet er satt til 2,8 prosent. Samtidig viser en oversikt at de frie inntektene til Hemnes kommune bare øker med 2,3 prosent. Dermed ender Hemnes opp med nesten 1,4 millioner i minus.
Dette er allikevel høyere enn tallene som er lagt inn i kommunens eget budsjettarbeid, slik sett får politikerne 2,1 millioner ekstra å rutte med. Selv om de frie inntektene beregnes ut fra innbyggertall og alderssammensetning står det politikerne forholdsvis fritt hvordan pengene disponeres så lenge de lovpålagte oppgavene løses. Dette betyr at politikerne kan «ta» penger som kommunen for eksempel mottar på grunn av antall eldre og benytte disse til skole eller vei istedenfor.
Prognosen viser at Hemnes kommune vil motta 293,2 millioner i frie inntekter fra staten i 2019, fordelt på skatt og rammetilskudd. «Kraftinntekter» er ikke med i disse tallene, heller ikke eiendomsskatt. Som stor vannkraftkommune utgjør dette betydelige inntekter for Hemnes. Budsjettet har enkelte tall som vil påvirke også disse inntektene, og i negativ retning.
Grunnrenteskattesatsen økes fra 35,7 til 37 prosent. Dette er en «ekstra» skatt som er pålagt vannkraftprodusenter, og den har ifølge Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, LVK, økt jevnt og trutt fra 27 prosent og opp til dagens nivå. Det spesielle med denne skatten er at kraftprodusentene får trekke denne skatten av ved beregningen av eiendomsskattegrunnlaget. På landsbasis skal dette utgjøre 305 millioner i økt skatteinngang for staten. Samtidig reduseres skattesatsen på alminnelig inntekt slik at nettoeffekten for kraftbransjen skal være null. Hemnes kommune har beregnet at denne endringen vil medføre reduserte inntekter på mellom 1,5 og 2 millioner kroner. Det hersker imidlertid en del usikkerhet rundt disse tallene ettersom det er kompliserte modeller med mange faktorer.
Kommunen vil om få uker få en utskrift over hvilke kraftinntekter de kan forvente å motta i 2019, først da vet man med sikkerhet hvilke tall som kan legges til grunn i det kommunale budsjettet.
I forslaget til statsbudsjett foreslås det at eiendomsskatt på boliger ikke skal overskride 5 promille. Det foreslås også en utfasing av eiendomsskatt på verker og bruk. Ingen av disse forholdene påvirker inntektene til Hemnes kommune ettersom det ikke er eiendomsskatt på boliger, og ingen av de anlegg som gir eiendomsskatt er klassifisert som verker og bruk.
Utviklingen av lånerente og kraftpris er i dag de viktigste faktorene for framtidig handlingsrom i Hemnes. Økonomisjef Harald Mårnes i Hemnes kommune forteller at en økt kraftpris fører til høyere utgifter nå, men gir også høyere inntekter i framtiden.
– Mye av inntektene baserer seg på kraftprisens snitt de siste fem år, men med to års forsinkelse.
Dermed kan politikerne se fram til mer penger i framtiden, om de ikke forsvinner som følge av regelendringer eller nye kostnadsfelt.
