Magnus Jackson Krogh tok med seg «Samtalen» til samfunnshuset i Korgen for å snakke om det som gjør vondt.
Jackson Krogh forteller om en utfordrende oppvekst med ADHD. Han blir misforstått og misbrukt, både verbalt og fysisk. Han søker oppmerksomhet. All slags oppmerksomhet, både på godt å vondt. Da er det kanskje ikke så rart at jakten på kjendislivet har ført han hit han står i dag.
Kjendisjakten
Men hvem er Magnus Jackson Krogh? Heter han Jackson? Et enkelt googlesøk forteller at han har vært med i blant annet VGs nettserie «Oljebarna», «Dagens Mann» på TV3, og «Typisk deg» med Petter Schjerven. Alle klippene man finner forteller historien om det samme jaget mot rampelyset.
I det samme googlesøket blir man videresendt til Kroghs eget nettsted. Her ligger videoer av hvordan hverdagen med ADHD kan se ut. Han har også en nettbutikk med alle bøkene han har skrevet. Ja, for han skriver bøker også. Både for store og små. Ved et tastetrykk kan man enkelt booke han til å komme med sitt show.
Det er liten tvil om at denne mannen jobber mye og har mange jern i ilden. Men et googlesøk sier lite om hvem man egentlig er, men jeg har en anelse om at Magnus Jackson Krogh ønsker å fortelle meg litt mer enn det jeg allerede vet.
Michael Jacksons «Billie Jean» durer i høyttalerne. Røykmaskin og lilla lys er det som møter meg når jeg kommer inn i storsalen på samfunnshuset. På kjøkkenet står mødre og smører 200 baguetter til elevene som skal komme på show. Ungdomsskoleelevene fra Bleikvassli, Korgen og Hemnesberget er blitt invitert til å høre på «Samtalen».
Krogh danser rundt i rommet. Snakker med arrangørene i Mental Helse Hemnes. Alt skal være spikret før showet starter. Han virker profesjonell. Dette har han gjort hundre ganger før.
Oppvekst preget av annerledeshet
Jeg introduserer meg. Krogh er 162 cm på sokkelesten og har et smil som, hadde det ikke vært for ørene, ville gått hele veien rundt.
– Hei, Camilla! Skal vi sette oss kanskje?
Han er imøtekommende, uredd og med glimt i øyet.
– Er det så lite som skjer i Korgen at du måtte komme hit?, ler han.
Jackson Krogh forteller uten å nøle om sin oppvekst.
– Når man vokser opp i et lite fiskevær i Finnmark som nekter å snakke om det som er vanskelig, gjør det noe med en.
Han maler et bilde av en barndom som var preget av rampestreker og en diagnose som ingen forsto eller kunne noe om.
– Jeg ble «jævelungen». Det er et ord jeg er temmelig lei av, men likevel er det et ord som folk forstår.
Magnus fikk diagnosen ADHD da han var 12 år. Men moren hans hadde mistanker om noe lenge før det.
– Hun sa hun hadde mistanker om at noe var «så alt for rett». Hun så alltid det positive i det.
Det var ikke på hjemmebane at ting var vanskeligst for Krogh. Magnus gir mamma Jackson mye av æren for hvor han har kommet i dag.
– Uten henne hadde ingenting av dette vært mulig.
Sammen med søsknene sine hadde Magnus det veldig bra. De lagde Michael Jackson-show i stua, danset og sang. Pappa Jackson er musiker og dikter. En skikkelig kunstnersjel, i følge Magnus, som introduserte barna for deres Michael Jackson-interesse.
– Jeg hørte «Billie Jean» lenge før jeg hørte «Hjulene på bussen», ler Magnus.
Magnus Krogh, som han opprinnelig heter. Tok til seg Jackson-navnet da pop-ikonet døde.
– Det var bare noe jeg måtte gjøre for å få en slags «closure», sier han.
ADHD i praksis
Magnus innrømmer at drømmene hans alltid var utenfor Kjøllefjord. Han kunne ikke slå seg til ro med jobb på Samvirkelaget eller på Joker. Mye av dette kommer også frem i showet. I showet forteller han om en gutt som var den fødte entertainer. En gutt som stjal overskriftene på VG fra selveste Jahn Teigen. Teigen som skulle til bygda for å lage stas rundt et arrangement, ble til «Magnus ga folket et show de sent vil glemme».
– Jeg er ingen foredragsholder, sier Magnus til publikum.
På mange måter har han rett. «Samtalen» er ikke et foredrag, men rett og slett en samtale. Med seg på laget har han Hilde Kragebøl, som til daglig er psykiatrisk sykepleier. I denne sammenhengen fungerer hun som en slags programleder som driver Magnus sin historie fremover. Hun stiller han spørsmål og geleider han godt inn igjen når digresjonene blir for store. Hun får også gjennomgå litt av Magnus som erter henne og gir henne litt tyn. Men hun takler det godt og sammen har de en overraskende god kjemi.
Kragebøl ber Krogh lese et utdrag fra boken sin der han forteller et glimt om hvordan en skoledag kunne være for en gutt som han.
– En klassekamerat utfordret meg til å legge meg i flygelet før musikklæreren kom. Visst faen kunne jeg klare det.
Magnus skildrer en hendelse som vitner om skolekompiser som ønsker å utnytte hans impulsivitet for egen underholdning. Ved en senere anledning utfordrer de han til å bryte seg inn i en bil for å se hva som er av spennende ting der.
– Jeg var venneløs og gjorde alt for oppmerksomhet. Jeg kunne finne på å følge etter guttene i klassen hjem i håp om å få bli med inn en dag. Jeg var en klegg, og til slutt ga dem opp å vifte meg bort.
Krogh er veldig klar på at ADHD ikke er en unnskyldning for dårlig oppførsel.
– Jeg skrev en liste med positive og negative sider med meg selv. De negative sidene er bare meg, ikke diagnosen min. Men mye av det positive er det. Jeg er smart og jobber hardt og mye. Det er diagnosen min.
Jakten blir til noe mer
Mye godt har kommet ut av jakten på kjendislivet, men ikke bare gode ting har fulgt hans ønske om å bli gjenkjent på gata. Magnus gikk på et hundretalls auditioner for filmer og serier. Han ville bli skuespiller, men ingen ville ha ham.
På scenen forteller Krogh om hvordan han i ungdomsårene løy til folk rundt seg om at han skulle være med i Hotell Cæsar. Det skulle han ikke. Og løgnene bare ballet på seg. Til slutt ble det så ille at han rett og slett måtte dra ned til Oslo for å gå på audition. Men ingen var interessert. Han jobbet 12-timersskift på en restaurant, og på natten leste han manus til tv-serier. Det førte til store psykiske og fysiske problemer. Spiseforstyrrelser, underernæring og selvmordstanker. Alt kaoset og tankene inne i hodet hadde samlet seg opp. Regelen fra Kjøllefjord var klar. Man skulle ikke snakke om ting som var vondt. Etterhvert kom redningen. Han måtte til lege etter å ha besvimt på jobb. Der fikk han hjelp til å forstå at han måtte være ærlig med seg selv. Han måtte være åpen, og etterhvert begynte han å snakke om hvordan han hadde det. Og ting ble lettere.
– Jeg snakket meg frisk. Kosthold, søvn og åpenhet er den beste medisinen.
I søken etter at noe skulle oppdage han, tok han saken i egne hender. Han laget en blogg og begynte å produsere humoristiske videoer av hvordan en hverdag med ADHD kunne være. Folk kjente seg igjen, og følgerskaren ble større.
– Jeg skrev en bok om temaet. Jeg omtalte boken som medisin, ikke bare for folk med ADHD med for alle. Boken slo virkelig an. Og det ene førte til det andre.
Og nå sitter han her på Korgen samfunnshus og har lagt bak seg mer enn 500 show rundt om i landet.
Gir og tar
Magnus innrømmer at han tar opp temaer som er vanskelig å snakke om, men at det er en grunn til at det er vanskelig. Og det er nettopp derfor man må snakke om det.
– Jeg gråter ofte når jeg snakker om dette med publikum. Det gjør vondt, men det skal være ekte.
Han forteller at «Samtalen» har gjort mye godt for hans egen psykiske helse.
– I voksen alder har jeg skjønt at min oppvekst har gjort mye for meg. Den har ødelagt mitt selvbilde, og den har også tatt fra meg ting som kunne vært fine. Men hver gang jeg møter ungdommer eller andre som kan fortelle meg at min historie har gjort en forskjell for dem, så tenker jeg at det er verdt det. Historien min har en verdi. De gir og jeg tar. Jeg gir og de tar. Sånn drives historien fremover.
Nødvendig kaos
Showet «Samtalen» er litt kaotisk. Det gjenspeiler nok ganske bra Magnus som person med den diagnosen han har. Det er mange historier som skal frem, og Magnus ønsker å få frem mye. Han ønsker å fortelle og være åpen, og det er kjernen i dette showet. Samtidig er historien hans viktig. Han er ærlig på at skolen var et helvete, men et nødvendig helvete. Han fullførte skolen og tok utdanning. Han ble kokk. Han forteller ungdommene som hører på at skole er viktig. Han banner og gjør narr av seg selv, dette gjør han veldig bevisst for å fange publikums oppmerksomhet. Han bruker humor på en smart måte. Alvoret blir litt mindre farlig å snakke om når man kan tulle litt med det. Men humoren går kun utover han selv og ingen andre. Eller, kanskje Hilde Kragebøl, men hun takler det fint.
Tar fremtiden i egne hender
«Samtalen» er ferdig nå til jul, men jobben slutter ikke for Krogh. Til nyåret kommer det et nytt show som er en videreutvikling av «Samtalen», samt et stand-up-show.
– ADHD’en er pådriveren for dette. Uten diagnosen ville ikke noen av bøkene, showene eller alt jeg gjør ha vært mulig.
Det virker som om Magnus Jackson Krogh har funnet sin plass i livet. Selv om han ikke er A-kjendis, så har han oppnådd mye, og kanskje vil det veie mer enn å stå på rød løper utenfor Colosseum.
Reportasjen er skrevet i forbindelse med «Samtalen» som ble holdt for ungdomsskoleelevene i Hemnes. Hovedshowet er lørdag ettermiddag kl. 17.00.
