Konsulentselskapet Sødermann AS har utført en jobb for Hemnes kommune. Resultatet ble milliongevinst for både selskapet og kommunen, men ikke uten støy.
Det er dagen etter kommunevalget i 2015. En avtale om et oppdrag mellom Sødermann AS og Hemnes kommune blir signert. Avtalen ser nesten for god ut til å være sann, konsulentene skal jobbe gratis om det ikke oppnås en økonomisk gevinst for kommunen. Om det blir gevinst skal konsulentene ha en fjerdedel i honorar, en såkalt «no cure, no pay»-avtale ? ingen effekt, ingen betaling.
Selskapet ble startet av Petter Sødermann, utdannet vernepleier og tidligere leder i helse- og sosialsektoren i Eid kommune. Som kommunal leder fikk også han utfordringer med å kutte i kostnader. Han fant en annen tilnærming, ved å øke kommunens inntekter ble de i stand til å levere økt kvalitet.
Ikke i Tolga
Sødermann AS har de siste ukene opplevd at et kritisk søkelys har blitt rettet mot bedriften. VGs avdekking av den såkalte Tolgasaken der tre brødre ble klassifisert som psykisk utviklingshemmede og deretter umyndiggjort har skapt debatt, spesielt fordi det kan se ut som motivet for denne klassifiseringen hadde et økonomisk motiv. I Tolga var det kommunens kontrollutvalg som påpekte at antall psykisk utviklingshemmede i kommunen var lavere enn forventet, og det kom også fram at dette påvirket offentlige tilskudd. Sødermann AS har ikke hatt oppdrag for Tolga, men ble trukket inn i saken gjennom VGs oppslag om et tilbud de hadde sendt til Oslo kommune samt oppdrag selskapet har hatt og har for mange av landets kommuner.
– Tilbudet til Oslo var mitt aller første forsøk på å få kontakt med en kunde, forklarer Petter Sødermann.
Det er liten tvil om at han skulle vært akkurat dette tilbudet foruten. Han klar på at det ikke er fokus på penger og inntekter som opptar oppdragsgivere til konsulentselskapet, men hvilket tilbud en svak og lite ivaretatt brukergrupper får.
– Det er rådmenn som har tatt meg i hånda og takket meg for at vi har visst dem grupper og individer som ikke har fått bistand, de tar meg ikke i hånda og takker for penger.
Færre registrerte
I Hemnes førte Sødermanns jobb til at kommunen fikk økte tilskudd med ca. fem millioner årlig. Dette var ikke en følge av at flere ble klassifisert som psykisk utviklingshemmede, antallet har faktisk gått noe ned i Hemnes i perioden Sødermann AS har hatt oppdrag.
– Diagnoser er noe som stilles av fagpersonell. Det er Verdens helseorganisasjon, WHO, som lager definisjonene, det er ikke noe vi finner på. Antall ressurskrevende brukere i Norge skulle ifølge nøkkeltall vært ca. 26.000, det er klassifisert 10.000. Noen av de som «mangler» får nok bistand i sine kommuner, men mange faller utenfor, forklarer han.
Antall personer i Norge som er klassifisert som psykisk utviklingshemmede var ifølge Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NOFU, 21.000 i 2010. Om normtall følges burde tallet vært drøyt 100.000.
Sødermann er ikke så opptatt av diagnosene, men av menneskene.
– Vi ser mennesket istedenfor diagnosen. Behovet de har er interessant, ikke årsaken til behovet. En diagnose kan være viktig for å få riktig medisin, men det viktigste er at de kan leve i samfunnet, ikke å ha en diagnose.
Store avvik
I en rapport fra Helsetilsynet i 2016, «Det gjelder livet», kommer det fram at av 57 kontrollerte kommuner var det kun 12 som ga de lovpålagte tilbudene til denne gruppen med ressurssvake mennesker.
– En av ti innsatte i norske fengsler har diagnosen psykisk utviklingshemmede, men bare en av tre hadde diagnosen før de møtte rettssystemet. Vi vet at de dukker opp i fengsel eller at de blir «oppdaget» ved omsorgsovertakelser av barna deres. Hvorfor skal vi påføre dem dette verdighetstapet når vi kunne hjulpet dem på mye tidligere tidspunkt? spør Petter Sødermann.
– Utfordringen er ofte om kommunen i det hele tatt vet om alle som har diagnosen, og gi disse de tilbudene de har rettmessig krav på.
Kommunalminister Monica Mæland (H) har vært svært kritisk til Sødermann AS? virksomhet og har uttalt til VG at kommunene har nødvendig kompetanse og at regelverket er enkelt, derfor var honorarene til konsulentene bortkastet.
– Da vi møtte ministeren forklarte vi at det er ganske enkelt å rapportere, men du må vite hva og når. All informasjon som skal rapporteres er allerede innrapportert på andre steder, staten har egentlig allerede denne informasjonen. Når bare 12 av 57 kommuner har orden på tingene er det vanskelig å forstå at kommunene ikke trenger hjelp.
– Hva er det som gjør at kommunene ikke greier å holde en oversikt over de som trenger støtte?
– Det kan være mennesker som får hjelp fra ulike sektorer eller enheter, NAV, psykiatrien og lignende. Det kan være taushetsplikt som blir et hinder eller datasystemer som ikke prater med hverandre.
Å klassifisere psykisk utviklingshemmede har ifølge Sødermann ikke vært et tema i det hele tatt i Hemnes, men det er i kommuner der dette tilsynelatende har vært en av oppgaven at medias kritikk har vært sterk.
– Når vi forsøker å finne brukere som ikke får de tjenester de har krav på kan konsekvensen bli at kommunene får nye psykisk utviklingshemmede, men oppgaven vi løste var å tette hull i rutinene. Ofte er dette kommuner som har fått et pålegg fra fylkesmannen etter en kontroll.
Overraskelse i Hemnes
Han forklarer at oppgaven i Hemnes har vært å se på hvordan man løser og rapporterer brukere som krever store tjenestetilbud.
– Vi fant mye mer enn forventet ut fra kommunens størrelse. Vi avdekker hva kommunen yter til sine brukere, det dreier seg for eksempel om tidlig demente, trafikkskadde, personer med KOLS og psykisk utviklingshemmede. Staten gir refusjon for brukere som krever et stort tjenestetilbud.
– Dere ga kommunen to tilbud, enten «no cure, no pay» eller et tilbud med en fastpris på ca. 300.000. Dere endte opp med et honorar på det mangedobbelte, fikk dere veldig høy timebetaling med den valgte modellen?
– Vi ble overrasket over arbeidsmengden, det ble mye mer enn forventet. Vi ville fått en svært lav timepris om vårt fastpristilbud hadde blitt valgt. Vi har både tjent og tapt penger på «no cure, no pay», men denne prismodellen har vi nå avviklet, vi tar kritikken fra ministeren på alvor.
– Hva har Hemnes fått for pengene foruten økte statlige tilskudd?
– Vi overfører kompetanse, den er nå på plass i Hemnes både for dagens brukere og framtidige brukere.
Nye oppdrag i Hemnes
Konsulentselskapet gjennomfører nå et nytt prosjekt i Hemnes, denne gangen er prisen avtalt på forhånd og er en del av jobben med å digitalisere drift og tjenester.
– Størstedelen av vår virksomhet dreier seg om å bygge IT-systemer og ulike måter å digitalisere og forbedre prosesser rundt dette temaet. Her lager vi verktøy som deles av flere kommuner der de kan utnytte hverandres kompetanse og kopiere gode løsninger. I Hemnes er det et flott prosjekt med salatbar i kantina som drives som arbeidstrening. Det gir viktig hjelp til brukere som kanskje kommer seg ut i arbeidslivet etter dette, kommunen har hentet inn tilskudd for å drive dette, slike ting kan andre kopiere om de har tilgang til «oppskriften».
Han snakker varmt om å dele kunnskap, og skape bedre tjenester.
– Staten gir ulike pålegg som sendes ned til alle landets kommuner. Der må hver kommune finne sin løsning, med litt hjelp kan gode løsninger deles. Om en Coopbutikk flytter om på noen reoler og opplever at salget øker med 10 prosent vil hele landet få vite om det og kopiere det i løpet av kort tid. Hvorfor skal det ikke være likedan i kommune-Norge? spør han retorisk.
Jobben selskapet utfører for Hemnes denne gangen har en ramme på 225.000 kroner fordelt over to år.
Hever lokal kompetanse
– Dette er summen de betaler, men det koster selvsagt mer fordi de bruker ansatte. De får kompetanse som de deretter kan benytte hvert eneste år. De ansatte har sine problemer og behov, og vi oppdager nye ting i ulike kommuner. Vår oppgave er å forsøke å løse dette på en god måte, vi tilfører løsninger fra de forskjellige kommuner og gjør alt tilgjengelig, forklarer Peter Sødermann.
Sødermann skryter av organisasjonen i Hemnes kommune.
– Jeg opplever at Hemnes har blitt mye mer profesjonell gjennom de to årene vi har jobbet her. Det er en framoverlent kommune som våger å prøve nye ting og som tenker nytt, avslutter Peter Sødermann fra konsulentselskapet Sødermann AS.
