Vann er en av de viktigste ressurser vi har. I Hemnes er nær 100 prosent av dem ivaretatt av storsamfunnet, nå vil lokalsamfunnet ha litt tilbake.
– Dette var et fantastisk vassdrag for fiske, om vi bare kan få litt vann tilbake igjen kan det bli veldig bra igjen! Terje Ånonli fra Bjerka Bygdefeskarlag står ved Kjennsvatnet og prater varmt for å få tilbake Bleikingbekken.
Før reguleringen havnet denne i Bleikingan og videre til Målvatnet. Nå føres den direkte inn i tunnelen som fører Kjennsvannet til Akersvatnet. Vi kommer tilbake til denne senere, men først må vi presentere sak og tilhørere.
Busstur
Tilhørerne er et busslass med deltakere fra Statkraft, NVE, Hemnes kommune og en rekke andre offentlige etater. I tillegg deltar grunneiere, hytteforeninger og ulike interesseforeninger. Det er befaring i forbindelse med vilkårsrevisjon av Bjerka-Plura.
Mange av de store vannkraftutbyggingene i Norge skjedde på 50- og 60-tallet. Miljøhensyn sto ikke øverst på listen over ting som ble vektlagt, selve utbyggingene ga sårt tiltrengte jobber ute i distriktene og ga kraft til ny industri. Om disse utbyggingene hadde skjedd i dag ville dagens regelverk medført langt strengere krav til utbyggerne, og selv om de store kraftanleggene ble gitt med en evigvarende konsesjon er det åpning for en liten omkamp gjennom vilkårsrevisjon.
Det kan kreves vilkårsrevisjon etter 50 år på gamle anlegg, fra 1992 er reglene endret slik at det kan kreves hvert 30. år. I køen av anlegg som skal gjennom en revisjon er Bjerka-Plura, det omfatter store områder nord for nedfallsområdet for Røssvatnet. Under utbyggingen ble vannet fra Gressvatnet og Kjennsvatnet overført til Akersvatnet og gjennom turbinene i Rana kraftstasjon. Dette vannet havnet tidligere i Målvatnet og deretter i Bjerkaelva. Det vannet som er igjen i Målvatnet ble så overført i tunnel til Bjerka kraftstasjon, i Leirskardalen. En slik regulering fikk utnyttet et størst mulig fall, og dermed flest mulig produserte kilowattimer.
Tilbake ved Kjennsvatnet står bussen fast. Nytt autovern gjør at sjåføren gir opp, og mange av deltakerne fra Hemnes føler seg litt snytt. De ønsket å sette en kraftig pekefinger på lovnader som ble gitt i forbindelse med konsesjonen som ble gitt til Kjensvatn kraftverk. Dette er et nytt prosjekt som ble fullført i 2012 og er dermed ikke en del av vilkårsrevisjonen. Allikevel er saken aktuell, de «miljøsynder» som ble begått på 60-tallet ble i stor grad brukt som argument for å få gjennom konsesjonen, og disse syndene omfattes av revisjonen.
Mange krav
Men før vi kommer dit spoler vi litt tilbake på turen som startet fra Rana kraftverk. Som en del av prosessen med vilkårsrevisjon er at det stilles krav til konsesjonæren, altså Statkraft. Det er mange som har gitt en høringsuttalelse, deretter har Statkraft gitt sitt syn på saken. Under befaringen blir ulike krav forklart, og Statkraft forteller hvorfor de ikke er enig, for slik er det i stor grad.
Representanter fra Statkraft forklarer at de har summert alle kravene og forsøkt å beregne verdien.
– Det er betydelig krav, og for oss vil det bety en redusert produksjon på 500 GWh, forklares det. Om ikke journalisten misforsto er Statkrafts totalproduksjonen fra disse anleggene 2.500 GWh.
Det er mange tall, og de er store. 1 GWh er 1 million kWh. Om vi antar at en enebolig forbruker 20.000 kWh i året utgjør kravene strømmengden som trengs for å forsyne 25.000 eneboliger.
Nordland er det fylket i landet som produserer mest strøm, langt mer enn behovet, og noen av strømmen benyttes til å produsere mer strøm. Første stopp på bussturen var langs E12. Tverrvatnet ligger for lavt for å komme med i Akersvatnet.
Samler vannet
– Vi pumper opp vannet 28 meter opp slik at det til slutt havner i Akervassystemet. Det er høy lønnsomhet med denne pumpingen, vi kan nå utnytte fallet på 520 meter, forklarer kraftverksjef Marianne Fineide.
Stor Akersvatnet besto var før oppdemming tre ulike vatn og har i dag en reguleringshøyde på 43 meter og det største vannmagasinet i dette vannsystemet. Endring av laveste eller høyeste regulerte vannstand er ikke tema under vilkårsrevisjonene. Derimot kan kravene som stilles påvirke hvordan Statkraft kan utnytte disse grenseverdiene.
Det forklares hvor viktig det er for Statkraft å få beholde både vannet og at de ikke påføres nye krav til vannføring.
– Vi leverer systemtjenester og gir stabilitet i strømnettet. Det er Statnett som melder behov, og vi kan kjapt kjøre opp produksjonen på våre anlegg, forklarte produksjonssjef i Region nord i Statkraft, Toril Sommerli.
De fleste krav som er stilt vil ifølge Sommerli utfordre mulighetene Statkraft har til å levere slik i framtiden.
Sentrale tema i kravene de ulike aktørene har stilt er vannstand og vannføring sammen med fiskeforbedrende tiltak. I tørre somre som i år har dette blitt en stor utfordring, og også synliggjort problemer som opprinnelig ikke var med i kravene.
Brutte løfter?
På anleggsveien som går fra E12 og helt til Gressvatnet, ca 45 km, passerer vi Akersvassdammen, ifølge kraftverksjef Fineide det peneste byggverket i Rana. Etter Akersvatnet kjører vi inn i Hemnes, og diskusjonen vi forlot tidligere som egentlig var senere starter opp.
Rune Trettbakk vandrer fram i bussen og griper mikrofonen. Han er leder av Teknisk- og miljøutvalget i Hemnes kommune og er folkevalgt for Senterpartiet. Han er også grunneier og har vært involvert i prosjekt med et småkraftverk i forbindelse med Durmålvatnet.
Dette vatnet havnet aldri i et lokalt småkraftverk i Leirskardalen, vannet ble i forbindelse med utbyggingen av Kjensvatn kraftverk tillatt overført til Gressvatnet gjennom en tunnel. Dermed kan Statkraft produsere kraft med vannet i både Kjensvatn kraftverk og Rana kraftverk.
Det er muligens vrient å følge med, vann tas altså fra Leirskardalen og havner i Rana samtidig som vann fra samme vannsystem tas fra Målvatnet og havner i Leirskardalen. Dette betyr også at EUs vanndirektiv brytes, vann skal nemlig ikke flyttes fra et vassdrag til et annet, vannet skal renne ut på samme sted selv om det passerer kraftturbiner underveis.
Det var allikevel dette vannet Trettbakk var opptatt av, men gamle miljøsynder.
– Vannet i dette området rant tidligere til Bjerka. Det var en sammenhengende vannstreng fra Gressvatnet og til Sørfjorden, denne er borte i dag, sa han med en klar hentydning til at her bør det tas noen grep for å føre litt vann tilbake slik at vannstrengen gjenoppstår, om enn med et svært redusert volum.
Han får støtte fra Erling Solvang, tidligere leder i Naturvernforbundet i Nordland og nå styreleder i Forum for natur og friluftsliv Nordland samt medlem i Rana Venstre: – 98 prosent av vannressursene i Hemnes er regulert til vannkraft. I Norge er vassdragene vår regnskog, når det er vilkårsrevisjon bør man lytte til innspill.
Kunstige Leirelva
Rune Trettbakk trekker igjen fram Kjensvatn kraftverk, og hvordan denne ble solgt inn:
– I konsesjonssøknaden ble det det nevnt 46 ganger at Kunstige Leirelva skulle legges igjen, dette var et viktig argument som gjorde at saken tippet i Statkrafts favør, men ble altså aldri gjennomført, sier en engasjert Trettbakk.
Kunstige Leirelva oppsto etter utbyggingen på 60-tallet, der vannet fra Mørkbekken ble overført i tunnel fra Leirskardalen kom ut av fjellet ca 800 meter før Kjennsvatnet og rant så i et kunstig elveløp ned i vatnet. Etter utbyggingen av Kjensvatn kraftverk er denne tunnelen forlenget og ender nå i Gressvatnet slik at det kan produseres mer kraft av vannet. Dette elveløpet er nå tørrlagt.
Hemnes og Rana kommuner hadde et felles høringsinnspill, og la ned mye ressurser for å oppnå mest mulig for miljøet og naturen i kommunene. Håkon Økland var saksbehandler for Hemnes kommune både i forbindelse med konsesjonen til Kjensvatn kraftverk og vilkårsrevisjonen, og forklarer hva som var deres hovedpunkter.
– Kjennsvatnet har begrenset verdi som magasin, og vi har krevd stabil vannstand, og ikke bare på sommeren. På strekningen mellom Kjennsvatnet og Målvatnet ønsker vi en minstevannføring for å holde vassdraget friskt. Dette kan løses enkelt ved at bekkene får lov til å følge den opprinnelige vannveien, da blir det en sammenhengende vannstreng til Målvatnet, sa Økland.
Dette siste er nettopp det Terje Ånonli ba pent om, å få tilbake en bekk slik at litt av det «gamle» vannet kom tilbake «gammelveien». Ånonli forteller at denne bekken henter vann fra et nedbørsområde på 2,4 kvadratkilometer.
Kraftverksjef Marianne Fineide bekrefter at det ikke krever stor tekniske utfordringer å løse problemet og blir straks utfordret av Ånonli: – Kan vi ikke ordne dette her og nå?
«Koster» 2 GWh
NVEs folk som skal avgi sin rapport om hvilke tiltak de mener er tilrådelig fulgte debatten og noterte ivrig. Kanskje blir det en sammenhengende vannstreng? Fineide regner og tar noen telefoner. Vannet er ikke tapt, istedenfor Rana kraftverk vil det havne i Bjerka kraftverk. Det betyr tapte høydemeter og dermed færre kilowattimer, hun finner ut at det utgjør 1,5-2 GWh i tap, altså opptil 2 millioner kWh.
Store Målvatn mangler altså vann inn, men det mangler også vann ut. En overføringstunnel til Bjerka kraftstasjon tar alt vannet, og kommunen ønsker at det i framtiden skal bli litt vann også i denne vannstrengen. Årets tørre sommer har imidlertid avdekket nye utfordringer, og Økland tok opp også dette problemet:
– Når Store Målvatn blir så nedtappet som nå blir det svært mye erosjon. Det blir nye skikt med sand som vaskes opp og det graves ut et par meter hvert år. Mye av dette går i tunnelen til kraftverket og havner i Leirelva i Leirskardalen. Kommunen ønsker at det utredes en løsning der vannet tas fra overflaten istedenfor fra bunninntak, sa han, og føyde til at han mente Statkraft hadde vist en tilbakelent holdning overfor nettopp dette innspillet.
Med en slik løsning vil trolig slammassene som overføres til Leirelva bli vesentlig redusert.
Rune Trettbakk fortalte at det hadde tatt 20 år fra utbyggingen og før vannet som kommer ut i Leirskardalen ble blankt.
Fisken forsvant
– De siste årene har det vært fint vann, og det har vi merket på fisket i Leirelva. I år er det nedtappet Målvatn og utrasinger som føres over. I år har det ikke vært fisk å få i elva.
Bussturen fortsatte så til andre enden av vannstrengen, Jakobsfossen i Bjerkaelva. I luftlinje 18 km, med buss 100 km. NVEs representanter legger merke til korset som står ute i elva, og blir nysgjerrig.
– Det er for å markere at elva nesten er død, forklarer Terje Ånonli. Han har engasjert seg for å ivareta fiskens vilkår i elva, og forklarer at fisken faktisk trenger vann, hele tiden.
Det blir klart at det kan være utfordrende å skaffe vann til Bjerkaelva, å sikre en minstevannføring fra Store Målvatn er det få som ønsker ettersom det er så nedslammet. En løsning er å hente vann fra bekker som i dag ender i Store Målvatnet og gi disse nytt løp over til Lille Målvatn.
Turen ender opp ved utløpet til Bjerka kraftstasjon ved Finnbakken i Leirskardalen. Her pleier elva å være helt klar oppstrøms utløpet og nedslammet nedenfor. Når bussen stopper er imidlertid elva skitten også oppstrøms. Det viser seg senere at dette skyldes et mindre ras, men poenget forsvant litt når beslutningstakerne var på stedet.
Oppstrøms kraftstasjonen er også lakseførende, eller anadrom sone som det kalles. Her er det imidlertid ingen krav til minstevannføring slik det er nedstrøms kraftstasjonen forklarer Rune Trettbakk. Hemnes kommune har krevd at det skal hentes vann fra Lønna, et lite vatn som ligger drøyt 750 moh.
– Om vi slipper fra Lønna taper vi 6 GWh, forklarer Toril Sommerli og føyer til at dette må gjøres manuelt i et område uten strømforsyning og der snøen ligger store deler av året.
NVEs folk fikk mange innspill, og skal nå gjøre klar sin innstilling før Olje- og energidepartementet skal foreta den endelige avgjørelsen. Trolig vil det ende opp uten klare vinnere, men kanskje litt mer vann som fyller gamle vannveier?
