Vi er kommet «hjem», sa Palle Wagnberg da The Real Thing var i full gang med sin konsert på Jernvaren torsdag 20.9. Et utsagn som naturligvis høstet ekstra stor applaus.
Ikke det at de har vært på Jernvaren før, for det har de ikke, men de har likevel spilt mange godt besøkte konserter på Hemnesberget siden første gang denne hardt swingende souljazzgruppa spilte for hemnesværingene for 25 år siden. – Jeg husker det godt, det var i 1993, sa Wagnberg. – Vi kom over fjorden med ferja og kom inn på det litt sjabby hotellet og lurte på hva dette var for slags plass. Og så ble det smakkfullt hus og kjempestemning på Kroa om kvelden.
Og siden har fansen vært mange og stemningen stor hver gang The Real Thing har kommet hjem til sine egne, enten de har spilt på Kroa, Aulaen, Bluesfabrikken, Hemnes kirke, eller som i går kveld på Jernvaren.
De ulastelig antrukne herrene, med smoking og tversoversløyfe, ga et hundretalls publikummere det de kom for. Musikk av ypperste merke. Både groovy og sugende låter som trengte seg inn i ryggmargen med full uttelling, og smektende ballader med full gåsehudeffekt. Samspillet musikerne i mellom er så presist på de mest halsbrekkende temaene at man knapt fatter at det er levede virkelighet det man sitter ringside og opplever. Det mangler heller ikke på solopartier fra de fire i smoking. Også her er det bare å bøye seg i hatten for virtuositeten.
– Vi tar nå en velfortjent pause – for dere! – sa en blid og svett Palle Wagnberg, – og så blir det litt salg av plater/cd’er.
Det ble ikke litt salg. Det ble mye. Både cd’er og vinylplater fikk føtter å gå på. Platesalget tok helt av. De fire musikerne som trengte en liten pause fra sitt intense spill, fikk i pausen jobbe smokingskjorta nesten av seg med å håndtere signaturskriving, vipsing og kontantsalg av sin nyeste innspilling «Oh no!, not – The Real Thing -again! – På denne skiva finner man flere av bandets nye nummer skrevet av Staffan William Olsson, Dave Edge og Palle Wagnberg. Låter som bandet fikk stor applaus for på konserten. En av låtene som garantert vil bli spilt igjen og igjen er Melancolico. Rett nok er det de mest temposterke låtene som ofte blir mest lagt merke til og bejublet, men jaggu fikk bandet den mest hjertelige applausen etter et par av de inderlige balladene. Velfortjent.
Konserten med The Real Thing var som forventet godt besøkt. Også en del ranværinger hadde dristet seg utover til Jernvaren og «jazzmetropolen» på Helgeland i det mest elendige været hittil i høst. Drittvær stopper selvsagt ikke ekte fans! Jazzklubben over alle jazzklubber her i landet i 2016 fyltes raskt opp lenge før konsertstart, om ikke helt til randen, så i alle fall slik at det vel bare var noen ståplasser igjen bakerst. De heldigste langt frem i lokalet kunne med egne øyne se Palle Wagnbergs fotarbeid under B3-orgelet samtidig som begge hans hender fløy over alt på tangentene. Han sang sågar også på en av låtene. Med intensitet og innlevelse i stemmen på nivå, og ganske så likt med salige Cornelis Vreeswijk.
Man behøver ikke kaste terningen når The Real Thing står på scenen. Det er full pott, uansett. Begeistringen var stor både under og etter endt konsert, trampeklapp og ekstranummer. Ikke rart da at en av de mange i lokalet som selv er utøver (eller har utøvd) av musikk på høyt nivå kom med skamros både underveis i lokalet og i sosiale medier i etterkant av konserten.
Vår lokale nestor innen mangt av musikalsk aktivitet, Arvid Marthinsen, kom raskt ut på Facebook med denne hyllesten:
Konserten i går kveld med The Real Thing på Hemnesjazz (Jernvaren, red. kom.) ble en stor opplevelse. Spesielt p.g.a. et storveis balladespill av bandet. Palle Wagnberg sine låter «Melankoli» og «My Song for You», hans følsomme Hamond B3-orgel kombinert med Dave Edge tenorsound kom som direkte fra himmelen, og gav en nesten religiøs opplevelse. Dette sammen med et lydhørt komp og brilliante soli av gitarist Staffan William-Olsson og trommis Hermund Nygård ble dette en konsert det vil gå gjeteord om. I tillegg et dynamisk lydnivå som jeg nesten aldri opplever på jazzklubb lenger. Lydmannen Øystein Johansen leverte som vanlig. Da med musikere som setter dagsorden for lydnivå. Her var det mye å lære! En konsert som inneholdt alt, til og med sang og humor. Takk!
Og vi selv retter en varm takk til Norsk kulturfond (Kulturrådet) som gjør slike konserter mulig, og selvsagt er vi stor takk skyldig til de frivillige i Hemnes Jazzforum som gang på gang får musikalske storheter til Hemnesberget. Nylig var MiNensemblet her, og lørdag 22.9 sto Helge Lien trio på scenen.
