En forholdsvis anonym innvandrer har lurt seg inn i vårt nærområde. Nå er spørsmålet om det kommer flere.
Hvis en spør folk om de har sett skoglemen, er det neppe mange på våre trakter som vil svare positivt. Denne gnageren er for det meste nattaktiv og forveksles gjerne med mus. Den skiller seg klart fra vanlig lemen både på farge og størrelse. Fargen er grå eller grå-blå og vekta en tredjedel av brunlemen. Lengda kan være opp til 12 cm. Ifølge Wikipedia finnes arten i Østfold, grensestrøka av Nord-Trøndelag og i Pasvik.
Mystisk gnager
For 3-4 år sia la jeg merke til at det var museår. Det krydde av gnagere rundt huset der vi bor. Noen holdt til i vegskråningen, og de var ikke mer sky enn at jeg fikk anledning til a studere dem noenlunde grundig. Imidlertid fikk jeg ikke utseende til å stemme med kunnskapene mine om hvordan ei mus skulle se ut. Ettersom jeg ikke fant noen bedre forklaring, trodde jeg at det var vånd (jordrotte). Tvilen var likevel stor, for disse gnagerne mangla litt på størrelsen.
Mysteriet oppklart
Normalt går jeg ikke glipp av naturprogrammer som går på TV, og det var da også her jeg fant forklaringa på musemysteriet. Fotografen viste bilder av skoglemen fra skogene i det sørøstlige Norge og forklarte om utseende og utbredelse. Jeg kom aldri så langt at jeg fikk tatt bilder av dyra, så jeg hadde ikke dokumentasjon på observasjonene, noe som har ergra meg grundig i ettertid.
Mulig lemenår
Episoden med skoglemenåret har ligget bak i hukommelsen helt til fisketuren forrige helg da den fikk ny aktualitet. Midt ute på blikkstille vatn lå det noe loddent og fløt, og det måtte selvfølgelig behørig undersøkes. Straks jeg fikk liket opp i auskaret, kunne jeg konstatere at dette ikke var ei vanlig skogmus. Etter litt mer inngående studium, kunne jeg med sikkerhet slå fast at dette var et eksemplar av skoglemen. Etter beskrivelser i forskjellige oppslagsverk kom jeg fram til at det var et ungdyr av arten jeg hadde funnet. Voksne dyr og unger har nemlig en markert brun flekk på ryggen.
Særegen genetikk
Skoglemen kan ha opptil 4 kull i året og fra 4 til 10 unger i hvert kull. I likhet med vanlig lemen legger den ut på vandring når populasjonene blir for tette, men de er ikke aggressive og er lite aktive om dagen, så det er ikke ofte vi ser dem. Noe av det mest spesielle med denne gnageren er genetikken. En mutasjon har ført til at det blir født bare 20-30 prosent hanner. Fenomenet gjør blant annet at sjansene for innavl blir mindre.
Naturlig ekspansjon
Når det i litteraturen står at skoglemen finnes til Nord-Trøndelag, er det ikke unaturlig at den har vandra over fylkesgrensa til Nordland. Her er det vel snakk om snikinnvandring.
