Markeringen av Verdensdagen for mental Helse i Hemnes når i år nye høyder. Nå slår de seg like godt sammen med flere for å skape et fyrverkeri av program – helt uten nedturer.
Mental Helse Hemnes har vakt nasjonal oppsikt med sitt heftige program tidligere.
– I år var tanken å tone ned litt, men så var det så mange som ville være med, forklarer leder i Mental Helse Hemnes, Birgit Fjelldal, og ser seg rundt.
Mental Helse har nemlig fått fire nye medspillere i år, og programmet er fylt opp med et trettitalls ulike arrangement, spredt over nesten en hel måned. Hemnes kommune har blitt en solid aktør når folkehelseuka tar sin del av programmet. I tillegg er HASVO, Norsk forening for utviklingshemmede (NFU) og Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) med som arrangører på enkeltarrangement.
– Hvorfor har dette arrangementet blitt så stort i Hemnes?
– For fem år siden forsto vi at vi måtte herje litt for å bli sett, da brukte vi fire dager på markeringen. Det blir spennende når vi i år får flere arrangører som står på ulike nivåer, det skaper større bredde. Nå samarbeider flere om ting som har vært markert tidligere, men får trolig større fokus når det blir en del av denne helheten, mener Fjelldal.
Folkehelse
Folkehelseuka preger de første dagene av programmet, og folkehelsekoordinator Andrew Amundsen forklarer hvorfor de ønsket å bli en del av arrangementet:
– Det har tidligere blitt fokusert på det somatiske i forbindelse med folkehelse, nå vil vi få fram helheten, vær raus og vis det i et fellesskap! Tidligere verdensdager har skapt en åpenhet som gjør det enklere å ta opp vanskelige tema. Det dreier seg om å gjøre lokalsamfunnet i stand til å være psykisk helsearbeidere, noen har behov for et smil og lignende.
Amundsen skal være konferansier når «Gi jernet» arrangeres allerede i morgen kveld på Korgen samfunnshus. Her blir det både foredrag, kåseri og musikk. Det er i det hele tatt mye kultur i arrangementene, og en bevisst lav terskel først og fremst tilrettelagt for grasrota.
Praten går løst rundt bordet. Ann-Lill Heitmann (LMSO) og Anne Lise Brygfjeld (NFU) kompletterer firkløveren. De snakker om hva som skjer når det settes fokus på vonde ting.
– Jo mer vi får opp, jo mer blir det å jobbe med for kommunen, mener Fjelldal, og får støtte fra Brygfjeld som mener at Mental Helse gjør en del av jobben som kommunen skulle gjort.
– Det er nok enklere for oss, vi er på grasrota sammen med de det gjelder. Det er mange som forteller de har blitt utsatt for seksuelle overgrep, dette gjelder også menn. Når det dukker opp noen med problemer sender vi dem videre til kommunen, det er ikke vår oppgave å sile ut, det får kommunen gjøre, forteller Fjelldal.
– Det virker som at det å prate om ulike problemer også gjør folk trygge på å komme ut med dem. Er det et økonomisk «problem» at Mental Helse finner disse når budsjettene skal kuttes?
Folkehelsekoordinator Amundsen er også enhetsleder for Helse og velferd i Hemnes, og må som alle andre ledere forsøke å bruke mindre penger. Det er imidlertid ikke slik han ønsker å kutte.
Forebygging er billigst
– Den største kostnaden for kommunen er når slike ting ikke blir avdekket tidlig. Da opplever vi dropout fra videregående skole, ungdom som aldri kommer seg i arbeid. Kostnader til forebygging er raskt inntjent, vi skal både reparere og forebygge blant yngre. Det er ikke slik at vi ikke bruker penger på helse i Hemnes, vi bruker faktisk nesten 50 millioner, sier Amundsen.
Samtidig erkjenner han at det i trange tider må prioriteres: – Kanskje vi må prioritere ned det å reparere for å få nok penger til forebygging, dette er nok noe som viser seg vanskelig å gjennomføre i praksis.
Nye grupper
I år er en ny gruppe med på arrangementene, en gruppe som kanskje blir glemt og oversett mange ganger.
– De psykisk utviklingshemmede har oftere psykiske problemer enn andre, dette er viktig for omgivelsene å forstå. Når de verken blir sett eller forstått kan det utvikle aggressiv adferd, forklarer Anne Lise Brygfjeld fra NFU.
NFU skal sammen med HASVO arrangere åpen dag i midten av oktober.
Også Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er ny medarrangør. Ann-Lill Heitmann forteller at alt fokus på seksuelle overgrep har gjort terskelen for å stå fram med det som har vært så skambelagt har blitt lavere.
– 21 prosent av kvinner og knapt 8 prosent av menn svarte i en undersøkelse at de har vært utsatt for ett eller annet seksuelt overgrep før de fylte 18 år. Vi vet at det finnes store mørketall, og spesielt blant menn er dette vanskelig. Dette har bare blitt enda mer aktuelt nå med det som skjer på internett, sier Heitmann.
På tross av mange tunge og vanskelige tema sitter smilet løst og latteren runger. Det er ingen belærende eller fordømmende pekefingre å se, formålet er å spre kunnskap for å ta gode beslutninger i eget liv og være støttespillere når ting kan bli vanskelig.
De snakker om utenforskapet, og hvordan det å prate om disse temaene kan ta de som føler seg utenfor inn. Grasrotsamtalen som kanskje starter med «hvordan har du det?» er kanskje den viktigste helsearbeideren, tross alt.
Programmet er velfylt, deltakerne vil få påfyll med både kultur, sosialt samvær og kunnskapsløft.
