De fleste har hørt om bondesamvirket, men hva er det egentlig ? en smart innretning for å drive matmonopol eller en nødvendighet for holde liv i utkant-Norge?
Under Norturas «åpen dag» fikk mange besøkende oppleve mangfoldet som må til for å holde matproduksjonen i gang. Foran fabrikken var det steiksol, grilling og masse informasjon fra ulike samarbeidspartnere innen bondesamvirke. Det er tillitsvalgte og rådgivere, noen står i grillingen og serverer både mat og kunnskap om hva dette egentlig er.
– Dette er 100 prosent bondestyrt med demokrati som fungerer!
Christer Skreslett løper fram og tilbake og ordner grillprodukter samtidig som har betjener et stort antall telefonsamtaler. Skreslett har mange hatter, han er kommunestyremedlem i Hemnes for Senterpartiet, han er bonde og leverer både gris og sau til slakting. I tillegg jobber han på Nortura Bjerka som rådgiver. I dag er det rådgiverhatten som er solid plantet på hodet, og han deler villig på så vel kunnskap som meninger, smått supplert av Berit Hundåla som står i grillen og dytter ut Gildepølser og burgere. Hundåla er mangeårig tillitsvalgt i Norges Bondelag og har deltatt i bondesamvirket helt fra slakteriet het Nord-Norges Salgslag.
Slakteren som maktfaktor
Sammen forteller de om bakgrunnen for bondesamvirket:
– Allerede på 1800-tallet begynte bøndene å organisere seg for å få likebehandling. Bøndene var prisgitt den lokale slakteren og hvilke priser han ville gi. Om du kom litt sent fikk du kanskje veldig dårlig betalt, slakteren hadde makt. Det var rett og slett slik vi ser i Farmen på TV2.
Allikevel skulle det ta lang tid før det lykkes med å få etablert et bondestyrt slakteri i Nord-Norge. I 1934 ble det etablert tre slakteri i regi av Norges Kjøtt og Fleskesentral, og med sentral hjelp ble så Nord-Norges Salgslag etablert i 1938. På det meste var det 18 anlegg i drift i landsdelen, i dag er det bare to ordinære slakteri, Målselv og Bjerka, samt et reinslakteri i Karasjok.
Sikrer lik pris
I dag er NNS historie, hele landet er nå samlet i konsernet Nortura. Skreslett forklarer at Nortura ikke driver politikk, de forhandler pris med kjedene, og forsøker selvsagt å oppnå så høy pris som mulig.
– Bondesamvirket sikrer at bøndene får lik pris. Nortura har henteplikt uansett hvor bonden holder til. For å regulere produksjonen har vi ei omsetningsavgift. Er det for mye av for eksempel gris blir omsetningsavgiften økt, bonden blir trukket et beløp som går inn i et fond som blant annet benyttes til markedstiltak. Målet er å produsere rett mengde kjøtt, forklarer Skreslett.
I dag er det overdekning av sau og gris mens det er underdekning av storfé.
– Det norske systemet er betalt av bøndene selv, og gir forutsigbarhet. I Norge er prisen til bøndene fastsatt politisk, mens i EU er det markedsstyrt og uforutsigbart for bøndene. I Norge benyttes tollvernet aktivt, importen begrenses så lenge det er overproduksjon men fjernes når det er behov for import.
– Men er ikke dette importvernet mangel på solidaritet med bønder i andre land?
Denne problemstillingen blir kontant avvist:
– Vi står i solidaritet med bønder i andre land, husk at bare 10 prosent av matproduksjonen i verden krysser grenser. Det er først og fremst USA og Russland som eksporterer landbruksprodukter, og USA har en prispolitikk som ødelegger markedet, hevder Skreslett.
Han har pratet seg varm, og er i høyeste grad på hjemmebane:
– Det er viktig å ta vare på matproduksjon til egen befolkning. Prisen i et land må tilpasses prisnivået i hvert land, og vi er et høykostland, sier han med klar adresse til de som mener norske matvarer er for dyre.
Mattrygghet
– Det hevdes at norske matvarer er så trygge og at vi hører at vi må være forsiktig med maten i utlandet, er dette bare skremselspropaganda?
– Norge er et av få land med garantert salmonellafri egg, i andre land kan du ikke spise bløtkokt egg og være trygg. Og den norske grisen er den eneste som er garantert MRSA-fri, sier Skreslett og forklarer at MRSA er penicillinresistente bakterier.
Fra grillen forteller Hundåla at medisinbruken i norsk landbruk er svært lav, og mye lavere enn tidligere, det gir bedre kvalitet på kjøttet.
– Før kunne jeg få et glass penicillin til dyrene «for sikkerhets skyld» og dosere selv. I dag må alt loggføres, og her er Norge og Island på topp. Vi må ha friske dyr for å slippe medisin. Regelverket i Norge er strengt, det stilles arealkrav som gjør at vi må ha mye større bygg til samme besetning i Norge enn andre land. Dyrevelferd koster, og den norske bonden er veldig opptatt av dyrevelferd, forklarer hun.
Stadig flere produkter
– Det utføres ikke videreforedling av produktene her, er det ikke en fare at samvirke blir monopol og gir lite mangfold?
– Vi har over 700 ulike produkt i Nortura, og det blir stadig flere stedsspesifikke varer, slik som Polarlam. Det blir stadig større etterspørsel etter slike produkter, og Nortura tilrettelegger også for småskalaproduksjon. Da slaktes dyrene her og så kjøper bonden dem tilbake for videreforedling, forklarer Skreslett som selv er en av de som benytter seg av muligheten til å videreforedle kortreist mat.
Skreslett er del av rådgiverkorpset ved Nortura. De er sju som skal gi gode råd innen det meste for bonden, og de har 2.400 medlemmer å betjene.
– Det greier vi selvsagt ikke, men her hjelper de ulike delene av bondesamvirket hverandre, slik at vi kan trekke inn rådgivere fra Tine ved behov.
Utviklingen har vært stor de siste tiårene, og i dag må bonden ha flere dyr, drive smartere og være datakyndig for å overleve forklarer rådgiveren.
Prisstopp i 30 år
– Dagens bønder for samme pris for kjøttet de leverer i dag som for 30 år siden, men alt annet har blitt dyrere, inntransport, lønna til de som jobber med så vel rådgiving som slakting eller sitter i kassa på Coopen. Da må bonden produsere mye mer for å tjene like mye. På 80-tallet var det typisk med 70-80 sauer, i dag er tallet gjerne 200-500.
– Det er høyere krav til kontordelen av yrket, det er mye kontroller og rapportering.
– Har det blitt for mye byråkrati innen næringen, eller er det nødvendig?
– Det er nødvendig, men kan nok av og til oppfattes som for mye. Vi er sertifisert, slik resten av verden også har blitt. Slike kontroller er også med på å fange opp når ting holder på å gå galt, når en bonde ikke lenger greier de daglige oppgavene. Dette er ofte en ensom soldat, og når det går helt galt ender det i en dyrekatastrofe, sier han med adresse til at en ekstra kontroll kanskje kan forhindre nettopp dette.
Han forteller at bondeyrket er en travel hverdag, og det har nok blitt litt færre timer ved kjøkkenbordet. De forsøker derfor å finne sosiale samlingssteder for en kopp kaffe og en prat.
– Vi passer godt på hverandre, det er stort samhold mellom bøndene! Jeg har tro på landbruket og samvirket, og også forbrukerne, avslutter Christer Skreslett.
