Frivilligsentralens gamle og nye frivillige besøksvenner møttes sist uke for å diskutere aktuelle oppgaver.
En tirsdagskveld samles noen av sentralens tidligere besøksvenner fra hele kommunen, samt noen nye som ønsker å være besøksvenn. Valter Fløtnes, Unni Skjefstad, Marie Sjøgård og Håkon Kvitnes er fire oppmøtte som har ei lang fartstid bak seg tilknyttet sentralen, og de har såvisst ikke tenkt å gi seg med det første.
Erfarne frivillige
– Vi som har vært besøksvenner til en del eldre i mange år opplever det som utrolig givende, og vi vil anbefale flere å melde seg til Frivilligsentralen, sier Marie Sjøgård.
– Jeg har jo vært lærer i mitt yrkesliv og som pensjonist så er det godt å være besøksvenn. Da kan jeg kjenne på det å gi noe til andre, å bety noe for andre, noe som jeg kjenner igjen fra skolen.
Det er også hennes gamle lærerkollega Unni Skjefstad enig i:
– Ja, det er kjekt å være besøksvenn. Akkurat nå har jeg ikke en å være besøksvenn for lenger. Det er jo livets gang at vi mister dem etterhvert når vi er besøksvenner til eldre mennesker. Og nå er vi jo selv begynt å bli gamle, men så lenge jeg har helse til det så skal jeg fortsette. Det er så givende, sier Unni, som også har vært brukt som ledsager for mange pasienter til sykehus lokalt, og også fulgt flere pasienter både til Bodø, Tromsø og Oslo.
Valter Fløtnes bor i sentrum av Korgen, og det er tydelig for alle at han er en frivillig som gjør det lille ekstra. Alt av gress mot Vertshuset og Kjøpesentret er alltid pent klipt, og plenene mot omsorgsboligene og mot telegrafen er pent klipt. Det er Valter som sørger for at disse grøntområdene ser pene ut. Han forteller om sin start i Frivilligsentralen:
– Jeg startet for mange år siden i Frivilligsentralen da jeg bodde på Grong. Der gjorde jeg masse praktisk arbeid for folk som trengte det, og da jeg ble pensjonist og flyttet til Korgen, så var det naturlig for meg å fortsette å være frivillig også her i Hemnes. Det er så givende å gjøre andre trengende glad. Og det gjør at jeg slik har blitt kjent med veldig mange folk her i Korgen, og det var jo kjekt for meg som innflytter, sier Valter.
Samarbeid
Daglig leder i Hemnes Frivilligsentral, Trine Lise Skreslett, informerer mer generelt om besøksvennordningen, og forteller at hun er i gang med et samarbeid med lederne av sykehjemmene i kommunen, og vil få besøksvennordningen og ledsagerordningen inn i mer ordnede former i et samarbeid med spesielt sykehjemmene.
– Jeg er likevel veldig tydelig på at vi skal være et supplement til den kommunale tjenesten, vi skal ikke påta oss lovpålagte tjenester, sier hun.
Også «gamle» tjenester blir savnet når de forsvinner, og kioskvogna på sykehjemmet i Korgen er har blitt etterlyst.
– De ønsker den tilbake, og jeg skal forsøke å finne en ungdom som kan ta ansvar for den. I Bleikvasslia har det vært mulig å bestille matkasser for eldre på butikken. De ringer inn bestillinger og Posten har påtatt seg å ta med disse kassene til de eldre. Det har imidlertid vært redusert bruk av denne ordningen, men jeg skal se på om det kan settes i drift igjen. Mange eldre har jo problemer med å komme seg på butikken.
Ønsker yngre frivillige
Den nye frivilliglederen ønsker å få flere og yngre frivillige knyttet til sentralen, og håper at enda flere fra hele kommunen melder seg.
– Det kan jo skape stor slitasje på de samme om vi ikke får mange nok som kan gjøre småoppdrag. Vi skal ha kurs i å bruke nettbrett og smarttelefon, og der håper vi å få ungdommer til å være kursledere. De får ikke mer enn heder og god omtale, noe kanskje ungdom syns er dårlig betaling, men jeg tror de har godt av å tidlig lære seg gleden av å kunne gjøre noe for andre uten å få betaling for det.
Trine Lise forsøker å ha frivilligtreff én gang pr måned framover.
– Til neste frivilligtreff så skal jeg ha hatt et møte med Kari Lillebjerka i Omsorgstjenesten for å snakke om hvordan vi skal organisere besøksvennstjenesten innen veggene på sykehjemmene.
En trofast frivillig
Det er ni oppmøtte fra Korgen og én fra Hemnesberget. Det er imidlertid ikke en hvemsomhelst som representerer frivilligheten på Hemnesberget, nemlig Håkon Kvitnes, som har vært godt synlig i frivilligfeltet i årevis, og mange setter stor pris på hans velvilje.
– Jeg har vært aktiv gjennom Frivilligsentralen i hvert fall i 10 år. Jeg samarbeider med Pensjonistforeninga også, og jeg har oppsyn med sykehjemsbussen på Hemnesberget. Jeg tar rede på den, vasker og pusser og steller, og sørger for at den er i god stand og klar til bruk til enhver tid. Jeg kjører pensjonister på Hemnes ned til butikken på torvet, og jeg har en fast dag i uka hvor jeg tar bussen og kjører pensjonister fra Finni til butikken på Bjerka.
Kvitnes forteller at dette er noe pensjonistene setter stor pris på.
– Den eldste pensjonisten på Finni som er med på busstur er 97 år. De handler i lag og får fylt opp matlageret for ei uke. Men de fleste av dem har det så travelt med å komme seg heim og sette på middagen, så de tar seg ikke tid til å dra på kroa og drikke kaffe. Det kunne de gjerne ha gjort for min del, for den dagen har jeg satt av til dem. Men det er de som bestemmer.
Han forteller om hvor flott det er å være frivillig, for da ser han hvor glade folk blir når de får hjelp.
– I 7 år har jeg hatt denne Finni-dagen hvor vi handler. Ellers bruker jeg å hjelpe gamle folk på Hemnes med små oppdrag. Nå for tiden er jeg dessverre noe handicappet selv, etter at jeg falt ned en stige og skadet beinet stygt, men jeg er blitt gangfør igjen og får da gjort noen småoppdrag, forteller en haltende Håkon Kvitnes.
Det er kanskje ikke så langt mellom frivillige og bruker av de frivillige i Hemnes? Alle kan hjelpe noen.
