Om man leter godt finner man avtrykk fra våre forfedre. Å gå på en slik oppdagelsesferd kan være riktig spennende.
Som guttunge var man mye i skog og mark, ofte på søk etter spennende ting. Det kunne være fuglereder eller annet man fant av interesse.
I voksen alder har jeg noen ganger lett etter en jordkjeller som jeg gikk meg på i Breiviklia. Etter flere resultatløse søk hadde jeg slått meg til ro med at den nok var ødelagt av ny linjetrase som kraftlaget hadde laget. Men en dag jeg møtte Åse Fagereng som i dag bor i Breivika måtte jeg spørre henne om dette. Hun kunne fortelle at en av hennes sønner hadde gått seg på disse restene og tatt bilder, hun hadde kun sett bildene.
Da var det å gi seg ut på ny i nye søk oppe i den bratte lia like nord for Bjerka. Etter en del turer att og frem gikk jeg meg på en mur, etter noen turer rundt i området fant jeg flere spor etter gammel bosetting. Nå var det å forsøke å finne ut litt mer om denne boplassen.
Via facebook ble det arrangert en miniutflukt som flere meldte seg på, og vi dro opp i lia for å se på restene etter boplassen. Etter litt arbeid med kartlegging er jeg rimelig sikker på at navnet på husmannsplassen er Breiviklia/Engneshaugen, en husmannsplass som er totalt ukjent for alle jeg snakker med, selv de eldre. Men etter å ha sett over alle husmannsplasser i Breivika under Bnr. 2 Nygård, (Karen Breivik / Rudi Oldernes er eier) som denne husmannsplassen ligger under, er jeg rimelig sikker på at man er på rett spor.
Det går en ferdselsvei opp til denne boplassen fra Bnr 2, den er i dag delvis borte på grunn av ny E6. Etter litt undersøkelser er følgende informasjon om boplassen og menneskene funnet. Husmannsplassen ble første gang bosatt av Ivar Johannessen (1826 -1898) fra Håjen på Storbjerka. Han var født 24. april 1826 og var nummer 6 i rekken av totalt 8 søsken. Han ble gift med Anna Kierstina Nilsdatter (1828-1907). De bosatte seg her i perioden 1860 – 1865 og hadde to barn.
Iverine Antonette (1860-1935) dro til Dakota i USA 26 år gammel i 1886. Hennes yngre søster Julianne Zachrine som var født i 1865 døde på denne boplassen 9 år gammel i 1874. Man kan lese følgende i protokollen over døde i 1875. «Dødsdato 28 desember 1874. Begravelse 12. september 1875.» (Er vel jordpåkastelse og prest som var der 8 måneder etterpå, hun var nok gravlagt før det). Navn: «Pikebarn Julianne Zakrine Iversdatter. 9 år. Bredvig». Dødsårsaken er oppgitt til skarlagensfeber noe som mange barn døde av da.
I søk etter Iverine som dro til Amerika i 1886 så viser det seg at hun giftet seg med Andreas Jacobsen som var tre år eldre enn henne, og de hadde en sønn (Kornelius) på 10 måneder. Alle tre reiste til Wahpelton Dakota med linjen Dominion Hero. I de Amerikanske folketellingene i 1900 ser vi at ekteparet hadde totalt åtte barn, de bodde først i North Dakota men forflyttet seg etter hvert til Washington. I avisen Seattle Daily Times Sunday, kan man 26. Januar I 1936 lese at Iverine døde etter å ha blitt påkjørt av en bil. Også deres førstefødte sønn omkom etter å ha blitt påkjørt i 1943. Det fins nok en rekke slike husmannsplasser rundt omkring i Hemnes, når man ser forholdene de bodde under får man forståelse for at Amerika lokket.
