I et antall år har Sigmund Berglund hatt sine store malerier mest for seg sjøl.
Dette har nå fått ei endring.
De har nemlig blitt to kunstnere der på Fjellmoen i Korgen. Hilde Strand har i meir enn 20 år drevet med forskjellige virksomheter innen kunstfag, som rosemaling, tredreiing og tegning.
Etter et «spontankurs» i 1997 blei det akvarell. Det har hun bedrevet seinere. For tre-fire år sia fikk hun oppretta eget atelier ved Amfi, Mo i Rana, hvor produksjon, utstilling og salg foregår.
I stort og noe mindre
Nysgjerrig på hva som foregikk i øvrige miljøer kom Sigmund innom, og det blei et fellesskap innen kunsten – og meir til. Snart var de to bosatt i «Borgir Annexum», som Sigmund en smule kryptisk kaller huset sitt. Et annexum der det henger, står og ligger malerier, bilder, trebiter, stein og diverse; på loft, vegger, stoler og bord, med fjernlager i kjelleren.
– Sigmund har jobba med stort omtrent fra dag en, og det har han utvikla fram mot en stadig sterkere personlig stil, sier Hilde.
– Så dette siste året har han tatt utsnitt av noen store malerier som detaljstudier nærmest, til det han betegner som «frimerker» på 60 x 100 cm. Med stødige handstrøk ut fra blandepaletten med sine fem grunnfarger. Og eneste lyd som kan høres i arbeidsprosessen kan være et snøft i ny og ne.
– I den andre enden har vi Hildes hundre farger som hun skvetter ut over i rein badekarstil, men har kontroll, viser det seg, med fløyelsmjuk avslutning i det som nå er blitt hennes nyrøffe stil.
Sigmund har en åpenbar beundring for hennes framstillinger.
Hilde forteller at de går i daglige diskusjoner om hverandres bilder, og det kan gå heftig, men begeistret for seg.
Kollektivutstilling
Så begeistra har de to blitt, at de sammen med Tina Anckarman på Mo nå serverer ei omfattende og langvarende fellesutstilling på Amfi fra ellevte september og ut oktober, onsdager til lørdager fra klokka elleve.
– Vi gjør det i pur glede, poengterer Sigmund.
– Rett nok er det ei salgsutstilling, der jeg for første gang virkelig «tør» å kvitte meg med noen verker. Men sjølve opplevelsene ved utstillinga er heilt gratis. Vi har brukt mye tid på presentasjonsformen, så ikke det ene skal slå det andre ihjel.
Blant anna er ti meter ny vegg satt opp. Og det må til når Sigmunds dimensjonerte verk skal opp. Så har Tina sine halvstore bilder der. Og Hilde?
– Jeg skal snike meg til en plass her og der, for det er jo jeg som betaler husleia, og noe må jeg vise fram skal det bli salg.
– Under åpninga den tirsdagskvelden blir det dessuten levende lydkulisser ved gitarist/komponist Oddbjørn Solhaug, Korgsjyen. Her kan noen og enhver bli overraska!
– Og så blir det dessert, tilføyer Sigmund.
– Verdensnyheten Huldrekulen serveres. Og den er ikke av is.
