På sommeren er veien fulle av svære campingdoninger av ny årgang. Det finnes allikevel unntak, og nå samles de på Korgen Camping.
Neste helg arranger nemlig Norsk Veteran Camping treff, og skal vi tro arrangørene blir det gjensyn med både telt, campingvogner og forskjellig campingutstyr fra 80-tallet og enda eldre. For å bli erklært som veteran må det nemlig være minst 30 år gammelt.
Det lokale initiativet er det Rina og Thor Erik Tustervatn som står bak, og da de spurte Gry Fordelsen ved Korgen Camping om de kunne bruke anlegget var det ikke nei i hennes munn.
– Det er bare artig med slike treff og selvsagt er de hjertelig velkommen, så får vi håpe værgudene spiller på lag, sier Gry på en litt rolig formiddag på campingplassen.
Rina og Thor Erik er innom for å planlegge, og lurer på om det er greit at de tar med to veteranvogner, noe Gry bare synes er stas. Rina og Thor Erik har vært medlem i foreningen i flere år, og vært på treff rundt i landet. Tanken om et lokalt treff dukket opp for over et år siden.
– Det var under hovedtreffet i fjor at vi begynte å snakke om muligheten, vi hadde lyst til å få til noe her nord. Siden da har vi jobbet med å få dette til, og nå er det straks klart, forteller det campingglade paret.
Selv bruker de ei campingvogn fra 1983. De forteller det er en del klare forskjeller mellom dagens campingvogner og de som er veteran.
– Først og fremst er det størrelsen på norske vogner som bare har økt og økt, nå ser vi vogner på 10 meter. Det er vanlig med gulvvarme og varmt vann, toalett og dusj og fullt utstyrt kjøkken. Vår vogn har en kaldvassdunk i et skap og vi har gassbluss, ler de og forteller at når de drar på tur er litt av poenget å ikke ha samme fasiliteter som hjemme.
På treff er det langt fra bare campingvogner å finne. Gode, gamle hustelt i oransje og blått dukker helt sikkert opp mener de, og kanskje noen hvite spisstelt?
– Det blir forhåpentligvis gjensyn med både Poletta og Volvo Duett med spesialtelt som er tilpasset bilen, og kanskje Widerøes Lillebror, en mellomting mellom combicamp og campingvogn, forteller de entusiastisk.
Det arrangeres flere treff rundt i landet, og det er både høyt under taket og uformelt skal vi tro arrangørene. På spørsmål om det er stramt program under treffet avkreftes nemlig dette på det sterkeste.
– Nei, det sosiale er i høysetet. Vi rusler rundt og slår av en prat, ser på utstyr og har det bare koselig uten noe stress. Noen ganger spør vi om vi kan få komme inn og se, og det er aldri nei selv om det kan være både rotete og litt kaos, ler de.
Gry forteller at dette er litt slik det pleier å være på andre treff som har vært på campingen, det er å møtes og ha det sosialt som er det viktige.
Denne filosofien blir bekreftet når vi spør om antall påmeldte, det er nemlig ikke så fryktelig formelt.
– Vi har noen forespørsler, men folk melder seg på når de kommer. Noen kommer fredag, andre lørdag. Og om du ikke er medlem kan du melde deg inn i foreningen når du kommer. Du trenger forresten ikke å ha veteranutstyr for å være med, bare interessen er der, forklarer Rina og Thor Erik.
Gry forteller at det har vært interesse fra folk i nærområdet, og det er selvsagt mulig å campe selv om reisen ikke er på mer enn noen hundre meter.
Også prisene er litt veteranaktig. Foreningen sponser nemlig deltakerne, en familie betaler 200 kroner natten mens enkeltdeltakere må ut med 150 kroner.
Foreningen ble stiftet i 2001, og har cirka 130 medlemmer. På treffene pleier det å være 20-30 ekvipasjer, og nye medlemmer ønskes hjertelig velkommen inn i storfamilien. Og kanskje har de allerede fått et nytt medlem, for det viser seg at Grys campingvogn som står fast oppstilt på campingen er 1983-modell, og med tidsriktig fortelt.
At det sosiale er det viktigste bekreftes når Thor Erik forsiktig forteller Gry at det er sjelden det blir helt stille klokken 22.
– Vi pleier å sitte og prate litt, men ikke så høyt. Rina skyter inn at det kan nok være at det dukker opp en kassegitar også utpå kvelden.
De som oppholdt seg på campingplasser for 30 år siden har helt sikkert opplevelser av timelange seanser der teltstenger og duk absolutt ikke ville passe sammen, men hvor er det teltet nå? Kanskje det er på tide å lete i garasjer og boder etter det gamle teltet, campingstolen du aldri fikk til å sette opp eller primusen og melde deg på? Eller bare ta en tur innom samtidig som du stille innrømmer for deg selv at verden tross alt har gått framover, eller har den det?
