Etter to års opphold er det endelig fjellcamp i Bleikvasslia igjen. 30 barn fra ulike kommuner i Helgeland møttes i 6 dager for en heidundrende friluftsopplevelse i Bleikvasslia.
– Hvordan har årets fjellcamp gått? spør vi campansvarlig Kåre Børli.
– Det er alltid spennende når ungene kommer hit, fordi man vet aldri hvordan de reagerer. Noen syns det er topp å få reise bort en liten uke, mens hos andre er det litt snørr og tårer når de skal ta avskjed med foreldrene. Det kan være tøft, spesielt når kvelden kommer, men etter et par dager er som regel alle blide og fornøyde og mer opptatt av hvilke aktiviteter de skal til med, istedenfor å lengte hjem. Vi er veldig opptatte av noen enkle regler som er satt, deriblant at man skal ha respekt og være vennlig mot alle. Dette blir alltid godt mottatt hos ungene, og nye vennskapsbånd blir knytt. Etter endt fjellcamp gir samtlige inntrykk av at de vil komme tilbake neste år.
Sikkerhet først
Arrangementet har base på Karihaug leirsted i Bleikvasslia, hvor deltakerne overnatter og samles på kveldene til lek og hygge. Hovedaktivitetene på fjellcamp er padling i kano og kajakk, mineralleting og klatring, men også bueskyting, fjellturer, spikking, fisking, kamkakbaking og fjelltur er med på programmet.
– Det ser ikke ut til å være en felles mening om hva som er favorittaktiviteten, ulike unger liker ulike ting. Noen syns klatring er skummelt, og kvier seg for det. Det som da er så fantastisk er å se mestringsfølelsen når de hiver seg ut i det, og faktisk oppdager at de får det til. Vi legger mye vekt på å lære ungene om sikkerhet. De har i forbindelse med fisking lært seg fiskeknuten og spikket sin egen dupp, og da har vi hatt et par kutt i fingrene, men dette er det jo også læring i. Under klatring lærer ungene om å sikre hverandre med tauene, og ved padling skal det brukes flytevest, og de lærer kameratredning. Vi setter sikkerheten høyt, og har ikke hatt verre ulykke enn en vrikket ankel.
Mobilfri sone
– Ellers lærer ungene også om å ta ansvar for egne ting. Vi har hatt konkurranse om hvem som har det ryddigste rommet, der premien var å få overnatte i et tretelt. Det er et telt som vi har hengt opp over bakken, fastbundet i trærne rundt. Fjellcamp er også mobilfri, noe vi har fått god tilbakemelding på fra foreldre. Spesielt én mor var særlig begeistret, og uttrykte at dette var en av hovedgrunnene til at hun meldte barnet på arrangementet. Vi har ikke opplevd at deltakerne har savnet mobilene sine i det hele tatt.
– Tilbudet om fjellcamp gjelder alle Helgelandskommunene, og ser ut til å være et populært tilbud. Har dere fulle deltakerlister begge ukene?
– Det som er litt spesielt er at det omtrent alltid er ca. 30 påmeldte på hver uke, hver sommer, og det er jo akkurat det vi har plass til. Hvorfor det blir sånn kan man jo spørre seg om, men vi har hvert fall sluppet å si nei til noen. Brosjyrene om fjellcamp ønsker vi skal bli delt ut ved alle skoler, men jeg vet at det ikke alltid blir gjort. Det er veldig synd, for det er nok en del som da går glipp av denne flotte muligheten.
Et døgn i det fri
Rundt midten av uka skulle alle være ute i 24 timer. Da var det tur til Anders Larsa fjellet og padling som stod på timeplanen.
– Vi hadde dårlig vær denne gangen, så det ble en del våte sko. Unger har jo en tendens til å spørre gang på gang hvor langt vi skal gå, hvor langt er det igjen, og hvor lang tid det tar. Her må de bare lære å være tålmodige, og vi voksne må være strenge, men samtidig være motivatorer. Alle kom i mål til slutt, og det bar inn på Karihaug for å bytte til tørre klær, før de skulle ut igjen og overnatte på køtaplassen. På kvelden ble det servert kjøttsuppe som de hadde laget selv dagen før. Kvelden etter var det klart for discotek på Karihaug, og det ble ballongdans, limbo og diverse underholdningsbidrag fra deltakerne selv.
Den siste dagen får ungene i regi av Bygdelaget muligheten til å lage sin egen kniv av einebusker, eller prøve seg på kamkakbaking. Foreldrene får muligheten til å komme tidlig på dagen slik at de får være med på aktiviteter, og kan avslutte oppholdet sammen med ungene med en god middag.
– Hvilke type barn er det som kommer på fjellcamp?
– Vi ser at en stor andel nok er barn med foreldre som er friluftsinteresserte, og som syns friluftsliv er viktig. De har gjerne med seg diverse fiskeutstyr, og er veldig engasjerte. Og så har vi noen som ikke er så vant med å være ute, og som da får muligheten til å lære mye nytt. Vi har også barn som barnevernet har ordnet plass til, og vi har i år fått midler av staten for å ta imot barn fra familier med lav inntekt. Disse får egenandelen på 2500,- sterkt redusert.
Det to foregående årene har det ikke vært fjellcamp på grunn av manglede midler, noe Kåre syns er veldig synd.
– Vi er avhengige av sponsorer, sånn er det bare. Heldigvis gikk det i orden i år, og jeg håper virkelig vi kan fortsette med dette arrangementet i årene framover. Vi må kanskje satse på å reklamere enda mer for det neste år.
