Etter å ha stått i kø i lang lang stund kunne publikum i en fullsatt kirke ta i mot festivalsjefen Marte Præsteng som behørig ønsket alle velkommen til Hemnesjazz 2018. Hun takket alle og nevnte spesielt kommunen, fylke samt alle sponsorer.
Åpningen
Først ute etter festivalsjefen var Toril Sommerli fra Statkraft som hadde gleden av å dele ut årets pris til en ung og lovende musiker. En lang og innholdsrik merittliste ble gjort kjent før navnet til årets prisvinner ble annonsert. Den verdige denne gangen var gitaristen Henrik Skog fra Mosjøen. Da han dessverre ikke kunne være tilstede ble det Arvid Marthinsen som mottok prisen på vegne av Henrik.
Og neste år kan publikum glede seg over hans takk for prisen, nemlig en konsert på Jernvaren.
Det frivillige arbeidet er basis i Hemnesjazz, og det vet festivalen og Hemnes Jazzforum å sette pris på. Fem personer fikk denne gangen prisen som er et smykke laget av gullsmed Merete Mattson. Tre av disse var til stede og fikk høytidelig ta imot fine ord og et smykke fra festivalsjefen.
Etter dette inntok ordfører Christine Trones scenen for å offisielt åpne Hemnesjazz 2018. Hun nesten utropte festivalen til den viktigste omdømmebygger i Hemnes Kommune. Med sitt frivillige arbeid og positive omtaler så bidrar festivalen til økt bolyst på Hemnesberget og i kommunen.
Etter den tradisjonelle seremonien med å bytte av blomsterbuketter var det hele i gang.
Årets konferansier overtok litt snublende både ordet og scenen. Denne gangen var det jazz og bluesgitarist Bent Patey, kjent fra bla. gamle Club 7, spilt med Susanne Fuhr, gruppa Lotus og Bryggerigangen Bluesband som hadde denne oppgaven.
Dermed var det klart for Sigvart Dagsland og Tord Gustavsen trio.
Slutten
Tradisjon tro ender alltid Hemnesjazz opp i en jazzgudstjeneste søndag kl. 12.00
I år var det Bech og Skeidsvoll New Orleans Band som sto for musikk. Sogneprest Hans Christian Haaland tok seg av det kirkelige.
Etter å ha hørt bandet på lørdag nede på Lapphella var det mange som ønsket å høre dem igjen i kirka.
Det var helt tydelig at dette var musikk mange likte. Glajazz blir man glad av.
En ung men rutinert gjeng musikere fikk absolutt foten til å røre seg også i kirka. Dvs. alle var ikke like unge. Pappa Leiv Skeidsvoll hadde nemlig med seg hele tre sønner i bandet. Han representerte sammen med vikar- banjoist Johnnie Harper de litt eldre i bandet.
Sognepresten gjorde en fremragende jobb som konferansier og prest. Med sin hyggelige måte å knytte humor sammen med sin preken, satt latteren ganske løst i menigheten denne gangen.
At han også likte musikken var helt tydelig selv om han bla. sa:
–Dere kan være glade for at det er en pietistisk prest fra Sørlandet her i dag, eller så hadde nok jazzgudstjenesten tatt helt av.
I det hele tatt var stunden i kirken nok et bevis på at Hemnesjazz og kirken jobber godt sammen. At festivalsjefen sto for tekstlesningen er et fint bevis på det.
