Bjerka Bygdefeskarlag har i sommer satt søkelyset på manglende vann og forurensning av Bjerkaelva. De hevder de flere tillatelser er gitt på sviktende grunnlag.
Statkraft og spesielt Genbanken på Bjerka har blitt kraftig kritisert for manglende vann og samt forurensing i Bjerkaelva.
Det var etter at Bjerka Bygdefeskarlag ble reetablert at forholdene i elva har blitt en het sak i sommervarmen. Laget markerte sin protest med å sette opp et kors i elva i forkant av revisjonsbehandlingen av vassdraget. De mener at videre liv for elva avhenger av tilførsel av mer vann. I alle vassdrag som er regulert til vannkraft og har konsesjonsvilkår kan det kreves revidering av vilkårene etter 50 år. Ettersom svært mange av kraftutbyggingene skjedde på 50- og 60-tallet står disse revideringene i kø hos myndighetene.
Opprinnelig kunne laksen vandre ca. sju kilometer opp elva til Stupforsen. Vannet i Bjerkaelva ble imidlertid tidlig benyttet til privat kraftproduksjon, og dermed ble også fiskens vandringsmuligheter begrenset allerede i 1914 da det ble etablert en dam ved Jakobsforsen, ca. to kilometer opp i elva.
Etter hvert ble vannet overtatt av offentlig kraftproduksjon, og vannet ble bokstavelig talt borte da vannveiene ble endret. I dag overføres noe av vannet i Rana kraftverk og ender i Ranelva mens resten overføres til Bjerka kraftverk som ikke ligger i Bjerka men derimot ved Finnbakken i Leirskardalen og ender ut i Leirelva og senere Røssåga. Bjerkaelva består dermed av vann som kommer til fra Litlmålvatnet og nedover i vassdraget.
I sin høringsuttalelse i forbindelse med revisjonen krever Bjerka Bygdefeskarlag at elva får en minstevannføring som er tilstrekkelig til å holde liv i elva. De tar også opp ønsket om å åpne elva for anadrom fisk over dammen ved Jakobsforsen gjennom ei laksetrapp, en løsning som også ble benyttet i en periode mellom 1976 og 1983.
De lokale bønner og krav støter imidlertid på flere hindre. Statkraft produserer kraft som omdannes til penger til storsamfunnet. En minstevannføring vil redusere tilgjengelig vannmengde og dermed redusere tilførsel av penger til statskassa. Samtidig har storsamfunnet pålagt Statkraft å berge laksen i en rekke elver, men kuriøst nok ikke Bjerkaelva. Og det er her Genbank Bjerka kommer inn, Statkraft har etablert anlegget som har reddet laksestammene i blant annet Ranelva, Røssåga og Vefsna med vann fra Bjerkaelva.
Genbanken tar nemlig inn vann fra nettopp Jakobsforsen og slipper det ut ved to utløp. Etter at gyro ble påvist i vassdragene på Helgeland ble laksetrappa stengt og elva rotenonbehandlet. Pr definisjon finnes dermed ikke Bjerkalaksen lenger, den ble utryddet. For å sikre at smitte ikke kommer inn i anlegget er det derfor et krav om at det ikke skal gå anadrom fisk over dammen og genbanken vanninntak.
Nå har allikevel Bjerka Bygdefeskarlag påvist at det finnes anadrom fisk i elva, og krever at det gjennomføres tiltak for å bedre forholdene for denne fisken. I sentrum for denne kritikken står genbanken som blir beskyldt for å bruke opp vannet og samtidig forurenser elva når vannet føres tilbake i elva.
Bjerka Bygdefeskarlag har i tillegg til å levere en uttalelse i forbindelse med revisjonen av vassdraget nå i sommer sendt en oppsummering til NVE med kopi til fylkesmann og kommune. Her tas det opp ulike tillatelser de mener er gitt sviktende grunnlag eller er brudd på tillatelser. De tar her opp hvilke forventede vannmengder i elva som har ligget til grunn ved etableringen av genbanken, og at disse mengdene er feilaktige.
Det er uklart om dette blir behandlet som egen sak i NVE eller dette tas med som argumenter i den forestående revisjonsbehandlingen.
