Geitrams er nok en av de plantene som er best kjent blant folk flest. Denne planten krever mye salpeter for å vokse, og vi finner den som en rød-lilla åker på hogstflater, langs veger og jernbanelinjer.
Bjyinnguplæ
Navnet geitrams er nok svært gammelt, og jeg har ikke funnet noen forklaring på det. Rams har den for øvrig felles med ramsløk, men der slutter også likheta. Geit i sammensetning på plantenavn kan muligens ha ei nedsettende betydning. På vår dialekt heter planten bjyinnguplæ.
Rallareblod
Som sagt dukker geitramsen opp ganske fort når det har blitt rørt med jorda. Og i gamle dager fulgte den alltid i rallarenes spor. Svenskene har derfor gitt den et litt rart, vemodig navn, rallareblod.
motvirker innavl
Geitramsen har ellers en smart løsning for å unngå innavl noe som botanikerne ikke oppdaga før på slutten av 1700-tallet. Da fant grunnleggeren av bestøvningsforskningen, Christian Konrad Sprengel, ut at støvbærerne utvikla seg først på planten, på den måten unngikk den selvbestøvning. Dette er forøvrig et prinsipp som vi finne hos flere planter.
Næringsmiddel
Geitrams har vært prøvd som næringsmiddel, uten at det har vært noen stor suksess. Fra Telemark får vi fra 1700-tallet høre at: ?Margen spises med behag?. Den store, svenske botanikeren Carl von Linne forklarte studentene sine at ?roden er insipid (smakløs) og kan bruges til Brød i dyr Tid?. Det finnes ellers mange beskrivelser av hvordan både over- og underjordiske deler av geitramsen har blitt brukt til menneskeføde når nøden banka på døra. Da som nå var det rikelige mengder å ta av. Fra Russland fortelles det at bladene ble brukt til å drøye teen med, og på samme måte ble den brukt i Norge under siste krig. Bladene inneholder en del garvesyre, men ellers ligner den lite på te.
i bruk i dag
I dag lages det gjerne saft av blomsten, og de som har prøvd det, sier at det blir en fantastisk farge på den. Det finnes også noen som bruker stengelen som asparges, vel å merke unge skudd.
Frø til besvær
Å se på de fargesterke vegkantene først på sommeren er en vederkvegelse for øyet, men når fnokken fyker rundt øyne og ører om høsten, er det heller en pest og en plage. Hvem har vel ikke opplev det på bringebærplukking i et hogstfelt?
