En miljørapport frikjenner Genbank Bjerka som forurenser av Bjerkaelva.
Daglig leder Otto Jonny Derås ved Genbanken mener at kritikken som har blitt rettet mot bedriften ikke er korrekt, dette gjelder både forurensning og vannforbruk.
Genbanken på Bjerka har flere oppgaver. Den ble etablert helt tilbake i 1980, da som et sommeranlegg der fiske i vinterhalvåret var plassert i Rana kraftstasjon. Fra 1985 ble det helårsdrift.
– Dette var i utgangspunktet et settefiskanlegg der vi hadde til oppgave å løse de pålegg Statkraft hadde om smoltutsetting. Dette ble løst gjennom fanging av stamfisk på høsten som ble strøket for rogn. Denne rogna ble så tatt inn i anlegget og fôret opp til smolt som ble satt ut, forklarer Derås.
Disse påleggene kom som en følge av at en rekke vassdrag ble benyttet til kraftproduksjon. Oppvekstsvilkårene for laksen ble tøffe når gyteområder i elver ble helt eller delvis tørrlagt på våren. I 1996 ble det påvist gyrosmitte i vassdragene på Helgeland, og det ble behov for å ta vare på de ulike fiskestammene i påvente av rotenonbehandling og deretter reetablering av fisken i elvene.
Viktig anlegg
– Rotenon dreper alt liv, og det ble veldig viktig å ta vare på genene samtidig som vi holdt smitten ute av anlegget. Fisk ble fanget og strøket for rogn utenfor anlegget. Denne rogna ble så desinfisert før den ble tatt inn. Det avkom fra denne prosessen som har blitt tatt vare på og videreført i anlegget. – Samtidig ble det viktig å forhindre at anlegget ble smittet, og dermed ble det stengt for oppvandring av anadrom fisk samt at Bjerkaelva ble rotenonbehandlet. Dette har gjort det mulig å holde liv i laks fra Vefsna i 20 år før elva ble rotenonbehandlet. I dag leverer anlegget rogn, yngel og smolt til Røssåga, Ranelva, Fusta og Vefsna. Pluss Bjoreio i Hardanger.
– Vi har også satt ut en del i Bjerkaelva, selv om det ikke er pålegg om dette. Ettersom det nå er påvist laks i elva ser det ut som dette har fungert bra, sier Derås. Han forteller at målet er å ikke påvirke elvene i for stor grad med utsetting. – Når vi setter ut smolt går denne ut i havet nokså umiddelbart og konkurrerer ikke om plass og næring fra elva.
– På tross av at dere har en viktig samfunnsoppgave påvirker dere også miljøet. Dere har blitt sterkt kritisert, blant annet for å forurense elva?
– Det hevdes at vi slipper ut 1.000 kg i måneden. Det er ikke korrekt, vi fôrer med 8-10.000 kg i året, og utslippene består av avføring og fôrrester. Fisken bruker fôret til å legge på seg så utslippene må være vesentlig lavere enn anvendt fôrmasse. Det er i juli/august at de øker mest i vekt, og dermed mest fôr. Utslippstillatelsen fra stamfiskanlegget sier foring på maks 35.000 kg i året, vi forer altså med en tredjedel av dette.
Derås forteller at anlegget har to utløp, ett fra det opprinnelige anlegget og ett fra utbyggingen som ble foretatt i 1996. Det er det eldste utløpet som nå har fått merknader.
Miljørapport
– Dette ble bygd med et platefilter og en komplisert rensing som aldri fungerte optimalt, men ble godkjent. Vannet ble den gang ført inn i det kommunale nettet og ikke i elva. Dette ble ombygd og forbedret med slamkum, og fôringen i denne delen av anlegget utgjør ca. 2.000 kg i året, det som går ut her er fôrrester og avføring fra yngel. Vi har derimot ikke krav om rensing der vi fôrer med 8-10.000 kg, og tilsynsmyndighetene skissert en løsning der vi kunne føre sammen de to avløpene og dermed slippe pålegg, hevder Derås, og føyer til at dette ikke er forurensning, det er naturlige avføring fra fisk, noe som finnes i elvene når det går fisk der. Han leter fram en rapport etter en miljøundersøkelse som ble foretatt i Bjerkaelva i 2017.
– Det ble kartlagt hvilke belastninger genbanken påfører Bjerkaelva gjennom utslipp. Undersøkelsen strekker seg over et tidsrom fra mars til oktober og konkluderer med at elva i liten grad er påvirket av utslipp fra settefisk og stamfisk. Konsentrasjonen av fosfor og nitrogen viser ingen markerte forskjeller oppstrøms og nedstrøms utslippspunktene. Han forklarer at det vil bli mest utslipp midt på sommeren når fisken fôres mest, noe som ofte sammenfaller med lite vann i elva.
– Vi drenerer karene for å få ut avføringen, og da vil du se og kunne lukte det i elva. Vi forsøker å gjøre dette samtidig som det er flo, men det er ikke alltid at det passer, sier han, og innrømmer at han er veldig glad for konklusjonene i rapporten.
– Vi har holdt på i 38 år med utslipp. Å få en slik rapport som viser at vi har gjort ting på en god måte for miljøet er vi som jobber med dette daglig veldig glad for.
Vannforbruk
– Dere er også kritisert for å bruke opp vannet slik at elva nedenfor Jakobsforsen delvis blir tørrlagt?
– Det er godt overløp på Jakobsforsen på sommeren, så vi bruker ikke opp vannet. Vårt forbruk er ca 160 l i sekundet når forbruket er størst og det er på sommerhalvåret. Vinterstid er forbruket under halvparten altså omkring 75 l i sekund. Det er derimot to ganger på vinteren at vi har opplevd helt spesielle forhold med svært kaldt og barfrost at tilsiget frøs bort, og en gang fikk vi for liter vann inn i anlegget. Vi har gjort flere tiltak for å forhindre at dette skal skje i framtiden, og vi har opplevd at når snøen kom så ble det fort fylt opp igjen.
Tiltakene som er gjennomført er å heve en terskel lenger opp i elva ved Svartbergforsen. Her kan de regulere vannstanden med 1,75 meter i tørre perioder. Videre har de en avtale med grunneier om i ekstremsituasjoner å regulere ned Litlmålvatnet med en halv meter.
– Vi trodde at vi hadde en måned med reserver i magasin ved Svartflågdammen men ras hadde redusert dette kraftig. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger på de tiltakene som ble gjort her, det ble et stabilt vannspeil og lagt til rette for fiskevandring her. Gjennom disse tiltakene kan elvas nedre del tilføres vannmengder i en krisesituasjon, men så lenge genbanken er lokalisert ved elva er det få muligheter for fisk lenger opp.
– Jeg tror nok at det er gode muligheter for laksen i elva om laksetrappa reetableres. Om genbanken blir nedlagt vil dette trolig skje. Statkraft har selvsagt ingen sterke ønsker om å opprettholde driften, driften koster ca. 15 millioner i året og skaper ikke inntekter, avslutter Derås.
Anlegget på Bjerka har seks ansatte på stedet og har i tillegg 3,5 årsverk som jobber rundt i distriktet med kultivering av fiskevann og utsetting av ferskvannsfisk.
