Emma Marshall (18) fra Valla har nylig representert Norge under Amnestys European Youth Meeting(EYM) i Paris 21-25.juli.
Ungdomsaktivisten Emma Marshall er en del av verdens største menneskerettighetsorganisasjon. Da Amnesty søkte etter aktivister som skulle møtes til ungdomskonferansen i Paris, var det kun to fra hvert land som fikk delta.
Emma var usikker på om hun kom gjennom nåløyet, men bestemte seg for å søke likevel. For henne ville en deltagelse føre til enda større innsikt i hvordan andre ungdommer som jobber i Amnesty opplever å være aksjonist.
– Jeg skrev en ganske omfattende søknad om hva jeg hadde jobbet med i Amnesty, og ble tilslutt plukket ut til å representere Norge under EYM 2018 i Paris. Det er skremmende å tenke på at ungdommer som er like gamle som meg setter livet sitt på risk for saker de kjemper for, sier 18- åringen.
Lærerikt
Hun er nylig kommet hjem etter noen lærerike dager sammen med andre ungdommer fra hele Europa. De fem dagene møtet varte var både hektiske og inspirerende på samme tid, og dagene fløy avgårde.
– Hva gikk ungdomsmøtet i Paris ut på?
– Vi delte erfaringer med hverandre, blant annet gjennom å presentere ulike store aksjoner vi har arrangert, slik at vi kunne få tips til å bli enda bedre aktivister. Det var flere av foredragsholderne som fortalte om motstanden de møter som aksjonister, forteller Emma.
Hun forteller at poenget med å samle de europeiske ungdommene var nettopp for å dele sånne erfaringer, samt kurses i hvordan man opptrer når man møter motstand i arbeidet. ¬
Kjemper for rettigheter
– Mange steder i verden blir menneskerettighetsforkjempere som er uenige med sine myndigheter fengslet. I Paris møtte jeg ungdomsaktivister fra Polen og Ungarn som er like gamle som meg, og de fortalte om hvordan de risikerer å miste livet sitt for å engasjere seg i samme saker som oss i Norge. Det ble et realitetssjokk, for jeg forventet vertfall ikke at det var slik i Europa, sier hun oppgitt og mener det er urettferdig at ungdommer som henne kan fengsles for noe de kjemper for.
Ungdommene gjorde seg bemerket i den franske hovedstaden, og allerede første dagen var 40-50 europeiske ungdommer samlet på «Place de la République», republikkplassen som er kjent for å være en demonstrasjonsplass. Iført sine karakteristiske gule t- skjorter og plakater, gjorde de seg synlige.
– Noen sto som statuer for å trekke oppmerksomhet, andre samlet underskrifter for å hjelpe modige menneskerettsforkjempere. Det er nemlig Amnestys store kampanje for tiden, Brave, som skal støtte de som kjemper for andre menneskerettigheter da de selv ofte møter motstand, opplyser hun.
Dette med urettferdighet er noe hun brenner for, og er samtidig interessert i internasjonale forhold. Kanskje ikke så rart når en tenker på at hun er halvt amerikaner og bodde i Paris frem til hun var 8 år.
Da Emma var ferdig med første året på videregående, søkte hun på United World Colleges, en global utdanningsbevegelse hvis visjon er å gjøre utdanning til en kraft som forener mennesker, nasjoner og kulturer for fred og en bærekraftig fremtid.
– Det er en vanskelig skole å komme inn på, og jeg kom faktisk til intervju, men ikke lengre dessverre. Jeg følte hovedsakelig at dette var på grunn av at jeg hadde så lite erfaring innenfor samfunnsrelaterte spørsmål. Jeg bestemte meg da for å engasjere meg mer i samfunnet, forteller Emma.
Engasjert
Hun har alltid vært veldig aktiv innen både fotball og musikk, men kjente at hun ville engasjere seg mer for andre.
– Da var det å melde seg inn i Amnesty International et naturlig valg, sier hun.
Nå begynte Emma å undersøke om det var flere videregående skoler som underviste etter IB-planen (International Baccalaureate), den samme som UWC skolen hun fikk avslag på, og fant Trondheim katedralskole.
– Så nå har jeg bodd to år i Trondheim, og fått være enda mer aktiv i Amnesty. Jeg var medlem før jeg flyttet dit, men ettersom det ikke er noe lag i Hemnes og det nærmeste var i Bodø, var jeg SMS-medlem. Det vil si at jeg betalte 30 kroner måneden for å få SMS-er med informasjon om hvilke aksjoner som samlet underskrifter. Besvarte jeg meldingen var det som en underskrift. I Trondheim meldte jeg meg inn i ei Amnesty gruppe.
– Og der ble du snart en sentral aktivist har vi hørt?
– Jeg var leder i Amnestys ungdomsgruppe i Trondheim, og hørte om ei jente, Taibeh Abassi, på naboskolen Thora Storm videregående, som risikerte å bli sendt til Afghanistan. Familien er derifra, men hun har aldri bodd der.
Som leder i ungdomsgruppa ble Emma fort involvert i saken, og den fikk så mye internasjonal oppmerksomhet at det ble en Amnesty sak.
Urettferdig
– Norge har en urettferdig asylpolitikk, synes jeg, det å returnere mennesker tilbake til døden gjør meg engasjert. Vi kan ikke hjelpe alle i hele verden, men i Amnesty velger man en sak som berører mange, sier hun og er klar over at asylpolitikken engasjerer folk, men likevel står hun frem med sine meninger.
Emma Marshall, 18 år fra Bjerka kan si det. Hun kan si hva hun mener, og skrive det på sosiale media og avisinnlegg uten å fengsles. Det er det ikke alle som kan, og det er det hun har vært i Paris og lært mer om.
– Alle ungdommene der hadde et like stort engasjement som meg, det var en helt egen verden med bare likesinnede aktivister, og det har vært utrolig å få være med på. Jeg kjenner at jeg har lyst å være mer aktivist, og møte flere som er like engasjert som meg. Nå skal jeg til Bardufoss i militæret, og skal utføre førstegangstjenesten i saniteten, jeg gleder meg, men er usikker på hvor mye tid jeg får til Amnesty, sier hun.
Vi regner med Emma kommer sterkt tilbake etter militæret, for engasjementet er fremtredende, og det kan vanskelig skjules at hun er tent på videre arbeide for menneskerettigheter.
