Dette er prologen lest av Oddvar Brygfjeld under brufesten sist lørdag. Den er skrevet av Oddvars bestefar, Saras Blix Brygfjeld, til åpningen av nybrua 24.oktober 1938. Avisa Hemnes deler den i sin helhet til leserne.
Vi samlet er til fest i dag
for Korgenbrua er ferdig.
I stor begeistring vi heiser vårt flagg
for nu var dog Korgen heldig.
Vi samlet er her både leg og lærd
ja, alle er funnet verdig.
Og litt historikk i beskjedenhet
vi liker nok under banketten
da må vi og tenke på dem som stred
-for Korgen gikk fremme i teten.
Men skulle det komme noen navn iblant
bør man ei bli støtt på mansjetten.
Vi minnes da kanskje noen hver
mens Erik var båtsmann i Korgen.
Han trofast var mot enhver i sær
han var for trafikken en borgen.
To øre pr snute han fikk i lønn
og kjærlig han bar omsorgen.
Men Erik ble gammel og skuta ble lekk
og engang så måtte han slutte.
Det blev jo for folket en farlig smekk
forholdene blev rent akutte.
Hvor skulle man skyss over elva nå få?
Hva skulle man beslutte?
De styrende la sine hoder i bløt
Man vilde en løsning nok finne
– og resultatet – en ordre lød
En kjørebro – det var bare en drøm
– en utopi man helst holdt inne.
Så tigget man her, og så tiget man der
holdt fest og basarer med mere.
Men noen var skeptisk som alltid er
– det blir bare skitt det derre.
Men broen blev ferdig og såre kjekk
for farende folk å spasere.
Men hester og den slags, hvor skulle de gå?
Den gåten var ei løst med dette.
Man måtte no andet nok hitte på
et spørsmål der volte no trette.
Men løsningen fant man jo også her
En ferjefarkost man beredte.
Nu Korgens befolkning seg nøie får
i mange og lange tider.
Ti læget er jo de verste sår
og bedre det blir nok omsider.
Vi smøre oss må med tålmodighet
mens årene sakte skrider.
Og stundom så har det blitt brudisputas
man blir så smått lei av å vente.
De lærde blir lei av Korgens mas
omsider beregning innhentet.
Og medens planene gikk sin gang
i mangel av finanser det endte.
Trafikken den øker fra år til år
forholdet blir verre og verre.
Mens styre kommer og styre går
først løsning man får men han Sverre.
De tusen han brakte i forskudd her
fortjener han folkets ære.
Og bruarbeidet det kommer i gang
arbeiderne gjør og sitt beste.
De driver på dagen og natten lang
for fortest få unna det meste.
For dette vi sier dem takk i dag
idet dem er med oss å feste.
Med ferja og strengebru vi ferdig er nu
i mårå de avlegse bliver.
Forskjellen vi ser nu på ferje og bru
selv Jens han oss medhold giver.
– Så selger vi ferja i morgen den dag
og strengebrua vi river.
Men Ludvig han sturer og sier som så:
Jeg kan ei forstå hva dem mener.
Skal jeg som gammel slik avkrok gå
i stedet for brød få stener.
Nei, strengebroen den har jeg fått kjær.
Den henge skal der mens jeg lever.
Ja, kjære Ludvig, det sårt jo er
å miste hvad kjært er i livet.
Men også du kan nok skjønne det der
at det er oss alle jo givet.
Livsgoder vi har kun en liten stund.
De er som et pust i sivet.
Men takke vi vil for de goder vi fikk
i brua og festgaleien.
Så vender vi våre lengtende blikk
vestover og opp i heien.
Vi undres og venter og spør iblant:
– Når komme skal Vesterfjellveien?
Saras Blix Brygfjeld
