Korgen Sommerfestival er over, 52 ulike arrangement er unnagjort. To uker med eksamen hver dag ga ikke en eneste strykkarakter.
Ryktene om en festival i Korgen begynte å svirre i februar. Svimlende planer der to fulle uker skulle teppebombes med ulike arrangement vakte både begeistring og hoderisting.
Festivalgeneral Otto Jonny Derås forteller at han har blitt kontaktet av flere som ønsket å be om unnskyldning.
– Det er folk som rundt kafébord har sagt at dette var galskap som ikke lar seg gjennomføre. Jeg hadde jo ikke selv hørt dem si dette, men de følte virkelig behov for å be om unnskyldning for at de ikke trodde det var mulig, ler Derås.
For mulig, det var det.
Samlet bygda
– Det er forbausende hvor mange som møtte opp på arrangementene, dag etter dag, sier Greta Valla som har vært med i komiteen bak festivalen.
De har ingen tall på hvor mange som vært tilstede, både som arrangører og publikum, bare at de er overveldet over mottakelsen.
– Ideen bygger jo på at det skjer mye i Korgen i løpet av sommeren, men om vi samler oss under felles paraply vinner alle på det, både publikum og arrangører. Istedenfor å konkurrere om publikum og sponsorer samarbeider og hjelper vi hverandre. Det har vært viktig å la de som står bak arrangementene «eie» dem, enten det er idrettslag, sanitetsforening eller andre, sier Otto Jonny.
Allikevel har alle arrangører brukt samme «uniform», den knallgule t-skjorta til sommerfestivalen har blitt et velkjent varemerke allerede. Skjorta skapte allikevel noen uventede problemer.
– Vi gikk ut og tilbydde næringslivet sponsorplass på ryggen. Vi drømte ikke om at det skulle bli dårlig plass men det ble det. Dermed følte noen at de ikke fikk være med, det må vi løse neste år, men hvordan? spør Otto.
Synergier
Tilbakemeldingene er udelt positive, og arrangement som i fjor knapt ble lagt merke til har i år blitt oppdaget og satt pris på.
– Jeg tror mange ble overrasket da programmet ble trykket opp i avisa. De klipte det ut og hang det på kjøleskapet for ikke å gå glipp av noe, sier de, og hevder det aldri har vært flere på korkonsert.
Greta og Otto får besøk i sofaen av Elisabeth Ødegård, også medlem i festivalkomiteen, som privatperson poengterer hun.
– Det har vært en utrolig variasjon i arrangementene, her har vært noe for alle aldre og for enhver smak. Det skulle være inkluderende og lavterskel ? det lykkes. Jeg tror mange har oppdaget nye organisasjoner de kanskje ønsker å bli med i, og den lokale handelen har nok også økt, mener Ødegård.
Sommerfestivalens levedyktighet bygger på samarbeid mellom lag og foreninger, men like mye med næringslivet.
– Næringslivets dag der mange lokale bedrifter fikk visst seg fram er også veldig viktig, å få vise fram mangfoldet vi har, ikke bare i kulturlivet men også hos næringslivet som kanskje ikke bestandig har lykkes med å bli sett, forklarer de.
Neste år
– Hva skjer nå, dere er vel utslitte og tar en pause, blir det flere sommerfestivaler?
– Vi og publikum kommer vel til å oppleve en livskrise nå, når det blir stille og tomt etter to hyperaktive uker, ler de før de blir alvorlig og bestemt:
– Det blir selvfølgelig festival igjen til neste år, dette er noe som har kommet for å bli! Det ble mange helt nye arrangement i år, og vi hører om mange som ønsker å være med i framtiden. Utfordringen blir å sy sammen programmet slik at ting ikke konkurrerer men utfyller hverandre. Vi ønsker ikke å utelukke noen så vi må nok være litt tidligere ute med å avklare ting. Det ble veldig hektisk i år etter påske fordi vi ventet litt for lenge på en del tilbakemeldinger, forteller de.
– Kan dere avsløre noe som kommer neste år?
– Vi er nokså sikre på at det blir «Ta sjansen» i Svartebukta, kanskje på Familiedagen. Og «Farmen» må videreutvikles, her kan vi lage litt mer intriger, ler de, tydeligvis har de allerede evaluert litt.
– Vi skal ha et evalueringsmøte på Korgen Vertshus, og der er alle involverte velkommen, forteller Otto, Greta og Elisabeth.
Samtidig erkjenner de at det har vært mye arbeid, men dess mer moro. Etter mye om og men lykkes det oss å få dem til å legge bort redsel for jantelov og beskjedenhet, de innrømmer det faktisk:
– Ja, vi har vært veldig gode!
Deretter rusler de litt mer rakrygget enn da de kom inn – ut i duskregnet. Neste år har de allerede booket pent vær, da kan det bli trangt å være publikum.
