Alle 80-åringer fra Korgen og Bjerka var invitert til å feire Korgbruas 80-årsjubileum på lørdag. Siden de ble født samme året som brua ble åpnet var de naturlige æresgjester.
På brua i Korgen var det langbord med hvite duker til ære for 80-åringene i distriktet. Menighetsrådet hadde invitert de som bor i Korgen og på Bjerka, og ektefeller som ønsket det hadde også anledning til å være med. Flere rundt bordet mimret fra gamle dager og hadde historier å dele.
Rampestreker
Sissel Aanes var en av de inviterte 80-åringene og den damen har et godt minne. En historie hun hadde hørt var fra tiden før brua ble bygd, og hvor folk enda ble rodd over elva mellom Olderneset og Korgsjøen.
– Det var ungdommer som skulle til kirka. De skulle betale 2 øre for å bli rodd over. Det var den faste taksten pr stykk. Da de kom over til elvebredden i Korgsjøen la ungdommene på sprang fra han som rodde, og han tapte mye penger. Men da arrangementet i kirka var over så måtte de jo over elva igjen. De måtte jo ha skyss tilbake. Da var roeren lur: De måtte betale det dobbelte for å komme seg tilbake. Da lærte de, forteller Sissel som alltid er full av lokalkunnskap og gamle historier.
Stor ære
Solfrid Målvatn er en annen av hedersgjestene.
– Jeg syns det er en stor ære å bli invitert til dette jubileet, sier hun.
Hun har for anledningen med seg ektemannen Geirmund Målvatn på 84 år. Også han har et godt minne.
– Jeg er oppvokst i Øverleiren så det var ikke så ofte vi var i Korgen. Jeg husker at en ungdom stupte fra midt på nybrua da elva var flomstor. Det var visst en manndomsprøve, forteller Geirmund.
– Jeg husker også den gamle hengebrua i Korgen godt. Den gikk det bare an å gå over. Jeg husker også bilferga som gikk i trafikk over elva, og jeg har også minner fra krigen i 1940. Det gikk en tysk, bevæpnet vakt i hver ende av brua. Vi ble sluppet forbi når vi skulle gå over, men jeg husker at det var skummelt. Vi var redd for tyskerne! Tyskerne gikk bruvakt for de var redd for at brua skulle bli sprengt av motstandsfolk eller av de militære. Det var nemlig planlagt å sprenge brua i Korgen i 1940, da brua var bare to år gammel. Det var for å hindre tyskernes frammarsj. Men sprenginga ble akkurat avverget av Svend Kibsgaard. Det kom melding om at tyskerne var gått i land på Hemnesberget, og da var det nytteløst å hindre dem i å komme. Så da ble jo heldigvis brua berget, forteller Geirmund, som var 6 år gammel da tyskerne kom til Korgen.
Gunnveig Oldernes er også 80-åring ved langbordet.
– Min ektemann Tor var to år da brua var ferdig, og han har fortalt om minner fra da han leide faren sin da de gikk over den nybygde brua. Jeg vil også si at jeg syns det er alle tiders å bli invitert som gjest idag. Det er artig å bli gjort stas på.
Hans Innereng er 80-åring, og forteller at han har kjørt buss i Korgen i 45 år. Han har kjørt over denne brua flere ganger for dag i hele sin karriere.
Lokalkunnskap
På brua er det mange blide mennesker. Per Jomar Hoel sier at det er en suveren ide med sommerfestival i Korgen.
– Ved å samle så mange arrangement som ellers foregår mer spredt så får alle fokus. Og det at arrangement, lag og foreninger får slik fokus viser jo at det blomstrer! Det blir et godt samhold i bygda, og jeg tror at det kan bidra til at vi får en felles identitet når vi samles. Brufesten her er stor stas, og vi har deltatt på mange arrangement så langt i sommerfestivalen, forteller Per Jomar.
En annen humørspreder på brua som har mye lokalkunnskap er Harald Horgen.
– Brua har vært viktig for min svigerfamilie som har vært nærmeste nabo til brua i alle år. Vi har derfor stor familiesamling hjemme hos oss i dag i anledning feiringen. Min svigerfar Svend Kibsgaard fortalte meg for over 40 år siden at det var han som klatret opp på brua til åpningsdagen og festet to norske flagg, ett på hver ende av de to tverrbjelkene ved bruas ender. Han hadde klatret med flaggene slik at han rakk over alle de fire hjørnene som markerer bruas høyeste punkter. I vårt familiealbum finnes bildet fra selve åpningsseremonien med bygdefolket til stede, og vi ser flaggene veive i vinden. Hans forkjærlighet for å klatre i høye master skyldtes hans liv som sjømann i nesten 15 år på alle verdenshav. Han levde ennå delvis i seilskutenes tid, og var opplært til klatring i mast og rigging av seil allerede i 1912. Som gammel mann på 80-tallet gikk han med letthet langs mønet på vårt høye hus, da han skulle sjekke pipa. Det syntes jeg var i overkant nifst, forteller Harald Horgen.