På tross av dusinvis med enorme målsjanser måtte Mo Ils andrelag reise hjem uten tre poeng.
Korgen IL hjemmedebuterte for sesongen mot ranværingene. Hjemmelaget er kjent som et høstlag, mye av årsaken ligger i treningsforholdene på vinter og vår. Banen er nå endelig klar for kamp, men på Korgen var det stort sett bare keeper Mats Buskli som var skikkelig på plass fra start.
Korgen hadde riktignok en slags målsjanse i åpningsminuttene, men et velspillende lag bestående av mange juniorer fra Mo skar seg lett gjennom litt løse formasjoner hos Korgen. Allerede etter få minutter hadde Mats avverget flere store sjanser, men da en forsvarer tar til ulovlige midler innenfor 16-meteren daler humøret både på banen og tribunen.
Det er selvsagt straffespark, i forrige kamp mot Hemnes ble kampen avgjort tidlig på to dødballer, skal det ende på samme måten i kveld? Ropene fra tribunen er klare, «denne tar du Mats!». Joda, det er nettopp det han gjør, og resten av omgangen må innrømmes var en smule surrealistisk.
Sjansesløseri
For å si det rett ut: Korgen ble mer eller mindre rundspilt uten å være dårlige, motstanderen var rett og slett et par hakk for gode for mannskapet. Det er uvisst hvor mange ganger Mo-spillere var alene med keeper eller kom til avslutninger som bare måtte bli mål ? hadde det ikke vært for Mats. Han var nemlig i det umulige hjørnet, målet var rett og slett stengt. Nå skal det sies at han var ikke bare dyktig, på tross av et tosifret antall kvalifiserte redninger måtte han ha hjelp av stolpene ved en rekke anledninger.
Publikum rister bare på hodet, når speaker prater lagene av banen til pause sier han at det like gjerne kunne vært omvendt. Sannheten er at de kunne vært både 0-5 og det som verre er.
Andre omgang starter friskt. Korgen skyter fra avspark og treffer for første gangen innenfor stengene. Keeperen har dog ikke noen problemer med det løse skuddet, men publikum er fornøyd med en stor forbedring. Deretter fortsetter det omtrent som i første, utrolige redninger, stolpeskudd og tilslutt et annullert mål, offside.
Korgens spillere blir løpende imellom, Mo triller ball og løper rundt. Det er tungt å forsvare seg slik, og Korgens kondisjon på våren er kjent for å være bare sånn passe. Etter 53 minutter skjer det som måtte skje, etter litt klabb og babb i feltet faller ballen ned foran Remi André Olsen Jakobsen som fra fem meter rett og slett ikke kan annet enn å score.
Raknet ikke
Hjemmepublikummet er redd for at nå kommer ketchupeffekten, ingenting-ingenting og deretter alt. De hadde lite å frykte, det raknet slett ikke. Tvert imot begynte Korgen å spille seg inn i kampen, mye takket være en opplagt Eirik Kristoffersen Flostrand som gjentatte ganger skapte problemer nedover høyre flanke. Etter hvert gikk han inn sentralt, og når også andre spillere meldte seg på øynet man håp om at det skulle lykkes på en av dem mange kontringer som etter hvert oppsto.
Korgens mange angrep blir bare avbrutt av Mos mange angrep. Nå kommer det bare halvparten så ofte, men det oppstår store målsjanser flere ganger. Et frispark fra 18 meter minner mistenkelig om 0-1 og 0-2 mot Hemnes. Denne gangen er utførelsen enda bedre, ballen dupper over muren og er på tur inn ved stolperota når Mats kommer stupende. Nok en gang berger han Korgen.
Det vil seg bare nesten for hjemmelaget, publikum belager seg på et hederlig ettmålstap når Korgen vinner nok en corner. Det er en innøvd variant, alle står utenfor 16-meteren og det settes fart. Petter Øren er plutselig helt alene foran keeper i det ballen treffer pannebrasken. Han knuser ballen i mål, 1-1 og både publikum og Petter går litt bananas.
De siste minuttene blir det lite formasjoner og masse adrenalin. Korgen vil gjerne avgjøre, men blottlegger seg samtidig bakover.
Med litt flaks kunne kampen ha endt med hjemmeseier, men for å være helt ærlig: Det ville vært tyveri. Mo var det beste laget, men Korgens siste halvtime lover godt for fortsettelsen.
Korgen har nå fire poeng etter fire kamper og fire minusmål. Hemnes har nøyaktig det samme etter at de gikk på en liten smell mot Innstanda 2, de tapte 5-2 på bortebane.
Fornøyd trener
Spillende trener, Tony Tverå, er sliten etter kampen.
– Det ble akkurat den kampen vi forventet, en svært tung kamp der vi måtte grave dypt. De fikk mange sjanser, utrolig mange sjanser. Vi visste de er et godt lag, og vi belaget oss på å ligge dypt, forteller han mens han forsøker å få igjen pusten etter kampen.
– Men dere hadde igjen litt krefter til en sluttspurt?
– Vi ser at vi har mye å gå på enda offensivt, men når vi kommer under våger vi å satse mer. Vi har gode enkeltspillere som viser vilje til å komme tilbake. De tar med seg hele laget, de viser guts og det er godt å se.
Tverå forteller at stallen nå virkelig begynner å bli fyldig.
– I vinter hadde vi 17 navn, men treninger med færre var regelen. Nå har vi 25, og det er mange unggutter. Noen har ikke spilt på en stund, og noen har gjort comeback.
– Korgen er kjent som et høstlag som må spille seg i form, hvordan er det med kondisjonen?
– Med to treninger i uka så er den ikke på topp, men før høsten skal vi være i form, sier han og legger til at det nok kan bli lekser i sommerferien for de som har sluntret unna.
Troppen mister som vanlig noen av de unge spillerne når videregående skoler starter til høsten.
Banens beste
Mats Buskli hadde det mange mente måtte være sin livs kamp, har sto som en levende vegg og forhindret Korgen fra et skikkelig braknederlag. Selv er han nokså beskjeden om egen innsats.
– Jeg tok vel en del?. Det ble masse sjanser imot, og vi er heldige, de skyter oss gode, mener han, og forteller at det er lenge siden han har vært så mye involvert under en kamp.
– Når det også ble poeng ble dette veldig artig, og vi kunne faktisk avgjort kampen til vår fordel helt på slutten, avslutter banens desidert beste spiller.
