I juni kommer det ut noe så sjeldent som en barnebok i Hemnes, med handlingen lagt til Hemnesberget på tidlig 1900-tall.
– Det begynte med at jeg og barnebarnet mitt var på besøk hos en eldre dame, som fortalte oss litt om hvordan det var på Hemnes før i tiden, sier Valva Gisladottir.
– Så jeg kom til å tenke på hvor viktig det er at bestemor kan dele slike historier med barnebarna, og at man kanskje skulle lage en barnebok med handling fra gamle dager, som barna kan lese sammen med bestemoren sin.
Innflytterpatrioter
– Vi er jo begge innflyttere, og veldig fascinert av Hemnesbergets spesielle historie, særlig «storhetstida» rundt 1.verdenskrig, fortsetter medforfatter Kim Astrup. – Så da Valva kom til meg og lanserte ideen om en barnebok med handling herfra var det selvsagt at den skulle foregå nettopp «Da Hemnes var en by». Dette ble undertittelen på boka, og vi plasserte så handlingen i året 1914, noen år før de store brannene utslettet mye av den eldre bebyggelsen.
– Selve navnet på hovedpersonen og boka, «Katinka på Berget», var faktisk det aller første som dukket opp, lenge før vi hadde begynt å skrive på selve historien, repliserer Valva. – Hun er kalt opp etter Katinkabakken!
Det var en gang
Forfatterne har brukt den nå avdøde Hemnes-læreren Thorbjørn Ramsengs bok «Det var en gang» som hovedkilde, denne ble opprinnelig skrevet som lærebok i lokalhistorieundervisningen hans på Hemnes sentralskole. Boka ble imidlertid såpass populær også utenfor skolekretser at den ble trykt i flere opplag og er å finne i mange Hemnes-hjem sine bokhyller.
– Man finner også mye gammelt bildemateriale i den boka, sier Valva. – Og flere av disse fotografiene har jeg brukt som grunnlag for egne akvareller, som utgjør illustrasjonene i «Katinka på berget».
– Det er jo egentlig Valva som er den kreative av oss to, jeg bare skriver ned det hun kommer med, flirer Kim. – En dag sto hun for eksempel på døra mi og sa bare «Katinka må være dronning!». Den ideen ble utviklet til en dagdrøm Katinka har om nettopp det, hun er inspirert av de vakre kjolene hun ser på klesbutikken hvor moren vasker. Og den butikken har eksistert, nemlig frøken Iversens Moteforretning.
Autentiske kulisser
I likhet med moteforretningen, fantes det meste av bokas «kulisser» og en del bifigurer i virkeligheten. Også Karen Falchs bokhandel, hvor moren til Katinka også har vaskeoppdrag, blir en del av rammen rundt handlingen i boka. Lensmann Pleym, som også var oppfinner, dukker såvidt opp i handlingen, likeledes Elektrisitetsverket, som faktisk ble etablert i nettopp 1914.
– Og Katinkas bror er med i buekorpset, forteller Valva. – For var faktisk også et buekorps på Hemnes i den tida, men selvfølgelig bare for guttene. Og Kim tar opp tråden:
– Siden det jo var en mannsdominert verden i den tida, har vi sentrert handlingen rundt kvinnene, altså hovedpersonen Katinka, hennes mor og bestemor, for hun har selvfølgelig en bestemor som hun er mye sammen med, og som forteller henne historier fra tidligere tider.
– Katinkas far har forsvunnet på havet, så derfor må moren hennes jobbe flere steder som vaskekone for å forsørge henne og broren. Det var sånn man bare måtte gjøre for å få mat på bordet.
Flere bøker
«Katinka på Berget» blir utgitt på eget forlag, som de treffende nok har døpt «Sundsholmen Forlag».
– Men vi håper å få napp hos et større et, for vi er nesten ferdige med bok nr. 2, og har den tredje i hodet, sier Valva.
Andreboka skal ikke handle om Katinka eller «storhetstiden» rundt 1914-15, men settingen er fremdeles på Hemnesberget, nå under krigshandlingene våren 1940.
– Det var jo veldig mange ting som skjedde da som ikke alltid var så enkelt å forstå for de minste, utdyper Kim. – Og på samme måten som Katinka prøver også denne hovedpersonen å finne mening og sammenheng i det dramatiske som skjer rundt henne.
Det er er altså ingen direkte idétørke å spore hos de to forfatterne ennå.
– Det blir minst ti bøker! Roper Valva med hendene i været, og Kim ler.
«Katinka på Berget» er i handelen fra ca. 20 juni.
