Så vel brukere som ansatte vil merke at ting endres når sparekniven tas i bruk i Hemnes.
Hemnes er en spesiell kommune med hele fem tettsteder som alle har blitt godt ivaretatt gjennom stort sett alle år. Det har vært politisk vilje til å bruke penger for å opprettholde strukturene, selv om det har vært nære på noen ganger.
– Det har vært spareprosesser tidligere, men situasjonen har da vært en helt annen. På begynnelsen av 2000-tallet jobbet politikerne med å kutte. Da ble store deler av kraftinntektene overført på fond og gjelden var lav. Driftsresultatene var blant de beste i Nordland, forteller rådmann Amund Eriksen og økonomisjef Harald Mårnes.
I dag er situasjonen en helt annen. Gjelden er skyhøy og alle kraftinntekter brukes opp.
– De ansatte opplever at de har vært i en slik spareprosess tidligere, men å sammenligne disse er som natt og dag. Den gang ble kostnadene bremset noe, men det var ikke varige tiltak som ble gjennomført. Slik det er nå må det strukturendringer til for å få varig effekt, mener rådmannen.
Enhetsleder for tekniske tjenester, Sølve Tuven, illustrerer hvorfor det kan være dyrere å drive i Hemnes enn andre kommuner.
– Skolen er et godt eksempel, i Trondheim har hver elev 7,5 kvm med areal i snitt, i Oslo 9 kvm. I Hemnes har vi 27,3 kvm skolebygning pr elev, det er klart at dette koster penger. Vi bruker altså tre ganger så mye ressurser på bygninger i skolen.
Eriksen trekker inn folkehelsen og vilkårene for ungdommen i kommunen:
– Noen sier at vi ikke må røre de tingene. Hjelper det å drive på samme måte som før når vi beviselig ser at det går nedover på de undersøkelser som blir offentliggjort. Vi må flytte ressurser som i dag er låst i drift til forebyggende tiltak.
Også økonomisjefen trekker fra at økonomien ikke bør være årsaken til alle valg:
– Selv om kommunen hadde hatt økonomi til å beholde alt som før sier disse undersøkelsene at vi ikke kan fortsette som før, det må tas grep.
Selv om det tas grep skjer ikke tingene veldig hurtig.
– En kommune er ikke rigget for kjappe endringer. Nå blir det veldig mange ting som må tas samtidig og det blir en ekstra stor utfordring. Det tar lenger tid å gjennomføre en slik prosess enn i en privat bedrift, det er mange som skal få si sin mening og mange som er med i beslutningsprosessen, forklarer Eriksen.
– Har Hemnes nå blitt en fattig kommune?
Økonomisjefen rister bestemt på hodet.
– I fjor hadde vi 70 millioner i merinntekter i forhold til en kommune uten kraftinntekter, vi ligger i toppskiktet, sier han og tilbakeviser fattigstempelet, i alle fall i forhold til inntektsnivået.
– Å jobbe i en organisasjon der det settes fokus på å spare hver eneste dag kan være en utfordring. Hvordan spiller dette inn på arbeidsmiljøet blant de ansatte?
– Det har vært gjort en god jobb med å få ned sykefraværet, og vi var mot slutten av fjoråret nesten nede på målsetningen om 7 prosent. Dette gir alene en effekt på 3,5 millioner, men stadig fokus på økonomien kan hemme denne utviklingen. Vi bruker mye ressurser på sparing, ressurser vi før delvis har brukt i nærværsarbeidet. Det skaper selvsagt usikkerhet når vi i lang tid står i denne prosessen, forklarer Eriksen.
