Å bruke mindre penger gjør vondt, i alle fall når det gjør at tjenester vi har brukt forsvinner. Vi gir deg hvem-hva-hvor på det som foreløpig er forslag politikerne skal behandle.
Da sakspapirene til denne ukes formannskapsmøte ble offentlig gikk det ikke lang tid før diskusjonene startet opp på sosiale media. Det skal spares penger, og nå blir det synliggjort hvilke ting som rammes.
Politikerne vedtok budsjettet for 2018 like før jul i fjor. De greide å bli enige om at det skal spares, men ønsket ikke å bestemme helt hvordan. Rådmannens forslag var å bruke 2018 som et arbeidsår og bruke av sparepengene mens man fant de langsiktige løsningene, dette sa politikerne nei til og ønsket å vise ansvarlighet ved å spare, men ikke hvor det skulle kuttes.
– I det vedtatte budsjettet er det lagt opp til å spare inn 8,2 millioner, og 3,3 millioner av dette er uspesifisert rammekutt. I utgangspunktet er uspesifiserte rammekutt en fullmakt til rådmannen for å finne ut hva og hvor det skal spares, forklarer rådmann i Hemnes, Amund Eriksen.
Uspesifiserte rammekutt betyr at politikerne har vedtatt en besparelse i allerede vedtatte kostnader. Dermed må rådmannen må ta beslutningen om hvor det skal spares.
Vondt til verre
– Når det nå dukker opp behov for nye seks millioner i kutt (se egen sak) blir situasjonen enda mer krevende enn før jul. Dette gjør at det blir umulig å foreta kutt som ikke blir merkbare for innbyggerne. I forkant av budsjettbehandlingen i desember hadde allerede administrasjonen forpliktet seg til å spare inn 10-12 millioner, sier rådmannen.
Dette er en prosess som har blitt beskrevet tidligere for kommunestyret, og der blant annet digitalisering av tjenester skal føre til færre årsverk. Dette er imidlertid en prosess som tas gradvis.
– Tiltakene skal gjennomføres i løpet av denne økonomiplanen, altså innen utgangen av 2021, forklarer økonomisjef Harald Mårnes.
Det er i det hele tatt mange tall, budsjett, tiltak og ideer som fyller sakspapirer og hoder til både administrasjon og politikere for tiden. Politikerne har så langt gjort unna flere økonomiseminar, og her er målet å finne varige tiltak for å spare. Samtidig skal inneværende års budsjett balansere, og da må kortsiktige tiltak gjennomføres i påvente av de langsiktige. Forvirret? Det er trolig de aller fleste. Prosessen er krevende, og det er trolig svært få som har en god oversikt.
Pusterom
– Vi må gjennomføre tiltak som gir effekt allerede i år og som kan gi oss et pusterom i prosessen. Det vi foreslår av løsninger gir ingen effekt til neste år, sier rådmannen og sikter til forslagene i budsjettreguleringen.
Det foreslås ting som å stenge basseng, redusere veivedlikehold, ingen planting og mindre klipping. Fra omsorg som er allerede er pålagt å spare tre millioner i 2018 innenfor de opprinnelige rammer hentes det derfor inn sparetiltak som i utgangspunktet var nederst på listen, ledsagertjenesten for utviklingshemmede og dagsentertjenesten ved omsorgssentrene.
– På sosiale medier diskuteres de ulike kuttene heftig, og mange mener kuttene bare tas på et sted. Forsøker dere å fordele disse mellom tettstedene, eller er det bare matematikk?
Her må leseren muligens tilføres ekstra kunnskap. På listen over langsiktige tiltak, de som skal gi effekt hvert år, står blant annet salg av Olsenhågen og samlokalisering av helsestasjonene og bibliotekene.
Basseng
– Når det gjelder bassenget har vi rett og slett sett på hvilket som gir best effekt og hvilket som benyttes mest. I Korgen går folkebadet med overskudd, i månedene det er åpent er brukerinntektene ca. 10.000 kroner i måneden mens det på Hemnesberget bare utgjør 6.400 kroner på hele året, forklarer enhetsleder for tekniske tjenester, Sølve Tuven.
Rådmannen forklarer deretter at det jobbes med å finne en løsning for brukerne av Olsenhågen.
– Selv om vi ønsker å kvitte oss med en rekke eiendommer betyr det ikke at vi avslutter tjenestene vi leverte her. Når det gjelder biblioteket legger vi fram to muligheter for politisk behandling, den ene er å flytte bibliotekene til rådhuset, det andre er samlokalisere med skolebibliotekene på Hemnesberget og Korgen, sier Eriksen.
Dermed blir det opptil politikerne å bestemme om det blir bibliotek på ett eller to tettsteder.
Helsestasjon
En samlokalisering av helsestasjonene i kommunen har vært foreslått tidligere, men ble ikke vedtatt. Nå har politikerne bedt om en ny utredning, og rådmannen legger fram flere ulike muligheter. Alle forslagene medfører en nedleggelse av helsestasjonen på Hemnesberget. Tjenesten er i dag samlokalisert med Hemnesberget legekontor.
– Selv om vi sentraliserer selve kontoret må vi opprettholde et lokalt tilbud. Det blir for eksempel fortsatt gruppebasert vaksinasjonsprogram og skolehelsetjenesten har kontor på alle skoler og blir som før, forklarer Eriksen.
– Tilbudene til brukerne blir ikke borte selv om tjenester ikke løses slik som før. Selv om legevaktordningen ble flyttet til Rana ble den ikke nødvendigvis dårligere, endringer gir også rom for gode løsninger, mener Tuven.
– Dere mener altså at de foreslåtte tiltak ikke rammer spesielt Hemnesberget?
– Det er klart at Hemnesberget har blitt rammet av tiltak utenfor kommunens drift, blant annet ferge og lensmannskontor. Kommunen har derimot ikke flyttet tjenester fra Hemnesberget de siste årene, vi har tvert imot flyttet flyktningtjenesten til Hemnesberget, forklarer rådmannen.
De sakene som nå kommer opp til politiske behandling er uansett bare starten på en lang prosess. Sparegrisen skal fylles med tiltak på totalt 30 millioner årlig, og selv om det skal kuttes opptil 12 millioner på rådhuset må det gjennomføres tiltak som blir merkbare for stort sett alle innbyggere på ett eller annet vis.
– Målet er at administrasjonen skal krympes og vi skal trekke oss sammen på mindre areal enn tidligere, avslutter rådmann Amund Eriksen.
Å kvitte seg med bygningsmasse er målet også i sakene der Aspmoen 20, Olsenhågen, Fjorgløtt internatbygg, Molokai og Hammerkai foreslås lagt ut for salg. Totalt 9 av 17 saker på formannskapets saksliste dreier seg om hvordan de økonomiske utfordringene kan løses.
