Ivar Tverå hadde en langt mer strabasiøs inngang til påska enn folk flest. Ivar debuterte nemlig i Nordenskiold-loppet som er verdens lengste skirenn. Den lokale junioren gikk hele 220-kilometer i snøvær i Sverige.
Det er en formidabel prestasjon. Frode Estil som er trener ved skigymnaset i Meråker, er en av flere som har latt seg imponere over den prestasjonen det er å gå så langt på ski. Det er få norske juniorer som er så sterk og utholdende at de er kapable til å gi seg i kast og ikke minst fullføre så lange distanser. Ivar Tverå og Ole Jacob Forsmo fra Mosjøen var det. De to som begge representerer Halsøy idrettslag, var til og med og preget rennet i Jokkmokk. Det ble en langt tøffere affære enn det de to skigymnasiastene hadde sett for seg.
– Vi hadde nok fått en langt «billigere» reise dersom det hadde blitt like fine forhold som det var dagen før rennet. Da var det ti minusgrader og sol fra blå himmel. Føret var skarpt og det hadde mest sannsynlig blitt en betydelig kortere løpstid enn det som var tilfelle. Jeg var forberedt på at det kom til å bli snøvær ettersom værprognosene var tydelige på det. Dermed ble det også betydelig tyngre føre, sa Tverå til lokalavisa etter rennet.
Mange måtte bryte
Den lokale langrennjunioren dokumenterte både styrke og stayerevne da han trosset vanskelige forhold og holdt ut i 17 timer. Over halvparten av godt og vel 400 som startet kom aldri til mål eller ble tatt ut av løpet fordi ikke nådde de angitte passeringspunktene før den såkalte sperrefristen gikk ut. Ivar Tverå hadde små problemer med det. Halsøy-utøveren var faktisk i perioder med og preget rennet. Han lå i front ei god stund før farten ble skrudd opp.
– Jeg var som sagt forberedt på at det ville bli vanskelig å følge teten i det øyeblikket Vasaloppet-vinner Andreas Nygaard og langløpsspesialistene skrudde opp farten. De har jo en helt annen statestyrke og kapasitet enn det jeg har. Mitt eneste mål før start var å fullføre. Det klarte jeg selv om det var perioder i løpet hvor jeg var usikker på om jeg ville komme meg til mål for egen maskin. Det var litt spesielt å passere 130-kilometer å tenke på at det fortsatt var ni mil og en distanse som tilsvarte Vasaloppet igjen, sa Ivar til lokalavisa.
Kviknet til mot slutten
Han var før start og underveis veldig nøye med næringsinntaket. Debutanten visste at det ville bli vanskelig å holde det gående så lenge dersom han ikke maktet å få i seg nok næring. Pappa Tor Ivar som utgjorde serviceteamet, hadde visket han noen gode råd i øret. Det faderlige opphavet visste hva som ventet sønnen ettersom han deltok i den første utgaven for to år siden. Den gangen ble Nordenskild-loppet på grunn av mildvær forkortet fra 220 til 180-kilometer. I år var det full distanse og vel så det som ventet løperne.
– Jeg hadde nok min tyngste periode i rennet rundt 150-kilometer. Mot slutten kviknet jeg faktisk til og gikk fortere. Det var en utrolig god følelse å krysse målstreken. Matlysten var dårlig etter at jeg var ferdig. Det gikk mange timer før jeg klarte å få fylt opp lagrene igjen, sa Ivar etter den smertefulle opplevelsen på innsjøene og i det svenske terrenget. Det var en mental påkjenning å gå flere timer etter mørkets frembrudd. På grunn av den lange løpstiden ble det en god del mil i mørket på samtlige løpere denne gangen.
