Tina Varpen bruker all sin tid på fotografering, både på jobb og på fritiden. Nylig gikk hun vindere til landsfinalen i UKM med sitt eventyr-inspirerte portrettbilde.
Tina jobber til daglig som fotograflærling hos Nasjonalbiblioteket på Mo der hun digitaliserer gamle bilder. Nylig kunne hun heve sjampagneglasset og feire at hennes bildet var det beste under fylkesfinalen i Ung Kultur Møtes på Rognan. Vi har tatt en liten prat med henne om både UKM, fremtidsplaner og hennes lidenskap for foto.
– Tina! Gratulerer så mye med UKM. Hvordan føles det?
– Det føles godt. Det var etter min mening høyt nivå på deltakerne, så jeg er stolt av å ha trukket det lengste strået.
– Fortell hvordan reisen har vært.
– Jeg meldte meg først på i Mosjøen, der ble jeg plukket ut til å reise videre til Rognan, og jaggu kom jeg meg ikke videre til Trondheim også. Jeg hadde først en ganske dårlig følelse på å gå videre, da jeg så de andre bildene og maleriene. Jeg var imponert over hvor flinke folk var. På Rognan var det mellom 20 og 30 deltakere, og bare fire som gikk videre, så det er ganske tøft.
– Hvilke tilbakemeldinger fikk du på ditt bilde?
– Bilde jeg hadde med var et portrettbilde med et eventyrtema. Selv trodde jeg det ble for enkelt sammenlignet med de andre, men det var nettopp det dommerne likte med mitt bilde; at det var enkelt. De mente at bilde hadde et bra uttrykk og det var god bruk av rekvisitter.
– Da blir det neste steg landsmønstringen i Trondheim. Hva skjer der?
– Denne samlingen skjer etter skoleslutt. Det vil være en hel uke, fra mandag til fredag med workshops og konkurranser. Det skal sies at det er ingen som «vinner» UKM, og det stopper der. Jeg har ikke fått tid til å planlegge det så mye, og ikke vet jeg om jeg har anledning til å dra heller, da jeg har full jobb. Det er en avgjørelse jeg må ta ganske kjapt, slik at de eventuelt kan sende en reserve.
– Du er i full jobb. Fortell litt om den?
– Jeg jobber som lærling hos Nasjonalbiblioteket der jeg digitaliserer gamle bilder. Det er en kjempebra arbeidsplass med godt arbeidsmiljø. Jeg er yngst på min avdeling, og de fleste er fra 30 år og oppover og det er flest menn, men jeg trives godt.
– Fortell litt om hvordan du havnet i fotouniverset.
– Etter at jeg gikk ut av ungdomskolen på Hemnesberget begynte jeg på TIP. Tanken var egentlig å blir sveiser og bilmekaniker. Etterhvert fikk jeg tankene over på Media og kommunikasjon, men jeg visste at det var et høyt snitt for å komme inn der, men jeg søkte likevel, og kom inn. Mens jeg fullførte mine to år der fikk vi mange fotooppgaver og jeg kjente at dette var noe jeg likte å gjøre.
– Hvordan fikk du lærlingeplass på Nasjonalbiblioteket?
– Jeg visste ikke at det var mulig å få lærlingeplass der før læreren vår fortalte oss at de søkte lærlinger. Jeg og flere andre søkte, og jeg var en av de to heldige som fikk begynne å jobbe der.
– Stilig! Lærte du det meste på skolen eller er du selvlært?
– Både og. Jeg har lært en del fra skolen, men mye av kunnskapen har jeg hentet selv etter jeg sluttet. I sommerferien etter skoleslutt oppdaget jeg en YouTuber som ga meg sinnsykt mye inspirasjon, og da slo det bare inn for fult. Etter det tok jeg bilder i hver ledige stund.
– Hva er dine fremtidsplaner?
– Først og fremst er det å fullføre lærlingetiden og skaffe meg svennebrev. Jeg håper på å få fortsette å jobbe der jeg er nå, men jeg vet det kan bli vanskelig. Hvis det ikke går, så ser jeg for meg at jeg bare må satse hardt på fotografering og starte opp for meg selv. Det hadde også vært interessant å flytte på seg etter hvert. Kanskje lenger sør i landet.
– Har du et favorittmotiv?
– Før var jeg veldig interessert i natur, men nå lener jeg meg mer mot portrett. Det å kunne jobbe med mennesker, klær og hele pakka er det aller beste. Jeg liker å skape den litt mer romantiske følelsen i et bilde. Gjerne eventyrlig.
– På slike fotograferinger, gjør du alt selv?
– Ja, ofte gjør jeg det. Av og til har jeg portretter med kroppsmaling, og der teamer jeg opp med mamma, som er kroppsmaler. I starten sminket og stylet jeg alt selv, men det er veldig tidskrevende, så nå avtaler jeg mer på forhånd slik at modellen kan for eksempel gjøre en lett styling på håret selv og ta på litt naturlig sminke, så gjør jeg resten i Photoshop om det trengs.
– Hva inspirerer deg?
– Irene Rudnyk er den YouTuberen som fikk meg helt hekta, så hun inspirerer meg mye. Ellers så kommer ting til meg. Jeg tar inn alle inntrykk rundt meg, og prøver å være kreativ. Kreativitet er en muskel som må trenes, og den blir bedre og bedre, men jeg vet at jeg har enda mer å gå på.
– Har du et favorittbilde du selv har tatt?
– Ikke nødvendigvis et konkret bilde, men forrige helg hadde jeg en fotoshoot som jeg ble veldig fornøyd med. Der planla jeg alt det til den minste detalj. Været var flott og jeg hadde en flott modell som heter Lydia og er fra Mo. Hun eier forresten en brudesalong, og i slutten av mai har vi planlagt å iscenesette et bryllup der vi bruker kjoler fra salongen og jeg skal ta bilder. Jeg ønsker å bli god til å ta bryllupsbilder, og da trenger jeg øvelse.
– Hva er de største utfordringene med bryllupsfotografering?
– Det er først og fremst veldig stressende og ikke rom for feil. Det er skummelt å tenke på at du bare har en sjanse. Man skal fange øyeblikket som noen skal ha forresten av livet. Men slik fotografering er virkelig noe for meg. De vakre kjolene og sminken er noe som passer meg og min stil.
– Hva er din stil?
– Jeg har etterhvert klart å finne et uttrykk som er meg, og det ønsker jeg skal skinne igjennom i alt jeg gjør. Jeg vil at folk skal se mine bilder å tenke «dette har Tina gjort». Det er gjerne en eventyrlig eller romantisk stil. Det er det jeg virkelig liker å gjøre. Barnebilder og dyr derimot er ikke noe som jeg er lidenskapelig opptatt av. Hvis jeg tar slike oppdrag er det for økonomien sin del, og ikke for å tilfredsstille mine egne behov innen fotografering.
– Hva er dine mål og drømmer?
– Det er å kunne leve av å ta bilder. Å leve av hobbyen rett og slett. Jeg har veldig lyst til å kunne jobbe med fotografering til hverdags resten av livet.
– Du kaller deg foreløpig hobbyfotograf. Tar du oppdrag?
– Jeg har nettopp gått ut med at jeg tar oppdrag. Jeg drukner ikke i forespørsler, men jeg har fått noen henvendelser om å ta konfirmasjonsbilder.
– Hvor tar du bilder?
– Per nå er bildene jeg tar ute, da jeg ikke har studio enda. Men mamma bygger garasje, og der vil det etterhvert bli et loft der jeg skal ha studio. Så familien legger absolutt til rette for meg og jeg tror de er stolte av at jeg får til det jeg driver med.
– Har du tips til andre som ønsker å bli god til å ta bilder?
– Hvis man skal bli god, så må man ta bilder. Rett og slett. Mange bilder. Personlig er jeg for ofte opptatt av å lese meg opp, enn å utføre i praksis. Det er ganske lett å skaffe seg informasjon om ulike teknikker, men når det skal utføres er det som regel vanskeligere enn først antatt. Så, det er rett og slett mye øving som skal til. Hvis man har et speilreflekskamera så må man mestre de manuelle innstillingene.
– Er man avhengig av dyrt og mye utstyr for å få gode bilder?
– Nei, absolutt ikke. Det er mange som tror det, men sånn er det ikke. Man kan ta gode bilder med telefonen også. Mye handler om komposisjon. Jeg tenker ikke så mye på reglene, jeg stoler mest på min egen estetiske sans. Det sies at man må kunne reglene for å bryte dem. Jeg bruker bare kamera. Jeg har ikke reflektor eller annet utstyr, da jeg mener det er smart å kunne lære seg og bli god med kun kamera først som sist. I tillegg mener jeg bildene blir finest med naturlig lys og skygger.
– Kan man redde dårlige bilder?
– Absolutt, mye kan gjøres i etterarbeidet, og jeg gjør mye av jobben i etterarbeidet. I den fotoshooten jeg nevnte tidligere var det helt blå himmel og stekende sol. Da var jeg avhengig av å finne skygge og unngå lys direkte i ansiktet. Orginalbildene ble derfor ganske mørke, men etter en runde i Photoshop og Lightroom fikk jeg endret lysstyrken, kontrasten og fargen til den visjonen jeg hadde før vi startet.
– Bruker du lang til på en fotografering, inkludert for- og etterarbeid?
– Hvis jeg tar utgangspunkt i den forrige fotograferingen med Lydia, brukte jeg tre timer på planleggingen, så fotograferte jeg mellom en og to timer, og etterarbeidet brukte jeg lang tid på. Jeg jobbet lenge med å finne mitt uttrykk på redigeringen, og på denne jobben satt jeg fra 11.00 til 23.00 og jobbet med det. Jeg blir helt oppslukt når jeg først setter i gang.
– Alt dette gjør du på fritiden?
– Ja, det er foto i fokus fra jeg står opp til jeg legger meg. Det er det eneste jeg snakker om, og folk rundt meg blir kanskje lei. Jeg jobber med å bygge en portefølje nå. Så det blir mye foto, men det er det jeg liker aller best.
