Årets versjon av Vargtrekket ble fullført av knapt 70 deltakere. De som gikk fikk en fantastisk opplevelse i flotte løyper med ei steikende sol hengende over hodet.
I konkurranseklassen var det duket for et solid generasjonsskifte på herresiden. Preben Horven går i 10. klasse og har enda ikke rukket å bli junior. Respekten for juniorer så vel som seniorer er nok til stede, men ute i løypa viser han ingen unødig respekt.
I Vargtrekket dro han tidlig fra, etter vel halvgått løp var han drøyt fire minutter foran, og fortsatte å øke avstanden i unnakjøringene fra Korgfjellet og ned til Vesterli. I mål var han drøyt seks minutter foran nestemann, og rakk nesten en dusj før klubbkameraten Even Johan Kaspersen nådde stadion.
Strålende sesong
Bjerkagutten Horven representer Bossmo & Ytteren, og har gjort seg bemerket med mange gode resultater i årets sesong. Denne gangen var det ikke i aldersbestemte klasser, men i kamp mot juniorer og seniorer han viste konkurrentene ryggen.
– Du slår de som er eldre enn deg og har mange flotte resultat denne sesongen, hvor høyt kan du nå?
– På gode dager kan jeg nok nå topp 15 i min aldersklasse. Jeg håper selvsagt å ta nye steg, sier Horven.
Denne sesongen har han tatt et stort jafs framover, i «Nordnorsken» ble det både gull, sølv og bronse. I hovedlandsrennet kvalifiserte han seg til semifinale i sprint, men rakk aldri starten etter å ha fått oppgitt feil tidspunkt for starten.
Han går i klasse G16, og totalt var det 13 som fullførte i herreklassen mens Doris Kaspersen Stien, også hun fra Bossmo & Ytteren, var eneste kvinnelig deltaker som gikk i turklassen. I de yngre klassene som gikk 5 kilometer fullførte tre gutter. I trimklassen var det bedre deltagelse, her viser resultatlisten 51 ulike navn.
Horven skal begynne i videregående skole til høsten, men i motsetning til en del andre lokale skiløpere velger han foreløpig å holde seg i distriktet.
Mye trening
– Jeg skal gå på Mo første året i alle fall, så får jeg vurdere om jeg bytter til Meråker eller annet sted som spesialiserer seg på langrenn. I første år tror jeg at jeg får tøff nok matching fra lokale utøvere fra langrenn og skiskyting.
– Å være toppidrettsutøver betyr mye trening og sunn livsstil, hvordan er det å være ung og må ta slike valg?
– Jeg trener så å si hver dag så det blir mange timer i uka. Jeg føler allikevel ikke at jeg forsaker noe, og nå på våren får jeg bedre tid og kan gjøre det jeg har lyst til. Det er selvsagt noen dager der det er tungt og jeg skulle ønske å gjøre noe annet.
Han forteller at det ikke er vanskelig eller fristende om kompiser snakker om fest, han føler det ikke tiltrekkende.
– På sommeren blir det løping, rulleski og toppturer. Da er jeg sammen med kompiser og sykler og spiller litt fotball for skøy, forteller han.
Foran seg har han den store vandrepokalen som bevis på at i år var han absolutt raskeste menneske gjennom løypa. Han smiler og nikker på spørsmål om det frister å vinne denne til odel og eie.
– Hva er målet ditt, hvor langt kan du nå? Et fryktelig dumt spørsmål, men desto bedre svar:
– Jeg ønsker å bli så god som jeg kan bli. Målet er pallplass i løpet av juniortiden, men da må det trenes mye. Det må tas stegvis, en siste års senior trener typisk 800 timer i året, men dette er veldig individuelt og her er det viktig å kjenne sin egen kropp, forklarer en svært reflektert gutt.
Stevnekollisjon
Årets utgave av Vargtrekket fikk stevnekollisjon med arrangementene i Bleikvassli Vinterfestival, og mens Vargtrekket i glansdagene samlet cirka 1.800 deltakere var det denne gangen vinterfestivalen som trakk folk. Rennet var den gang et samarbeid mellom idrettslagene i Bleikvasslia og Korgen, et samarbeid som forhåpentligvis er tilbake i løypa til neste år, og da er kanskje rennet en del av vinterfestivalen istedenfor en konkurrent?
De som gikk de 30 kilometerne fikk oppleve en fantastisk løype i et drømmevær. Det var sol fra skyfri himmel, og bortimot vindstille stort sett hele dagen. Med både start og målgang i Vesterli ble det en del høydemeter å forsere før man nådde Gulltjønna på Korgfjellet. Det betyr nødvendigvis bratte oppoverbakker så vel som nedoverbakker.
Ute i løypa var det nok flere som skulle ønsket at de endeløse fiskebeinsbakkene hadde blitt erstattet av litt slakere trasevalg, om mulig. På tross av dette var det kun smil å observere, og hadde man hatt vett til å gi seg enda bedre tid i finværet hadde det blitt enda bedre. Det er noe med startnumre, så snart de kommer på overtar en konkurransedel av hjernen kontrollen.
Neste år håper vi løypa følger den opprinnelige Vargtrekk-traseen fra Bleikvasslia til Korgen. Det gir behagelige færre høydemeter å bestige, og kan kanskje friste langt flere ut i løypene. Det fortjener arrangørene som sto bak et prikkfritt arrangement.
