De unges situasjon i Hemnes har kommet i fokus etter at en rekke undersøkelser slår fast at det står dårlig til. Samtidig er kommuneøkonomien i minst like dårlig forfatning.
Det er spesielt den såkalte Ungdataundersøkelsen som har åpnet øynene på den voksne befolkningen i kommunen, men også folkehelseprofilen og elevundersøkelser viser at ikke alt er slik det bør være i lille Hemnes.
Tidligere undersøkelser har også pekt i negativ retning, men da har rykter om sabotasje i forbindelse med svar og enkelte ulogiske konklusjoner sådd tvil. Det ble allikevel tatt grep for å lete etter svar.
– Kommunen leide inn Nordlandsforskning etter at folkehelseprofilen viste svært mange røde felt eller områder der det står dårlig til i Hemnes. De kom strengt tatt ikke ut med annet enn det vi viste fra før, at utdannings- og inntektsnivået i Hemnes er lavere enn gjennomsnittet i landet og fylket og at mange har både psykiske og fysiske utfordringer. De fant imidlertid ingen årsaker til hvorfor, forklarer assisterende rådmann, Rolf Fjellestad.
Varsellamper
Etter at de siste undersøkelsene ble offentliggjort begynte mange lamper å blinke samtidig.
– Selv om elevundersøkelsene tyder på at vi er på bedringens vei på enkelte felt må vi forholde oss til ærlige tilbakemeldinger fra de unge, dette er ikke noe vi kan stikke under en stol, mener enhetsleder for skole, Rolf Arne Westgaard.
Hemnes kommune har som uttalt strategi å være kommunen med best oppvekstsvilkår i regionen innen 2020.
– Vi håper å snu tendensen, og at vi innen tre år gjennom et prosjekt skal jobbe målbevisst med de unge, foreldre, frivillige lag og foreninger og det offentlige. Vi kommer selvsagt ikke til å være i mål om tre år, dette er en kontinuerlig jobb, sier Fjellestad.
Jobber langsiktig
Kommunestyret har nylig gjort vedtak om å delta i flere prosjekt som til sammen skal gi både ressurser og gjennomføringsevne i et løp på foreløpig tre år.
– Det blir tre ulike prosjekt, og allerede nå blir det tilført ekstra ressurser som skal jobbe opp mot ungdomsrådet. Det skal jobbes på tvers i kommunen og der alle skal vite om hverandre. I søknadene om midler til dette har det vært viktig at ungdomsrådet skal være navet i satsingen. Så håper vi at dette kan ende opp med at permanente ressurser tilføres når prosjektperioden på tre år utløper, sier Fjellestad.
På spørsmål om hvilke tiltak som de tenker det skal jobbes med trekker både Westgaard og Fjellestad fram et tema som ungdommen i Hemnes skiller seg vesentlig fra landet for øvrig, alkohol.
– Foreldrene kan forhindre at de unge får alkohol med hjemmefra når de går i 8. klasse. Når de voksne unnskylder seg med at «sånn har det bestandig vært» er det kanskje verdt å spørre ? har det virket? spør enhetslederen for skolen som mener de inngrodde holdninger er overmoden for en større revisjon.
Fjellestad forteller at 28 prosent av de unge oppgir å ha fått alkohol hjemme.
– Dette forteller noe om holdningene det er til rus, og her må foreldrene ta ansvaret. Mens alkoholforbruket går markant ned blant unge ellers i landet ser vi ikke denne trenden i Hemnes. Kanskje vi skal ha dette som et eget tema med foreldrene, det er helt tydelig en stor utfordring, hvorfor er det annerledes i Hemnes? spør han.
Spare og omstille
– Hemnes kommune må stramme inn livreima kraftig, driftskostnadene skal kuttes med 25 millioner årlig. Samtidig skal de ta grep for å bedre oppvekstsvilkårene, hvordan skal dette gå?
– Jeg tror ikke nødvendigvis det å bedre oppvekstsvilkårene handler om de store investeringene, men heller om det å trives og være trygg. Nå skal de unge selv jobbe med dette og få si hva de mener gjennom sin fokusdag. Det er viktig at de unge får si fra og faktisk blir lyttet til i en dialog, sier Fjellestad og er opptatt av at vi voksne ikke skal konkludere, men heller la de unge tale.
Han har allikevel noen refleksjoner rundt temaet: – Det handler kanskje ikke om hva slags utstyr som for eksempel er i en ungdomsklubb, men heller om når den er åpen. Lokalene står der, kanskje det er mulig å få til en ordning der foreldre kan bistå slik at det kan være åpent i helgene?
Fokusdagen det siktes til er Ungdomsrådets arrangement 9. april der de unge fra alle ungdomskoler i kommunen skal møtes uten voksne tilstede. Senere på dagen skal det så være møter mellom ungdommen og foreldre, politikere og administrasjon. Dette arrangementet kan du lese mer om på side 4.
– Det kan være at vi får svar og innspill fra ungdommen etter denne fokusdagen som vi voksne aldri har tenkt på, det kan være vi har mange blinde flekker. Det har uansett ingen hensikt å gi noen skylden for tilstanden, her er vi mange som må stå sammen, sier Fjellestad som har jobbet tett på ungdomsrådet over noen år.
Skryter av ungdomsrådet
– Ungdomsrådet er noe av det mest verdifulle jeg har opplevd i hele mitt liv. Å se hvordan de unge vokser med oppgavene og ikke minst hva det å bli sett og hørt betyr for dem, forklarer han.
Det er et faktum at det er mange hjem i Hemnes der det er vanskelig. Antall barnevernssaker har over lang tid vært høyt, og mange barn er i fosterhjem. Årsaken til dette er også uklar, en av årsakene kan være at satsene for sosialstønad i Hemnes tidligere lå betydelig over nivået i nabokommunene.
Enhetsleder for skole forteller at det fortsatt flyttes en del, men det ser ut som det går like mye ut som inn av kommunen og at dette ikke lenger ser ut til å være en årsak. Han trekker imidlertid fram et annet element, kunnskapsnivå.
– Forskning på nasjonale prøver viser at de som scorer på dårligste nivå blir overrepresentert hos NAV og politi senere i livet. I Hemnes har 5. klassinger tradisjonelt gjort det dårlig, men nå har vi for første gang et resultat som er bedre enn landsgjennomsnittet på spesialundervisning.
Han poengterer at dette ikke betyr at elevene ikke får den undervisningen de har krav på, men at nivået er forbedret.
– Dette er et resultat av godt arbeid over tid som starter allerede i barnehagene. Å få løftet slike resultater tar tid, og den satsingen vi nå gjør med for eksempel realfag kan vi ikke forvente å se på statistikkene før om 5-6 år. Samtidig er det andre utfordringer der vi ser at problemer som tidligere har skjedd på høyere klassetrinn nå også oppstår helt ned i barneskolen, forklarer Westgaard.
