Janne Tuven bor i egen bolig i boligfeltet ved gruva i Bleikvasslia. Hun kjøpte boligen for 3 år siden. For 3 uker siden ble boligen uten vatn. Janne har leid inn entreprenør for å tine opp stikkledningen inn til boligen. Men etter dette var det like fritt for vatn i ledningen. Hun har kontaktet både kommunen og Bleikvassli Gruber AS, men har ikke fått nødvendig hjelp.
Det bor tre personer fast i boligen, men til tider bor det fire. Alt vatn til husholdningen og rengjøring i huset må hentes hos naboer. De som bor i boligen, må til naboer og venner for å dusje.
Boligen er det eneste bebodde huset i området som er fri for vatn. Huset står på enden av tilførselsledningen, de boligene som er koplet til ledningene lenger inn, har vatn.
PROBLEMATISK
Boligen til Janne ble i sin tid ført opp av Bleikvassli Gruber AS, og var en del av boligfeltet som bedriften hadde til sine ansatte. Infrastruktur som vann og avløp ble bygget samtidig og var bedriftens eiendom. I ettertid har bedriften solgt boligene til private som nå eier dem.
Den første tida ble boligfeltet forsynt med vatn fra samme anlegg som forsynte bedriften med vatn. I november 1983 ble deler av bedriftens vannledningsnett, hovedsakelig 4» overdratt til kommunen. Beboerne betaler vannavgift til kommunen, men det er ulik oppfatning av hvem som har ansvaret for distribusjonsnettet.
Janne forteller at hun har kontaktet kommunen for å få hjelp, men fått beskjed om at kommunen ikke har noe ansvar her.
– Situasjonen er svært stressende for meg. Jeg er syk, og denne situasjonen kan forverre helsa min, forteller en noe oppgitt Janne. Hun forteller videre at hun er uføretrygdet, og dette er svært belastende for henne. Hun mener at nå må noen ta ansvar og ikke bare skylde på hverandre.
– Da jeg kjøpte boligen sto det på prospektet at den var koplet til det kommunale vannforsyningsanlegget, og dette stolte jeg på, sier Janne.
BLEIKVASSLI GRUBER AS SIN ROLLE
Adm. direktør Olav Bakke ved Bleikvassli Gruber AS forstår det slik at kommunen har ansvar for hovedvannledningen, og beboerne har ansvaret for distribusjonsnettet internt i boligfeltet.
– Bleikvassli Gruber har ikke noe ansvar for de som bor her, fastslår direktøren.
– Kommunen krever inn vannavgift, bedriften krever ikke inn noe. Vi kan ikke drive å ha en oppgave med boligene. Det må være klart for alle. Videre må man være klar over at bedriften har bistått Hemnes kommune enormt her oppe i Bleikvasslia. Det gjelder også det med å få drikkevatn som da var kombinert med driftsvatn oppover til gruva. Den fjellhallen som nå tjener som vannreservoar, sprengte bedriften ut for kommunen.
Etter det Olav Bakke kjenner til er det ikke skrevet noe avtale som regulerer forholdet mellom bedriften og kommunen i forbindelse med vannforsyningen.
Direktøren mener at kommunen har sviktet samfunnet ved Bleikvassli Gruber AS på flere områder. Det er fortvilt at kommunen ikke tar ansvar for området. Vannforsyningen er en sak, men kloakken er mye verre.
– Vi har tatt dette opp med kommunale myndigheter helt fra 1980tallet at kommunen må overta vann og kloakk. Kommunen har ennå ikke overtatt kloakken for dette er mer komplisert enn vannforsyningen. Kloakken må renoveres og det er kostbart, sier Olav Bakke.
Han forteller at det har vært møter med samtlige ordførere bortsett fra nåværende. På disse møtene har det vært bedriftens ønsker å bli kvitt ansvaret for kloakken, og samtlige ordførere har lovet at de skal rydde opp i dette.
– Jeg synes det er veldig rart at kommunen ikke tar ansvaret for vannforsyningen og kloakken her. Nå må det snart skje noe, vi finner oss ikke i det lenger, avslutter direktøren.
KOMMUNENS ROLLE
Vannforsyningen til boligområdet skjer gjennom den hovedvannledningen som bedriften overdro til kommunen i 1983. I tillegg er det forgreninger fra denne ut til de forskjellige tomtene der stikkledning inn til boligene er koplet på. Et problem synes å være uklarhet om hvem som eier og har ansvaret for forgreningsledningene.
– Er disse forgreningsledningene kommunens ansvar? Vi spør Atle Tollånes hos Hemnes kommune.
– Nei. Dette er et område som bedriften bygde ut i sin tid, og da eide bedriften ledningsnettet. Dersom en forgreningsledning fryser så har enten abonnenten, eller bedriften som eier av området ansvaret, svarer kommunens representant.
Han tilføyer at dette er en vanlig løsning av kommunens oppgaver ved vannforsyning.
– Abonnenten er uføretrygdet. Er det da ikke rimelig å vente at kommunen bidrar med hjelp?
– Det kan godt være en kommunal oppgave, men det er ikke Vann og Avløp sin oppgave. Om abonnenten vil søke andre enheter om dekning til hjelp er ikke det vår sak, sier Atle Tollånes.
Han forteller videre at det er gjort et vedtak i kommunestyret om at overtakelse av avløpsnettet skal vurderes. Det er ikke avgjort hvilken status nettet vil få, og det foreligger ingen tidsplan for arbeidet.
– Men jeg håper at vi i inneværende år kan ta tak i dette, er signalene fra kommunen.
