Det har ikke gått helt etter planen for Ivar Tverå i vinter. Den siste sesongen på juniornivå har vært en stor skuffelse. Mot slutten av måneden reiser han til Sverige for å delta i verdens lengste skirenn.
Ivar vil ha 220-kilometer foran seg når startskuddet smeller i sekstiden om morgenen. Den tidligere Korgen-løperen skal i løpet av et halvt døgn prøve å stake eller gå diagonalgang i hele 22 mil. Det høres brutalt ut at en tenåring skal gi seg i kast med en så lang distanse i Jokmokk. Tverå legger ikke skjul på at han er spent foran det som så trygt kan kalles for en manndomsprøve.
— Jeg kan vel ikke direkte si at jeg gleder meg. Men det blir interessant å teste ut hvordan kroppen vil takle den påkjenningen det er å holde det gående så lenge. I konkurransesammenheng går jeg stort sett bare ti og 15-kilometere. I Sverige venter en distanse som er over 20 ganger så lang. Denne gangen må jeg velge en helt annen åpningsfart enn jeg gjør i norgescuprennene, sier Tverå.
Den ultimate utfordringen
Det er bare noen få dager siden han og to treningskamerater bestemte seg for å ta det som er de ultimate utfordringen for alle som holder på med langrenn. Det var Ivar som litt spøkefullt lanserte ideen om at de skulle stille i rennet som har så stor tiltrekningskraft på alle som har lyst på en ekstra utfordring. Jesper Abelsen Andreassen og Ole Jacob Forsmo ble nysgjerrige og sa ja.
De to mosjøværingene går også på skigymnaset i Meråker. De har i likhet med Ivar frem til nå hatt fokus på å prestere best mulig i norgescupen og ikke minst junior-NM i Steinkjer som ble avsluttet på søndag. Det nasjonale mesterskapet ble en stor opptur for Abelsen Andressen som ble nummer 21 på en av distansene. Han og Forsmo er klubbkamerat med Tverå denne vinteren.
Hadde store ambisjoner
Ivar har nemlig valgt å gå for Halsøy som har et større og bedre junior og langrennsmiljø enn Korgen. Tverå har oppnådd en rekke bra plasseringer etter at han begynte på skigymnaset i Meråker. Det ble blant annet en 27.plass for to år siden. I fjor var han med og kjempet om topp 50-plasseringer i den tøffe 18 og 20-årsklassen. Det til tross for at han tilhørte den tilhørte den yngste årsklassen og var nødt til å konkurrere med ett år eldre gutter.
— Jeg hadde større ambisjoner i vinter. Det så også lovende ut på høstparten ettersom jeg var nærmere de beste på barmarkøktene enn jeg noen gang har vært. Jeg gjorde en god treningsjobb gjennom sommeren og høsten, og hadde forhåpninger om at jeg skulle få uttelling for det. Men jeg har dessverre ikke gjort det. Kroppen har ikke spilt på lag. Jeg har prøvd det meste for å få opp farten. I perioder har jeg følt meg pigg på trening. Men jeg ikke har ikke klart å få ut potensialet i renn. Verken jeg eller trenerne på skigymnaset har klart å finne ut hvorfor det er slik.
-Kan det ha sammenheng med at du har hatt virus eller vært syk, Ivar? -Jeg tror ikke det er helsemessige årsaker som har ført til at jeg har vært langt unna toppnivået. Det hadde vært lettere dersom jeg hadde hatt svaret på hvorfor det har gått trått, sier den utholdende langrennsløperen.
