For andre uke på rad deles Kongens fortjenstmedalje ut i Hemnes kommune. Korgen Menighetshus var fullsatt da Harald Brygfjell mottok den ærefulle utmerkelsen.
Det var Hemnes Historielag som fikk oppdraget med å være arrangør for utdelingen, og Esther Ødegård var konferansier og kjøkkensjef.
– Gislaug, Haralds søster, hadde beregnet at det skulle komme ti stykker i dag, men det kom langt flere enn det, og det er vi veldig glad for, innleder Ødegård.
Etter Brygfjells eget ønske skulle det være en intim kveld med familie og venner. Hovedpersonen har en stor familie og mange venner, så det måtte ekstra bord og stoler til slik at alle hadde en plass og sitte.
Musikalsk innslag
Kveldens medaljeseremoni startet med musikalske innslag fra kulturskolen. Lisbeth Buskli, som både synger og spiller fløyte, smeltet nok mange hjerter da hun spilte «Gje meg handa di ven» på fløyte og sang «Fields of Gold» akkompagnert av Tor-Petter Aanes.
Videre sang og spilte Tor-Petter Aanes «Från jordens mørke», en sang hentet fra Ole Rabliås folkemusikksamling, etterfulgt av «Nå spiller vi harmonika» av Erik Bye.
Tale og medalje
Kveldens første tale ble holdt av ordfører Christine Trones.
– Å gjøre ære på deg, Harald, kunne vi ha gjort uten at det var en særskilt grunn til det, for du er absolutt et stort nok menneske i deg selv til at du er en sammenkomst verdig, innledet Trones.
I sin store familie er Harald en viktig del, dette har ordføreren også fått med seg.
– For alle som er her i dag er du vel kjent. I mange roller. Den aller viktigste rollen står ikke omtalt i søknaden til Kongen. Nemlig din rolle som Onkel Harald. Jeg har erfart at du betyr utrolig mye for din store familie med nevøer og nieser i mange generasjoner.
Omfanget av Brygfjells produksjoner er stor. Så stor at heller ikke alle oppmøtte var klar over det. Trones nevner i fleng.
– Utallige artikler for årbok i Hemnes, Rana og Helgeland, og ikke minst Rotfeste. Jubileumsboken om Korgen Kirke, Meieriboka, boken om Leirskarveien.
Ordføreren fortsetter å rose Brygfjell for sitt engasjement og gjennomføringsevne.
– Mennesker med dine egenskaper er uvurderlige i et samfunn. Uten noen form for egennytte, utover å tilfredsstille en stor nysgjerrighet, som jeg antar du må ha, har du gjennom tiår etter tiår bidratt til å ta vare på lokalhistorien. Og mens andre tenker på at det skulle vært gjort, ja så gjør du det.
– Som ordfører er jeg glad for at Per-Jacob Solhaug så deg og ditt arbeid og tok initiativet til denne tildelingen. Der er fantastisk fortjent, fortalte Trones før hun plasserte medaljen på Brygfjells bryst.
Initiativtaker
Initiativet til søknaden om medaljen kom fra Per-Jacob Solhaug og søknaden i sin helhet var fremmet av han. Siden har Hemnes kommune, ved rådmann og ordfører bidratt med sine påtegninger for å understøtte søknaden. I Solhaugs tale til Brygfjell gratulerte han hovedpersonen med utmerkelsen og poengterte viktigheten med ivaretakelsen av lokalhistorie.
– Kjære Harald, gratulerer så mye med velfortjent Kongens fortjenstmedalje. Dette er som ordføreren sier, en medalje som rangerer blant de høyeste som en norsk borger kan bli tildelt. De som er tilstede her i dag, kjenner til hva du har gjort og hva du har bidratt med. Da jeg skrev søknaden ble den bare lengre og lengre, og jeg skjønner jo nå at det enda er huller i den.
Videre takker Solhaug Brygfjell for det arbeidet han har gjort for kommunens innbyggere.
– Jeg flyttet fra Korgen i 1962 og fra Finneidfjord i 1973. Jeg har lest meg opp på kommunens historie etter at jeg kom tilbake i 2014, takket være ting som du har tatt vare på, som kanskje ellers ville godt tapt.
Glad og stolt
Deretter gikk ordet til hovedpersonen selv, Harald Brygfjell. Der brukte han anledningen til å takke de som skulle takkes, samt fortelle om opplevelsen rundt det å få medaljen.
– Så hyggelig at det var så mange som kunne komme hit. Jeg trodde dere hadde samme problemet som meg, nettopp at dere måtte være hjemme å fyre, spøker Brygfjell.
Brygfjells reaksjon da han fikk vite at han skulle motta utmerkelsen var nok litt annerledes enn de andre som har fått samme beskjed.
– Da jeg ble fortalt at jeg ville bli tildelt Kongens fortjenstmedalje var min første tanke at dette må jeg stoppe. Jeg mente at det var begått en stor feil og at jeg ikke var prisen verdig. Spesielt fordi jeg kjenner så mange som fortjener det mye mer enn meg.
Brygfjell forteller at når han fikk beskjeden hadde Kongen allerede tatt sin avgjørelse.
– Jeg forsto snart at jeg var satt ut av spill. Etterhvert forsonet jeg meg med at jeg ville få denne medaljen, uansett hva jeg mente.
– Av natur så liker jeg ikke å være midtpunkt og jeg har det aller best når jeg kan gå uoppdaget under radaren.
Brygfjell forteller at han har grublet mye den siste uken over hva han har gjort får å kunne få en slik heder.
– Om så var at jeg fortjener den, så kom den nok flere år for tidlig, sier 90-åringen.
Han trekker frem sine venner og kolleger som han samarbeider med når det gjelder skrivingen.
Brygfjell innrømmer at han er både glad og stolt over å ha fått tildelt Kongens fortjenstmedalje.
– Det er mange jeg må takke. Jeg takker Per-Jacob for hans initiativ og Christine for hennes medvirkning. Jeg takker kommunen som har vist velvilje med stønad til trykking av bøker som jeg har vært med på. De hadde et magert kulturbudsjett så det setter jeg pris på. Jeg vet ikke hvordan det ser ut i fremtiden med stønad, sier Brygfjell og ser bort på ordføreren og rådmannen.
Videre takker han historielaget for den festlige rammen for utdelingen og sine kunnskapsrike venner som stadig kommer med nye oppdrag.
– Jeg er imponert over at også kulturskolen skulle komme hit, det var overraskende at noe sånt skulle vederfares meg. Spesielt takk til Lisbeth Buskli som var så flink.
Til slutt takker han de oppmøtte for deres tilstedeværelse.
Etter talene ble det kaffe, kaker, kamkake og kringler. Mange ville selvsagt snakke med og gratulere hovedpersonen. Brygfjell fikk blomsterbukett fra både historielaget og «quiz-gjengen» som han er sammen med på torsdager.
Overveldet
Festen er snart over og Brygfjell forteller at han er glad for at så mange ønsket å være med når han fikk medaljen.
– Jeg er helt overveldet. Og glad ikke minst.
Han sier at han enda ikke har fått tid til å se på medaljen der navnet hans er inngravert.
– Den får jeg studere når jeg har kommet meg hjem, smiler Harald.
