Tilbudet om glassfusing er blitt populært. Forrige aktivitetskveld var det om lag 20 oppmøtte i glasshuset på Hasvo, klar for å sette sine kunsteriske evner på prøve.
Glassfusing er blanding og smelting av glass som legges i former. Her er det bare kreativiteten som setter en stopper. Blant annet kan man lage smykker, fat, skåler og mye mer.
Hasvo, Mental Helse Hemnes og Odd Johan Horseng har tidligere kjørt kurs i glassfusing, men da var ikke oppmøte like stort som nå. Daglig leder ved Hasvo, Jan Holmstrand tror grunnen er den lave terskelen.
– Det er så flott at så mange ønsker å møte opp. Det er klart at når man kan komme og gå som man vil blir terskelen for å delta lavere.
Ingvild Bruhaug er 14 år og er her sammen med deler av sin familie. Hun forteller at det er morsomt å lage ting i glass og at det er ekstra gledelig at tingene hun lager blir en suksess selv om hun er i nybegynnerfasen.
– Nå holder jeg på med å lage en telysholder, forteller hun.
– Det er ikke så veldig vanskelig, heller.
Ingvild har med seg mamma Synnøve Bruhaug, og hun har funnet frem et bilde fra appen Pinterest som hun bruker som inspirasjon til sitt neste verk.
Liv Marit Fjelldal Pedersen og Ingebjørg Holmslet sitter og pusler med sine prosjekter som de har jobbet med de siste ukene. De bedyrer at det ikke er vanskelig.
– Resultatet har en tendens til å bli bra uansett. Det gir en god mestringsfølelse, forteller Ingebjørg.
Hun viser frem produktene hun har laget. Det er blant annet bilder til å ha på veggen og kreasjoner som for eksempel kan henge i vinduet.
– Er det ikke lett å kutte seg på glasset?
– Det kan selvfølgelig skje, men det har vært noen ulykker frem til nå, forteller Liv Marit.
Instruktør Odd Johan Horseng farter rundt og hjelper de som trenger veiledning og hjelp.
– Det er så mange her, det er helt annet volum i forhold til forrige kurs. Nå har jeg ikke kapasitet til å hjelpe alle. Heldigvis kan alle det grunnleggende nå, og de kan hjelpe hverandre.
I den store ovnen, der glasset skal smeltes, begynner det å fylles opp med ulike glassartikler.
Ved borene der man måler og kutter glasset blir det litt kø. Liv Marit løper av sted for å få kuttet opp materiell til en telys-holder.
– Nå måler jeg opp 10×10 centimeter, det er målene for formen vi bruker, forklarer hun.
Knivene som kutter glasset ligger i en olje slik at den skal kan dele glasset lettere. Mens Liv Marit gjør et forsøk på å dele glasset i ønsket format, kutter hun seg.
– Nei, nei, nei. Nå skjedde det visst, ler Liv Marit.
Kuttet var helt udramatisk og et plaster kommer henne til unnsetning.
Materiellet som brukes er i alle mulige farger, men man trenger litt trening for å skjønne hvilken farge det blir til slutt. Erfaringen til glassfuserne tilsier at ikke alt blir som tiltenkt bestandig.
– Denne skulle egentlig bli oransje, men den ble helt julerød, forteller Marit Valla, og peker på sin telys-holder.
Marit forteller at hun har en travel hverdag, og syns det er fint at man kan komme og gå som det passer.
Det er ingen tvil om at tilbudet har blitt populært, og Jan Holmstrand konstaterer enda en gang at alle som ønsker er hjertelig velkommen.
