Nytt regelverk, kraftutbygging, lakseoppdrett og kanskje litt klima ? utfordringene var mange da elvene Røssåga og Leirelva ble grundig debattert.
I gjeldende lovverk for lakseførende vassdrag er det et krav om at fiskerettshaverne må gå sammen om felles forvaltning. Dette omfatter regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteforebyggende tiltak, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsovervåking.
I klartekst betyr dette at elvene blir stengt for fiske om ikke grunneierne som har fiskeretten blir enige om felles regelverk og organisering. Tidligere har elveeierne vært organisert i to lag, ett for hver elv, og der det først og fremst har vært aktivitet i Røssåga.
På dialogmøtet som ble avholdt på Korgen samfunnshus møtte det opp cirka 50 personer, hovedsakelig grunneiere fra de to elvene men også sportsfiskere og ikke minst representanter fra organisasjonen Norske Lakseelver, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Miljødirektoratet, Ferskvannsbiologen og Prosjekt Utmark. I tillegg deltok også Tor Næss fra Statkrafts genbank.
Mann på 49
– Sportsfiskeren er typisk 49 år og mann, fortalte Pål Mugaas fra Norske Lakseelver. Han føyde til at 49 år er mye, mens han skuet ut over en forsamling som i all hovedsak besto av nettopp menn med snittalder over 49 år.
Årsaken til at han fortalte dette var spørsmål om hvorfor man etterlyser flere fiskere når tilstanden i elvene er så dårlig. Svaret var klinisk og analytisk:
– Dere har 20-30 år igjen. Hvem skal da ta over? Dere har tatt gleden med å fiske inn i voksenlivet fra barndommen, nå konkurrerer det å fiske med masse andre ting, vi trenger nye personer som bryr seg om elva, forklarte han, samtidig som han trakk fram at det er cirka 100 elver i Norge der det fiskes godt etter at ulike tiltak har vært gjennomført gjennom mange år.
Mange «fiender»
Våre lokale vassdrag har også gått gjennom tøffe år. Kraftutbyggingen på 50-tallet medførte at det eventyrlige laksefisket som fant sted i mellomkrigstiden ble kraftig redusert. Dette var medvirkende til at Statkraft fikk et pålegg om å sette ut fisk. I 1980 ble parasitten gyrodactylus salaris påvist i Røssåga, en parasitt som faktisk ble introdusert i norske vassdrag som en følge av Statkrafts utsetting av fisk innkjøpt fra Sverige.
Denne parasitten spredde seg til alle vassdrag i distriktet, og Ranelva og Røssåga ble behandlet med rotenon i 2003 og 2004 for å få bukt med parasitten. Deretter har Statkraft forsøkt å bygge opp laksestammen igjen gjennom utsetting av både rogn, smolt, uforet yngel og settefisk.
Ordfører og elveeier
Da ordfører Christine Trones ønsket velkommen til dialogmøtet fortalte hun at hun til tider blir beskyldt for å mele egen kake ettersom hun selv er grunneier med fiskerett.
– Det kan nok være en drivkraft, men mer viktig enn det er at vi har et forvalteransvar for å ta vare på den fisken og den fiskestammen som er i elva, sa hun, og trakk fram at de inntektene som ble generert fra fisket var svært viktig i gamle dager, der blant andre engelske fiskere hadde en egen villa i Korgen.
– For meg er det viktig at vi tar vare på en laksestamme så vel som andre fiskeslag slik at også våre barn og barnebarn kan få de samme opplevelser, dette er vårt ansvar som forvaltere, om vi ikke sammen finner en god løsning kan elvene bli stengt, også for oss grunneiere, avsluttet ordføreren.
Norske Lakseelver er en interesseorganisasjon for rettighetshavere i lakseførende elver. De stilte med flere personer på seminaret, og først ut var leder Ragnhild Brennslett. Hun er ranværing og kjenner dermed godt problematikken i Røssåga og Leirelva. Hun presenterte foreningen som har nærmere 100 lakseelver med cirka 7.500 fiskerettshavere i porteføljen. Foreløpig er ikke Røssåga/Leirelva medlem, men hun la ikke skjul på at de er hjertelig velkommen.
Ivaretar interessene
– Det stilles mange krav til rettighetshaverne i lakseelver, Norske Lakseelver arbeider for næringsmessig og økologisk riktig forvaltning av rettighetene og er et interesseorgan i laksepolitiske saker.
Hun fortalte at de bistår med så vel utarbeiding av driftsplan som nettsider, mens Pål Mugaas fortalte om hvordan foreningen baserer seg på forskningsbasert kunnskap. Han forklarte hvordan rømt oppdrettslaks er en trussel for villaksen, der oppdrettslaksen består av et genetisk materiale som stammer fra Norge, Sverige og Skottland mens den lokale laksen er tilpasset de lokale forholdene.
– Oppdrettsnæringen kan med enkle midler merke sine individ. De hevder dette blir for kostbart, og har fått medhold fra myndighetene. Et slikt tiltak vil bare øke lakseprisen med 20 øre pr kilo, hevdet han.
En slik merking vil gjøre det langt enklere å ta ut uønsket laks fra elvene, og dermed forhindre dem fra å formere seg.
I Røssåga er det i realiteten bare Korgen Camping som driver kommersiell virksomhet og har tilrettelagt for fisketurisme. I tillegg har Røssåga Fiskeforening lagt til rette forholdene for lokale fiskere. Ut over dette har det vært gjort lite for å utnytte ressursene. Det har vært liten tradisjon på salg av fiskekort og kommersiell drift siden kraftutbyggingen, dette gjelder også for Leirelva.
Fang men ikke slipp
Ut fra spørsmålene som ble stilt fra salen kan det virke som interessen for å styrke denne delen, og ikke minst ha et felles regelverk ikke er veldig høyt. Det ble ytret ønske om at grunneiere bør få lov til å fiske litt uten å slippe til andre fiskere, og det ble også hevdet at metoden med «fang og slipp» både er ulovlig og svært skadelig.
Her var spesielt Sverre Storbæk svært kritisk og bestemt.
– 90 prosent av oss som er her er sterke motstandere av fang og slipp. Denne metoden er ulovlig, og flere av oss har sett død fisk som flyter nedover elva etter å ha blitt gjenutsatt, hevdet han.
Han bygde også sin argumentasjon på et avisutklipp fra 1998 der det framkom at det var liten tvil om at laksen føler smerte, og ba panelet anerkjenne at metoden er både lovstridig og i strid med dyrevelferd og etikk.
Det var tydelig at panelet ikke ønsket noen slik debatt, spesielt ettersom det verken er i strid med lov eller lovpålagt, men tvert imot bestemmes lokalt.
Lav dødelighet
– Pålitelig forskning viser at bare 4 prosent av gjenutsatt fisk dør, og erfaringer fra blant annet Beiarelva viser at det var nettopp denne metoden som berget bestanden etter at de innførte metoden, der det først var stor motstand. Dette er et tema som har mye dynamitt i seg, og vi kan være enig om å være uenig, sa Vidar Bentsen fra Prosjekt Utmark. Han har bistått den lokale foreningen i prosessen med å oppfylle lovkravene for å få på plass en godkjent driftsplan.
Han fikk støtte fra Mugaas som fortalte at fang og slipp ikke er noe mål for Norske Lakseelver, men et middel som har gitt resultater.
– I dag blir cirka 25 prosent av fanget laks gjenutsatt. Det er allikevel en grense, når vi ser at enkelte vassdrag har opptil 80 prosent gjenutsetting burde de lokalt kanskje heller vurdere å stenge helt.
Tanken med å gjenutsette holaks er at den etter å ha tatt seg opp i vassdraget er klar for gyting, og om den slippes tilbake i elva vil den være et viktig bidrag for å styrke framtidig bestand. Metoden er omstridt, men avgjøres altså lokalt. På Mattilsynets nettsider står det at tilsynet har konkludert med at et begrenset omfang av «fang og slipp» i bestandstruede vassdrag er akseptabelt utfra dyrevelferdsloven, hvis det skjer på en skånsom måte og kun levedyktig fisk gjenutsettes.
Viktig med rapportering
Behovet for å styrke laksebestanden i Røssåga ble tydelig etter at både Jarl Koksvik fra Miljødirektoratet, Gunnbjørn Bremset fra NINA og Øyvind Kanstad Hansen fra Ferskvannsbiologen fortalte om tiltak som utføres for å styrke bestanden og ikke minst resultatene fra tellingen av fisk de siste årene. De framhevet alle viktigheten av lokal fangstrapportering og innsending av både skjellprøver og otolitten som gir forskerne mulighet til å få et godt overblikk over den faktiske situasjonen.
Røssåga har en litt annen utforming enn andre lakseelver, dermed har tellemetoder som har fungert greit andre steder ikke gitt tilfredsstillende resultater. De siste årene har de benyttet en spesiallaget båt, og sammen med skjellprøver fra fanget laks har de nå fått et bilde av situasjonen.
Lite spor etter genbanken
På tross av at Statkrafts genbank har brukt store ressurser på å styrke bestanden finner de nesten ikke spor etter fisk som stammer fra dette anlegget. Årsaken til dette er fortsatt ukjent, men de tiltakene som nå er gjort i forbindelse med nytt løp fra Sjøforsen forventes å ha stor betydning for vekstvilkårene i framtiden, og da ved naturlig gyting og klekking.
Kanstad Hansen oppfordret den lokale forvaltningen til på eget initiativ å frede det nye elveløpet.
– Dette er rett og slett et klekkekammer med svært gode forhold for gyting, opp mot 30 prosent av all laks i Røssåga har vært i dette området ved de to tellingene vi har hatt siden området ble ferdig. Om dere freder dette området fra fiske vil det bety svært mye, mente Ferskvannsbiologen.
Møtet varte i drøyt fire timer, og etterpå gikk de lokale foreningene direkte inn i styremøte for å utnytte kompetansen som var til stede. Det var mye informasjon å ta imot for deltakerne, og mange utfordringer for så vel lokal organisering som selve laksestammen ble presentert.
Den aller største utfordringen ligger trolig i et svært høyt antall grunneiere i de to elvene skal bli enige om et enkelt sett med regler som skal gjelde for så vel rettighetshavere som sportsfiskere.
