Hallvard Aanes har hatt en lang pause fra offentlig musisering. Men nå er dvalen offisielt avsovet.
— Det har løsnet en del med låtskrivning det siste året, sier Hallvard.
Hallvard Aanes fra Korgen er aktuell med sitt nye band «Hallvard Aanes og Kjærligheten», de debuterte offentlig på Hemnesberget og i Mo i Rana sist helg.
Foruten Aanes selv består bandet av Ole Martin Krokstrand (gitar), Kristian Rødvand (bass), Syver Olstad (trekkspill) og Lars kristian Sjøvold (trommer).
Jamband
— Hvordan kom dette prosjektet i stand, Hallvard?
— Jeg bidro med noen av mine egne låter i forbindelse med «Mandagsjammen» i Teaterkafeen på Mo sist vår, og der traff jeg i tillegg Syver og Kristian da jeg ble en del av husbandet sammen med dem. Etter hvert ble min lærerkollega Ole Martin også med. Jeg har etter hvert savnet litt det å spille i band, og syntes også at det begynte å låte såpass bra at det kanskje var på tide å lufte oss og musikken litt i mer offentlige fora.
Hjertegull
— Kan du si litt om musikken sånn generelt? Noen røde tråder som går igjen?
— Jeg skriver jo og får ideer ut fra min egen virkelighet, det virker som om at mange kjenner seg igjen i det. Vi lever jo såkalt «vanlige liv», de fleste av oss, på godt og på vondt, jeg også. Det blir jo tildels veldig personlig, men også allmengyldig.
— Man begynner jo også et sted når man lager musikk?
— Ja, og hos meg starter det alltid med gitaren. Noen ganger en strofe, en akkordrekke eller et riff som jeg har hatt gående i bakhodet i opptil flere år. Så kommer det kanskje en tekstlinje eller noen spredte ord som passer til. Et eksempel på det er ordet «Hjertegull», det falt meg inn da jeg holdt den yngste datteren min i armene for første gang. Så er det å spinne videre på det til man har puslet sammen en ferdig låt.
Rosin og chili
— Hvordan kom dere frem til den musikalske profilen i bandet?
— Det var sånn at jeg ikke ville ha et band som bare kompet en visesanger, de skulle være i stand til å rocke skikkelig også. Jeg er veldig stolt av å spille sammen med dem, foruten å være gode å spille fra et teknisk ståsted er de veldig lyttende og samspilte.
— Og til slutt må det jo nevnes at dere jo har med et instrument som ikke er så vanlig i denne sjangeren lenger.
— Ja, Syver Olstad og trekkspillet hans tilfører ett eller annet som mange band ikke har. Han er vårt hemmelige våpen. Rosinen i pølsa, chilien i gryta.
