Noen samler frimerker, noen synger i kor, mens andre hopper fallskjerm på fritiden. Pensjonisten Jan Martin Johnsen på Hemnesberget er tidvis dreng.
– Dette er ikke mine kyr. Jeg bare stiller opp innimellom for å hjelpe min gode kompis Jørgen Nilsen. Han har på hobbybasis hatt disse to dyra gående her i Geitvika i noe over et par år, forklarer «dreng» Johnsen da vi treffer han på «farmen» ved Jørgen Nilsens hytte i den nordøstlige enden av Lyhågleira. De to kyrene er av rasen Skotsk høylandsfe med rød pels (det finnes også en art med svart pels). Og de kan gå ute hele året.
– Nå er det jo slik at han Jørgen Nilsen har en godt utviklet sans for lange feriereiser. Han og kona er for tiden på en lengre tur i Vietnam og der omkring, og da har jeg mer enn gjerne påtatt meg å passe disse langhåra dyra, slik jeg har gjort ved flere anledninger tidligere, sier en munter og morgenglad Jan Martin Johnsen idet han gjør seg klar til dagens arbeidsøkt på den lille «farmen» ved Lyhågleira.
– Jeg synes rett og slett dette er koselig arbeid, fastslår hobbydrengen før han gjør seg klar til å spa i hopp rikelige mengder møkk.
– De behøver jo ikke tråkke rundt i sin egen avføring, så dette må også gjøres, det er klart.
Etter en runde med litt småprat med Dagros og Litago inne i innhengningen, går Johnsen inn i naustet bortenfor hytta. Der gjøres i stand en stor dose brødmat og kraftfor til begge kyrne i to store bøtter.
– Det går med ikke mindre enn seks brød hver eneste dag. Både jeg og Jørgen har derfor jevnlig tatt turen til Bakeriet på Mo – og delvis noen butikker også – for å be om gamle brød, for det går jo som sagt med store mengder brød til disse kraftige dyra, forteller Johnsen mens han bærer de to bøttene fulle av brød bort til foringsbåsene.
Men før dyrene blir servert brødmaten gjør Jan Martin Johnsen i stand en god porsjon tørrhøy til dem begge.
– De liker tørrhøyet bedre enn det som de når som helst kan spise rett fra rundballene, forklarer «drengen» før han tømmer brødbiter og kraftfor i foringstrau til hvert dyr.
– Og så har jeg strødd litt pulver i maten av et spesielt middel som drektige kyr skal ha. Det er faktisk store sjanser for at begge skal ha kalv når det blir litt mer vår i luften.
Jørgen kjøpte nemlig en okse i fjor vår, og han gikk i lag med kyrne her på godset og koste seg i fjor sommer.
– Vi håper og tror at oksen «Ferdinand» gjorde jobben sin før han ble sendt til Nordtura i fjor høst, flirer Jan Martin.
– Jeg var dreng en periode også i fjor sommer, og da brøt dyra seg ut av innhegningen ved en anledning. Da jeg kom innover en morgen, var de søkk vekk. Men de hadde heldigvis ikke dratt så fryktelig langt av sted. Jeg fant dem ganske raskt i skogen ovenfor Geitvik-veien rett bortenfor her. Etter å ha gitt dem litt kjeft kom de pussig nok tuslende etter meg og tilbake til innhengningen. De er i bunn og grunn rolige dyr, men det var sikkert «Ferdinand» som hadde litt utferdstrang, humrer drengen fornøyd.
– Det kan jo bli interessant om det blir et par kalver i tillegg til kyrne her i sommer, fastslår hobbydrengen.
Men så blir det antagelig slutt på dyreholdet her på Jørgens lille farm til høsten. Enten selges dyrene til en bonde, eller så havner de hos slakteriet på Bjerka.
– Da får jeg finne andre hobbyer å bruke fritiden på, avslutter Jan Martin Johnsen.
