Billettene til ?Jåleri og snåleri? går unna som varmt hvetebrød. Det er altså mange som ønsker å se skuespillerne på scenen – men hva får skuespillerne til å ville bli sett på?
FAKTA
Navn: Torstein Evensen
Fra: Bjerka
Alder: 48
Familie: Gift med Anne Brit Vassdal, 3 barn: Tore (20), Petter (17) og Kristin (15)
Aktuell som skuespiller i Jåleri og snåleri
– Kan du fortelle litt om forestillingen dere skal ha, «Jåleri og snåleri»?
– Kort sagt er det en god gammeldags komedie med litt innebygde forviklinger og lurerier.
– Hva er din rolle i stykket?
– Jeg spiller en av tre tømmerhoggere som lever av å jobbe med hogst for de ulike gårdseiere. Vi har ikke så mye lønn, men klarer oss på et vis med det vi tjener. Når vi har avsluttet «sesongen» med hogst tar vi oss gjerne en fest, og så er det jo også en av bygdas bønder som er en gjerrigknark som benytter hver anledning til å sørge for at vi ikke får så mye som vi skal ha for arbeidet.
– Har du vært med i andre oppsetninger Leirskar Ungdomslag har hatt? Har du vært med i andre teaterlag?
– Jeg har vært med på flere oppsetninger, både i Leirskardalen og i Finni Amatørteater. Mest klassiske komedier, men også litt revypreget materiale. Første forestilling jeg var med på i regi av Leirskar UL, tror jeg var i 1994 med komedien «Elskovsdrikken» av Stig Bang.
– Hva er det som får deg til å ha lyst til å være på scenen i et teater?
– Godt spørsmål. Det er artig, skummelt, og samtidig spennende. Man «gru-gleder» seg jo, fordi det er selvfølgelig noe nerver inne i bildet når man står på en scene. Interessen for teater og scene har vel egentlig vært der helt fra jeg var ung og Bjerka IL hadde en egen ungdomsgruppe. Da satte vi opp forestillinger med sketsjer og teater titt og ofte. Det som er spesielt artig er vel egentlig å være med å forhåpentligvis skape god underholdning sammen med så mange andre veldig trivelige folk. Vi har det jo veldig gøy på øvelsene og det er sosialt. Artig å jobbe mot et felles veldig konkret mål!
– Hvordan er de siste ukene frem mot forestillingene?
– Det er jo mye øving, og denne gangen har vår regissør Hilde Linda Bjørkheim, bebudet en kort produksjonstid. Det betyr at det ikke er så lenge siden vi startet, og at vi egentlig har hatt et ganske jevnt høyt trykk i øvelsene. Siste uka før forestilling går med til terping på og finjustering av detaljer.
– Og hvordan er de siste timene før premieren?
– For meg så er det slik at jeg nok går inn i ei lita «boble» like før vi skal på scenen. Og prøver å memorere og se for meg hva som skal skje og hva jeg skal si. Da er jeg som regel veldig fokusert og lite pratevillig…
– Men etter helga er det slutt for denne gang. Hvordan blir det?
– Det er alltid godt å være ferdig med en oppsetning ? det å ha kommet i mål. Samtidig blir det jo også en tomhetsfølelse og litt vemodig like etter at man er ferdig med siste forestilling.
Torstein om Hemnes:
– Hva er aller best med Hemnes?
– Et rikt og variert kulturliv, og flott natur. Positive ildsjeler som står på og skaper bolyst i bygdene.
– Hvilken Hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Den får fruen i huset. Fordi hun alltid er blid og har en positivt innstilling, og fordi hun fortjener det!
– Du får endre en ting i Hemnes, hva?
– Da krymper vi kartet og flytter alle bygdene nærmere hverandre, slik at vi kan slippe slitsomme lokaliseringdebatter og heller bruke energien i samme retning.
– Smul sjø eller evig snø? Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Jeg er veldig glad i Bjerkamarka som turområde, så tenker jeg sier Kverntjønna.
