Elevene i 1. og 2. klasse på Finneidfjord er vant med å være i nærheten av fjorden og setter pris på en tur ut på isen på vinterstid. Og når man ikke får fisk, så må man bare spise agnet isteden.
Det er siste dag før vinterferien på Finneidfjord. Sola skinner og for dem som er lei mørketiden, er det noe som minner om vårstemning denne dagen.
FAU har sponset skolen med fiskeutstyr, og et utvalg av elever fra første og andre klasse er kommet seg ut på isen for å teste utstyret. Man kan skimte noen hoder et par hundre meter ute på fjorden.
Dramatisk reise
For en lite grasiøs og smidig journalist er det lettere sagt enn gjort å komme seg ut på isen for å møte elevene. Varme ullsko virket som en god ide helt jeg kom frem til stranda. Der skimter jeg en stige, mye is og en del vann. Is-krater og ulendt terreng er det jeg får bryne meg på. Etter noen meter med mer eller mindre kryping er jeg kommet til det berømte «point of no return». Her er det ingen veit tilbake, og her er det bare å hoppe over hindrene, bokstavelig talt. Elevene ser min vei. Jeg får selvsagt prestasjonsangst. Men etterhvert er jeg i trygge omgivelser på isen. Landkrabben har trosset utfordringene og er på vei mot målet.
Ikke napp
– Jeg trodde ikke du skulle komme, gliser lærer June Skjellhaug.
June sitter sammen med elevene og setter agn på krokene på det nyinnkjøpte fiskeutstyret. Den ?elle-melles? om hvem som skal fiske først. Paul Andre Kildal Opstad er den heldige som får testet fiskelykken først.
– Hva er det du håper på å få kroken?
– Jeg får bare torsk. Jeg har aldri fått noe annet enn det, sier han litt oppgitt.
– Hvilken fisk liker du best å spise, da?
– Nei, det er vel torsk. Det er jo bare det jeg har erfaring med, svarer Paul Andre mens han drar fiskesnøret opp og ned.
Lærer June forteller at de har foreløpig kjøpt inn fem fiskestenger, men har fått midler til ti stykker. Turen er også godt planlagt i forveien.
– Brev er sendt med elevene hjem i forkant, slik at foreldrene kan velge om barna skal få være med på isen, forteller hun.
Tilje Skarsbø og Madeleine Kristensen sitter litt lenger ved et annet fiskehull. Tilje fisker og Madeleine jobber med å få isen som ligger og dupper på vannoverflaten bort ved hjelp av en sleiv med huller.
– Får dere fisk?
– Nei, ikke enda.
– Er dere erfarne fiskere?
– Jeg har fisket før. Men det var på sommeren og i en båt, forteller Madeleine.
June kommer bort med agnet. I hånden har hun en pose. I posen ligger det en boks med XXL-reker. Rikke Edvardsen er veldig interessert i agnet.
– Kanskje vi kan få spise en reke? spør hun lærer June.
– Ja, kanskje når vi kommer inn igjen. Men vi har ikke noe å spise det på.
– Nei, men det trengs ikke, svarer Rikke.
Nicklas Bech sitter for seg selv ved et hull og ser tenkende ut.
– Her ser det ikke ut til at det blir napp, forteller han.
– Hva ønsker du å få på kroken?
– Det må bli kveite eller steinbit. Det er min favoritt, forklarer han.
– Hva gjør du om du får en hai, da?
– Nei, da må jeg bare spise den da, ler Nicklas.
June legger til at dersom det blir kveite eller hai på kroken, så må de nok lage et større hull.
Elevene blir etterhvert litt lei av fiskeløsheten, og løper rundt og herjer litt. Nicklas blir etterhvert også lei, og ber Odin Johan Hansen Lie om å ta over. Odin er også trøtt på fisking, og June bestemmer at de pakker sammen og går inn.
Hjelpende hånd
– Hvis du ikke har det travelt så kan du gå sammen med oss inn igjen, så kan vi geleide deg over stigen, sier lærer June til en litt bekymret journalist.
Jeg takker ja til tilbudet, og vi går i rekke inn mot land.
Fremme ved «hindret» ligger den hjelpsomme stigen. Elevene spaserer over som om det var ingenting. June forteller at det er min tur, og jeg må ned på bakkenivå og klamre meg til stigen for å komme meg helskinnet over. Elevene kommer meg til unnsetning for å hjelpe meg på land.
Det er flo, og vannet har meldt sitt inntog inn over stranda. Elevene koser seg og sklir litt rundt, og lærer June spaserer også over stigen. Sammen går vi opp til skolen og jeg takker for en hyggelig og, for meg, litt over middels dramatisk tur.
