Hallvard Aanes hadde med seg Kjærligheten og fikk det samme tilbake.
Hallvard Aanes og Kjærligheten er besatt av svært rutinerte og dyktige musikere, og selv om en opplisting av sådanne i seg selv ikke garanterer for resultat er dette også en svært godt samspilt/-sunget gjeng.
Ikke-virtuost
Det kunne godt ha vært flere tilstede på Jernvaren denne kvelden, delvis kan nok forklares med at flere arrangementer i området de siste dagene hadde spist litt av publikumspotensialet. Men nå er som kjent ikke kvantitet og kvalitet utelukkende størrelser, og de fremmøtte var høyst responsive og lyttende. Dette er uansett ikke musikk hvor det å brilijere teknisk har noen nevneverdig plass i helheten.
Aanes selv har stått for alt materialet med unntak av noen gjendiktinger av Warren Zevon, dette siste høyst smakfullt gjort og med tydelig respekt for originalene.
Variert tematikk
Låtene er ofte av det ettertenksomme slaget, og matcher det nevnte klangbildet. Aanes filosoferer om kjærligheten, rundt livets store og små spørsmål samt de nære og mer fjerne ting, ofte med en lun humor i bunn.
(Det siste er visst ikke i tiden hos mange andre nordnorske singer/songwritere per nå, hvor sutring fremført med klagende røst ser ut til å være den gjeldende trenden)
Og variasjonen innen Aanes’ tekstlige spekter er stor, fra «Kakæ med kvitost» (som handler nettopp om det), via «Forbi desember», om den for mange tunge mørketida (aktuell tematikk på en kald vinterkveld som dette), til den riktig hitpotensielle «Din røde munn».
Musikalsk hintes det blant annet i retninger som blues og mer «poppa» elementer, men den musikalske og klanglige drakten tekstene har blitt ikledt er gjort konsekvent.
Fin klang
Det totale lydbildet presentert fra scenen skiller seg (positivt!) ut fra mye annet innenfor dette segmentet, og det skal Syver Olstad og trekkspillet hans ha mye av æren for. På mange måter brukes det her som substitutt for det mer vanlige valget av keyboard/piano i slike settinger, Olstad er og en så gjennomført musiker at det er langt forbi både gammeldans og balkanmusikk, som ofte brukes som elementer i dagens populærmusikk når et trekkspill er involvert. Med det unngår man også tendensen til klanglig «kollisjon» mellom gitar(er) og pianoinstrumenter som kan gi et masete preg i akkopagnementet hvis ikke fordelingen mellom dem er godt planlagt i forkant.
Det bedrives i tillegg en del bakgrunnskoring fra de øvrige i bandet, det er her dosert ut akkurat i passelig mengde og gir en ekstra dimensjon til Olstads trekkspill.
Varmt og lunt
Det tok litt tid før Aanes og Kjærligheten ble varm i trøya, kanskje det litt slunkne antallet tilhørere kunne være noe av årsaken til at de i starten nølte noe og nesten var litt i overkant forsiktige.
Men etter hvert som kontakten mellom musikere og publikum ble bedre og mer etablert var det til slutt nesten hjemmekoselig nede på Jernvaren, og det var nok mange som syntes det var fint å ta med seg den lune stemningen ut i de 15 minusgradene utenfor døra.
Vi tar gjerne imot mer Kjærlighet fra Hallvard Aanes og hans medmusikere!
