Kan man lære et skolekorps å spille jazz, blues og beslektede stilarter? Og det bare på gehør? Ja, i alle fall på UngJazz i Hemnes.
– Husker dere basslinja, da? spør trompetist Kåre Nymark, helgens ene UngJazz-instruktør. Tuba, trombone og bariton spiller ett par takter, og basslinja blir godkjent med tommel opp fra Nymark.
Saksofonist Webjørn Sæther står foran korpset med saksofonen og roper ut marsjordrer til de noen-og-tredve unge musikerne som hadde samlet seg i Aulaen på Hemnes Sentralskole sist helg.
Funky korps-loop
– Vi prøver fra starten, så alle må huske på den første tonen sin og være på hugget når de skal inn. Hele låta nå! Og korpset begynner å spille noe som så definitivt høres ut som funky jazzlåt.
Gruppe etter gruppe settes i gang, som i likhet med de nevnte bassinstrumentene har hver sin frase gående i loop. Disse loopene kuttes, slås inn igjen og kombineres med hverandre på ulike måter for å få variasjon låten igjennom, og det imponerende maskineriet styres av Sæther med ivrige håndbevegelser, roping og til tider også ett og annet hopp.
Oppå dette spiller både seminarlederne og flere av korpsmedlemmene solo på alt fra sax via trompet til trombone og klarinett. Det er tøft, det svinger, og det er fullstendig «anti-korps» hvis man lener seg på gamle klisjéer om hva korps «er» og «kan/skal» gjøre.
Annen tenkemåte
Det er tredje året på rad at skolemusikkorpsene på Hemnes og i Korgen sammen har seminaret UngJazz med innleide instruktører. Prosjektet er støttet av Hemnes Jazzforum, som ser/høres ut til å kunne få god avkastning på investeringen.
– For oss fra Langevåg var og er dette en ganske vanlig måte å spille i korps på, sier Kåre Nymark, som har vært seminarleder alle disse tre årene.
I Langevåg-regionen på Sunnmøre finner man nemlig anerkjente musikere nærmest i annethvert hus, manifestert bl.a. med grupper som Brazz Brothers og Ytre Suløens Jazzensemble.
– Å få komme hit og også få lære unger i Hemnes å tenke musikk på denne måten er en ren fryd, supplerer sambygding og førstereisgutt som på UngJazz-instruktør Webjørn Sæther –Man blir bedre til å lytte både på andre og seg selv når man spiller sånn som dette. Siden du ikke har noter, men bare ørene å lene deg på kommer du mer nær instrumentet ditt, og du blir dermed bedre å spille på det.
– Da tør du også å slippe deg mer løs, for eksempel med å improvisere en solo, påpeker Kåre.
– Ikke glem rytme og timing, skyter Hemnes Skolemusikks dirigent Max Mikalsen inn og vestlendingene nikker samtykkende.
– Ungene blir mer oppmerksomme på det i en slik setting, og det smitter hørbart over til annen musikk på reportoaret deres.
Yngre og lovende
Borte på skolens musikkrom sitter korpsenes aspiranter: En gjeng på seks stykker og noen år yngre enn gjennomsnittet i «storkorpset», men like ivrige og med hvert sitt blåseinstrument i hendene. Foran sitter Arvid Martinsen og synger, spiller, snakker og peker, og ungene er helt med.
– Kan du si det på svensk? spørres det muntert. Så Arvid må pent gi beskjed til sekstetten om at «nå skal vi spille det vi nettopp lærte en gang til» på en litt knølete svensk-vefsnsk. Og etter litt småfliring og telling til fire spilles det Aspirantblues med entusiasme og konsentrasjon.
Ikke for voksne
Tilbake i aulaen er felleskorpset på plass igjen etter en pause.
– Noen som har lyst til å spille solo på denne? spør Kåre Nymark før låta «Wise Guy» skal ha en ny gjennomgang, og fem-seks armer fyker umiddelbart opp i været.
– Ville dette ha skjedd i et voksenkorps, Jon?
Dirigent for Korgen Skolemusikkorps, Jon Ervik, bare rister på hodet.
– Nei du, de aller, aller fleste ville nok ha prøvd å gjøre seg så usynlige som mulig. Men når du er yngre, så tør du!
Samtidig går «Wise Guy» sin funky gang, solo etter solo avspilles av musiserende ungdom og det pekes, ropes og veives ytterligere med armer av to voksne herrer med Møre-dialekt. Og om tre timer er det klart for konsert.
