Bleikvassli Idrettslag eier og drifter det eneste skitrekket i Hemnes kommune. I forrige uke var det sesongåpning med god deltakelse selv om været ikke var det beste. 11 kuldegrader og sur austavind gjorde at det var godt å kunne få kjøpt mat og varm drikke inne i klubbhuset.
Skitrekket sto ferdig i 2016, og har nå åpent for tredje sesong. Selve trekket er 260 meter langt, men den preparerte traseen er noe lengre.
Bleikvassli Idrettslag har to tråkkemaskiner og en scooter som brukes til preparering av akebakken og lysløypa. Driftsutgiftene dekkes av billettsalg og driften av kafeen i klubbhuset.
De som ønsker å bruke skitrekket, kan kjøpe enten dagkort eller sesongkort.
– Vi har ingen tilskudd fra det offentlige til driften, og alt arbeidet foregår på dugnad, forteller Bård Fagerbakk som er maskinist ved skitrekket. Det er i alt seks personer som deler på å betjene heisen.
STRENGE SIKKERHETSKRAV
Skitrekk er underlagt strenge krav om sikkerhet. Trekket i Bleikvasslia har tre manuelle nødstoppbrytere og en automatisk ordning på toppen som stopper trekket hvis en bruker ikke kommer seg av i tide. En tilsvarende automatisk nødstopp er også montert ved starten. For hver gang anlegget startes opp, må det testes at alle nødstoppene fungerer, og det må kvitteres for at prosedyrene er gjennomført. Det er krav om bruk av hjelm under kjøringen i bakken. Det kontrolleres at brukerne ikke har skjerf eller andre klesplagg hengende løst. For langt og løst hengende hår må rettes på før man slipper til i trekket.
En godkjent maskinist må alltid være til stede når trekket er i bruk. For å bli godkjent som maskinist, må man gjennomføre opplæring.
– Interessen for skitrekket er bra, her er alltid folk som bruker anlegget når det er åpent. Spesielt er det mye folk på lørdagene. Da kommer det folk fra andre deler av kommunen, og til dels fra andre kommuner. Lørdagene er også kafeen åpen, og da benytter hyttefolk seg av muligheten til avveksling i bakken som kombineres med et lett måltid i kafeen. Skolen i Bleikvasslia bruker bakken, og det kommer også besøk fra andre skoler i kommunen. Skitrekket har blitt en suksess, forteller Bård videre.
Grunneier der anlegget ligger, er Statskog. Idrettslaget har avtale om leie av grunn både til akebakken og lysløypa, en avtale laget er godt fornøyd med.
ARBEIDSKREVENDE DRIFT
Selv om idrettslaget er godt utrustet med maskiner for vedlikehold av lysløypa og akebakken, krever det ganske stor arbeidsinnsats.
– Særlig ved preparering av akebakken kreves det nøyaktighet. Bakken må være godt tråkket når den brukes, og da må det passes på at ikke kabelen og annet utstyr blir skadet, forteller Bård.
Etter 15 års bruk må vaieren i trekket skiftes uansett hvor mye anlegget har vært i bruk. I tillegg må medbringerne, de festene som brukerne holder seg fast i, flyttes etter et visst antall timer i bruk. Da må vaieren tas ned, og strammes opp igjen.
Folk stiller gjerne opp til dugnad til de nødvendige gjøremål. Det har ikke vært problem med å få folk, men det er mye de samme folkene som går igjen.
– Bleikvassli Idrettslag har bortimot 100 medlemmer, og det kommer stadig nye til. Skitrekket er populært og skaffer stadig nye medlemmer til laget, forteller Frode Smalsundmo som er styreleder.
Idrettslaget har også et fint klubbhus i tilknytning til akebakken og lysløypa. Det er oppført på dugnad, og det meste av materialer er fra det gamle skolebygget som ble revet da ny skole ble oppført. Laget påtok seg deler av arbeidet med å rive det gamle bygget, og fikk en del midler for det arbeidet. Midler som laget brukte til klubbhuset, og til ny tråkkemaskin.
Laget har også bygd ny garasje til maskinparken. Den har en grunnflate på nesten 200 kvadratmeter.
– For å gi brukerne et bedre tilbud har vi bygd to gapahuker ved akebakken, en øverst i bakken og en nederst, opplyser Bård.
Det skal monteres bålpanner i begge gapahukene slik at folk kan gjøre opp varme her og varme seg. Det vil også bli mulig å koke kaffe og grille på bålpannene.
– Spesielt i helgene kommer det familier med små barn som kan ha glede av gapahukene, tror Bård.
VARIERT UTSTYR
I akebakken kan man se forskjellige typer utstyr i bruk. Noen står på vanlige ski, mens andre bruker rattkjelker med breie meier. Det sistnevnte utstyret synes å være mest populært blant utøvere med små barn.
På spørsmål om hva slags utstyr som brukes svarer Sander Granskogli Syversen (12):
– Det er for det meste Twin Tip . Det er en type ski som man kan kjøre både forover og bakover på. De gir god fart nedover bakken, og det kan utføres akrobatiske øvelser med dem. For det meste blir det avgrenset til hopp. Jeg er ikke så god på triks.
Kostnader til utstyr varierer alt etter standarden. Enkelt utstyr kan skaffes for noen hundrelapper. Skal man opp i mer avansert utstyr blir det fort noen tusen. Og det er viktig med sikkerhetsutstyr, hjelm og briller må til.
– Det blir god fart i bakken. Det har nok forekommet at jeg har ramlet, men jeg har aldri skadet meg, betror Sander oss.
Selv på en tidlig og sur vinterdag i januar var det stor aktivitet i skitrekket. Og det er grunn til å tro at aktiviteten blir større når dagene blir lengre, og temperaturen mer folkevennlig.
