I år ble de første løypene i det kommunale løypenettet åpnet allerede 5. januar. Nå håper skuterfolket på skikkelig is på de største vannene slik at de siste løypene kan åpnes.
Det blir færre løyper i år, både løypa fra Tustervatnet til Korgfjellet og løypa mellom Kjennsvatnet og Leirbotnet blir stengt denne sesongen. Det blir allikevel atskillige kilometer med åpne løyper for de som foretrekker motorisert friluftsliv. Erfaringene fra i fjor viser også at mange umotoriserte benytter traseene til skiturer.
Løypene fra Røssvassbukta til Bleikvasslia, Tustervassdammen til Bleikvasslia og Huarneset (Bleikvatnet) til Bleikvasslia ble åpnet første fredag i januar. Siste helg ble resten åpnet, med unntak av de delene som går over islagt vann.
Årsaken til at løypa mellom Kjennsvatnet og Leirbotnet er stengt er et skred ved Klemetbekken. Her må geolog inn og godkjenne traseen på nytt før denne kan gjenåpnes. Når det gjelder løypa mellom Tustervatnet og Korgfjellet er det behandling av klager som er forsinket. Saken skal behandles av settefylkesmann i Trøndelag, men sammenslåingen av trøndelagsfylkene har forsinket denne behandlingen. Det forventes derfor ikke at noen av disse løypene blir åpnet i vinter.
Kutter dagskort
Saksbehandler hos Hemnes kommune, Karl-Johan Lenningsvik, forteller at det øvrige løypenett er identisk med fjorårets, det samme er regelverket.
– Vi har kuttet ut dagskort og 3-dagerskort, nå er det kun ukeskort og sesongkort som selges. Det er lav etterspørsel etter disse kortene som er årsaken.
– Hvilke erfaringer har dere gjort dere etter den første sesongen?
– Dette er ikke trukket noen konklusjoner enda. Vi avventer klagebehandlingen fra settefylkesmannen, deretter blir det en gjennomgang og revisjon av planen. Vi har foretatt spørreundersøkelser som blir en del av dette, men dette vil trolig ikke finne sted før etter denne sesongen, forklarer Lenningsvik.
– Har dere noen tanker om framtiden, skal det bli flere løyper, og er det fortsatt interessant å få en tilknytning til det svenske løypenettet?
– Svenskene sa jo nei da vi ønsket en forbindelse mellom Rødlia og Rönäs, men vi forsøker igjen å oppnå kontakt for å finne en løsning. Ellers er det ønskelig å få på plass igjen de to løypene som er stengt i år. Dette er viktig for å binde løypenettet sammen, noe som var et poeng fra starten. Nå er nettet delt i to, det er ikke mulig å kjøre sammenhengende. Ellers mottar vi gjerne innspill, da kan vi legge dette inn i planene framover og vurdere fordeler og ulemper. Alle slike saker skal også ut på en høringsrunde, sier Lenningsvik.
Med app i løypa
Nytt i år er mobilappen GoMap. Her kan de som ferdes ute se på et kart hvor de befinner seg, og løypenettet er også inntegnet. Nabokommunene benytter også denne appen, deres løyper ligger også inne og gir en god oversikt over mulighetene. Appen er også ment for bruk av andre som benytter det store uterommet, og her finner man informasjon over ulike severdigheter. Appen finnes både for android og Iphone, benytt søkeord GoMap AS.
– Denne appen er under utvikling, og tanken er at vi i framtiden skal kunne selge løypekort gjennom denne. Vi kan også registrere endringer direkte i appen slik at de som er ute får beskjed om ei løype får nedsatt fartsgrense eller blir stengt.
Fartsgrensen i løypenettet er 60 km/t men som på landeveien er det redusert fart der dette er ansett for nødvendig.
Drifter løypene
Det er Hemnes Snøscooterforening som har tatt på seg oppdraget fra Hemnes kommune med å kjøre opp og vedlikeholde løypene. Leder Hans Paulsen forteller at det bare er trygg is på Røssvatnet som forhindrer at alle løypene er farbare.
– Vi har skrevet en avtale med Hemnes kommune for drifting av hele løypenettet, men kan ikke utføre en så omfattende jobb på dugnad. Vi har derfor leid inn mannskap som har ansvar for de ulike løypene, det er blant annet to tråkkemaskiner som benyttes, forklarer Paulsen.
Årets løypenett er på drøyt 140 kilometer, det er derfor en krevende jobb å merke og holde løypene farbare.
– Foreningen har kjøpt inn en del utstyr, blant annet slodder og sleder som benyttes. I tillegg er det mange private skutere som benyttes, og de som utfører jobben får en rimelig kompensasjon for drivstoff og slitasje samt en moderat timelønn. Dette er ikke noe å bli rik av, det er nok egeninteressen over å få et løypenett som er drivkraften.
Paulsen forteller at dette er en avtale som forhandles over fra år til år.
Selvfinansierende
– I år utgjør vårt oppdrag cirka 350.000 kroner. Det innbefatter løypene samt rydding av en rekke parkeringsplasser rundt i kommunen. Løypenettet skal være selvfinansierende, det er inntektene fra løypekortene som skal dekke alle kostnader.
Fjoråret var første sesong, og oppstarten ble cirka en måned senere, blant annet fordi isen lot vente på seg. Da var løypa på Korgfjellet åpent, og det ble et spleiselag mellom løypeprosjektet og Hemnes kommune om å ta opp veien til Giskhaugen oppe i fjellet.
– Har scooterforeningen opplevd mange protester i forbindelse med løypenettet?
– Nei, vår følelse er at dette har gått veldig bra. De tilbakemeldinger vi har fått tyder på at man har lykkes med å samle kjøringen i et løypenett, og at det er mye mindre av annen kjøring nå. Samtidig ser vi at mange velger å bruke løypenettet til å gå på ski, det er kjempeflott, og i år kan det nok bli oppkjørt skispor i tilknytning til enkelte løyper.
Det tas initiativ til infrastruktur rundt løypenettet, både fra privatfolk og kommersielle aktører i samarbeid med frivilligheten.
– I Bleikvasslia har det dukket opp en gapahuk der flere løyper møtes. Dette er noe som privatfolk har ordnet, men er noe vi i scooterforeningen kanskje kan være med på å etablere flere steder. Foreningen har vært med på å dekke litt av kostnadene for å gjøre det mulig å få løype til Coop Marked og dermed mulighet til å fylle drivstoff. Her må vi også berømme vegvesenet som har vært svært behjelpelig. Nå gjenstår det bare for Coop å få en kortautomat på plass.
Selvjustis
Opp gjennom årene har det vært mange konflikter mellom «skuterfolket» og andre friluftsinteresser. Det har vært kjøring som har blitt kategorisert som livsfarlig og som har ødelagt friluftsopplevelsene for de som bruker ski ute i terrenget.
– Gjør dere som forening noe for å forhindre «tullkjøring»?
– Vi har ingen politimyndighet, og ikke ønsker vi det heller. Vi prater imidlertid med de unge som kanskje kan bli litt ivrige noen ganger, og har noen ganger dratt ut når vi har fått rapporter om slik kjøring. Vi kan være med på å danne holdninger og har inntrykk av at det nytter å prate, men likedan som på veien vil det alltid være enkeltindivider som velger sine egne regler.
Færre helsedispensasjoner
Leder i dispensasjonsnemda, Christer Skreslett, mener at løypenettet har ført til mer ordnede forhold. Tidligere har det vært svært mange såkalte «handikappløyver» i Hemnes. Omfanget av dette er sterkt redusert etter at løypenettet kom.
– Tidligere kunne en person med legeattest søke og få lov til å kjøre på mange ulike destinasjoner. Dette er kraftig innskjerpet, og nå holder det ikke med legeattest, det må også foreligge en god grunn før man får løyve. Med løypenett på plass er det ikke nok med behov for rekreasjonskjøring, men vi gir løyve i spesielle tilfeller til å kjøre utenom nettet.
Dette betyr imidlertid ikke lenger en blankofullmakt på fri kjøring.
– Selv om noen får lov til å kjøre til flere ulike steder fordi de kan oppgi en god grunn er antallet turer for alle destinasjoner begrenset til 10 turer i sesongen. Her må det føres loggbok, og det skal føres inn før man starter turen. Denne loggboka skal sendes inn etter sesongen, forklarer Skreslett.
Selv om det har blitt færre med løyve ut fra helse har det økt på med «isfiskeløyve». Ettersom det nå er etablert løyper til de store vannene i kommunen er det åpnet for nærmest fri kjøring på vannene. Loven åpner ikke for en generell tillatelse, derfor må det søkes i hvert tilfelle. Dette gjelder Bleikvatnet, Målvatnet, Røssvatnet og Tustervatnet. Her kan man med løyve kjøre ut fra løypa i rett vinkel for å borre seg et fiskehull. Fartsgrensen utenom løypa er da begrenset til 30 km/t.
