Hemnes kommune mener de betaler for altfor mye for legevaktordningen kommunens innbyggere benytter. Nå skal en vaktordning sammen med Vefsn utredes. Da kan Rana ende opp med svarteper.
Saken har også fått legene i både Hemnes og Rana på banen. De truer med å si opp sine fastlegeavtaler fordi et opphør av den interkommunale avtalen vil medføre en uoverkommelig vaktbelastning. Dermed kan det hele ende opp med at Rana står uten en fungerende legevaktordning.
Rimelig og balansert
Saken har vært kjent blant politikerne i Hemnes i lang tid, og da formannskapet møttes i forrige uke ble det klart at forhandlingsveien ser ut til å være stengt til naboen i nord. Rådmann Amund Eriksen fortalte at selv om innbyggerne i Hemnes bare utgjør 15 prosent av innbyggerne som kan benytte denne legevakten, må kommunen dekke 32 prosent av kostnadene.
I en epost like før jul fra konstituert helse- og sosialsjef i Rana, Ann Jorid Bostad Virik, framkommer det at hun forstår Hemnes sitt ønske om forhandlinger, men slik Rana ser det har det vært forhandlinger, og tilbudt gitt. Hun skriver videre at Rana ikke ser det som hensiktsmessig med videre forhandlinger ettersom de ser sitt tilbud som både balansert og rimelig.
Bakgrunnen
Formannskapet i Hemnes hadde denne saken på sakskartet i oktober i fjor, og i saksbehandlingen framkommer det at avtalen om interkommunal legevaktordning ble inngått i 2009.
Fordelingsnøkkelen for kostnadene ble satt til 32 prosent for Hemnes. Dette medførte at Rana ikke fikk økte kostnader, og avtalen skulle gjelde ut 2010. Avtalen ble ikke revidert, og kommunestyrene i begge kommuner vedtok å videreføre avtalen. Samtidig fikk rådmennene fullmakt til å reforhandle avtalen.
I 2016 mottok Hemnes en etterfakturering for kostnader med legevaktordningen som medførte store budsjettoverskridelser. Dette skjedde ifølge saksutredningen uten forvarsel, og selv om flere kommuner hadde sluttet seg til ordningen fikk Hemnes en tilleggsregning istedenfor en reduksjon. Rådmannen i Hemnes krevde derfor allerede i mars 2016 at avtalen måtte revideres. Dette ble fulgt opp på nytt i oktober samme år der det påpekes at det er urimelig at Hemnes skal dekke en så stor andel av totalkostnadene. Vanligvis bygger slike kostnadsfordelinger i interkommunale samarbeid på innbyggertall samt et påslag for eventuell administrasjon. En slik modell ville gitt 15 prosent andel for Hemnes før påslag for administrasjon.
Hemnesfolk friskest
De reelle tallene for legevakten viser imidlertid at pasientene fra Hemnes står bak bare 10 prosent av bruken for legevakten. Om disse tallene alene legges til grunn har Hemnes altså betalt drøyt fire ganger så mye pr pasient som Rana. Et annet element som blir tatt opp i sakspapirene er at legene fra Hemnes utgjør 15 prosent av legene i ordningen, og bidrar dermed til at Rana har en fungerende legevaktordning.
I sakspapirene framkommer det at Hemnes kommune har undersøkt hvordan legevakt organiseres og kostnadsfordeles på seks ulike steder i landet. Om disse modellene hadde blitt lagt til grunn ville Hemnes spart 300.000 kroner på den minst gunstige avtalen, og hele 1,8 millioner på den mest gunstige avtalen. Ingen avtaler er altså i nærheten så ugunstig for den mindre kommunen i slike samarbeid.
Avviser forhandlinger
Etter et forhandlingsmøte fikk Hemnes innrømmet en prisreduksjon på 44.000 kroner for 2017, altså rimelig langt unna et beløp som var forventet. Det var dette tilbudet kommunaldirektør Virik omtalte som balansert og rimelig.
Virik poengterer deretter at om Hemnes ikke aksepterer dette tilbudet kommer Rana til å fakturere etter den gamle modellen. Hun tilbyr deretter å gjennomføre et møte, men kun for å gjennomgå avtalens innhold, for ? som hun skriver – å danne basis for et godt legevaktsamarbeid mellom kommunene.
Et slikt møte ble avholdt 9. januar, og ifølge et internotat fra Hemnes kommune deltok denne gangen også fagpersonell fra legevakten. I møtet forklarte representanter fra Rana at kostnadene med vaktordningen har økt siden 2009 som en følge av økte krav fra myndighetene.
Hemnes kommunes representant påpekte at økte kostnader i kroner ikke påvirker prosentfordelingens urimelighet, et syn de tilsynelatende fikk aksept for. Det ble også klart at totalkostnadene for legevakten i liten grad blir redusert selv om Hemnes trer ut av avtalen, dermed vil Rana få betydelige merkostnader.
Det var etter at Hemnes orienterte om at de nå ser seg om etter andre løsninger at allmennlegeutvalgene i Rana og Hemnes sendte en felles bekymringsmelding og der de skriver at de ikke kan opprettholde en faglig forsvarlig legevakt uten videre interkommunalt legevaktsamarbeid.
I formannskapsmøtet sist uke forklarte rådmann Amund Eriksen at Hemnes nå har kontaktet Vefsn for et mulig vaktsamarbeid.
– Vi er svært godt fornøyd med hvordan legevaktordningen har fungert, dette dreier seg bare om pris der vi betaler altfor mye.
Enhetsleder for Helse og velferd i Hemnes, Andrew Butt Amundsen, fortalte at legedekningen blant fastleger i Hemnes er langt mer stabil enn de opplever i Rana. Han påpekte også at det er en del faglige utfordringer med å benytte Vefsn, dette handler først og fremst om dagens tilbud på de lokale sykehusene.
Vidar Lenningsvik (Ap) var enig i at dagens modell er å foretrekke faglig.
– Rana spiller et merkelig spill ved å være så bastant. Det ser ikke ut til at de evner å komme på banen, og vi kan ikke forutsette at de kommer dit heller. Det er derfor viktig at vi jobber videre med alternative løsninger.
Mer en legevakt
For Rana kan dette bety ytterligere tapte inntekter. Enhetsleder Amundsen forklarte at Hemnes betaler for enda mer i Rana.
– Vi betaler for KAD-senger, det betyr kommunal akutt døgnplass. Dette er for pasienter som ikke blir ansett å ha behov for sykehusinnleggelse, men allikevel har et akutt rehabiliteringsbehov i kommunal regi. I teorien disponerer vi et visst antall plasser i Rana, erfaringen viser at de ikke bestandig er tilgjengelig for oss. Dette betaler vi 1,3 millioner kroner for i året, og om vi trekker oss ut må Rana dekke dette selv.
Ordfører Christine Trones er frustrert over det hun kaller arroganse fra Rana i denne saken.
– Vi er nødt til å vurdere en ny legevaktordning i samråd med våre kommunale fastleger. Om dette blir en ordning i egen regi slik både Hattfjelldal og Nesna har eller et samarbeid får tiden vise. Det er uhørt at vi skal betale en tredjedel av kostnadene når vår reelle bruk bare utgjør en tiendedel, sier hun.
Denne vurderingen vil trolig også omfatte de omtalte KAD-sengene.
– Vi må se om ikke vi kan levere minst like gode tjenester til en lavere pris, det er tross alt mulig å kjøpe en del skift for denne summen, avslutter ordføreren.
