Som skihopper på ordentlig starta Silje Opseth i 2011, og har sia 2016 vært mer eller mindre knytta til landslaget. For 2018 er målet Pyeongchang for 18-åringen, som er halvt korgværing.
I 2015 laga AVISA HEMNES en artikkel på Silje Opseth, idrettsjenta fra IL Holeværingen ved Sundvollen, der familien med mor Trine Trongmo fra Baklandet bosatte seg. Silje har etter den tid utvikla seg mye; fått opp gode lengder i bakken og med stilpoeng nok til flere fine plasseringer i WC-renn.
Inn på hopplandslaget
Som følge av lovende resultater fikk Silje hospitantplass på landslaget fra 2016. Dette ga selvsagt ekstra motivasjon til å jobbe på. Men med noen problemer med småskader og sjukdom, ble dette ingen toppsesong. Tross dette ble det likevel plass på laget til VM i Lahti, der hun fikk hoppe begge omganger individuelt og tildelt plass på mixlaget. Der glapp det, og det ble heimreise « … med tårer i øynene», som hun sjøl sier.
Imidlertid har hun beholdt landslagsplassen, og med solid støtte fra trenerne, lærere ved Toppidrettsgymnaset Lillehammer og spesielt lagvenninnnene går det stadig oppover.
Ressursperioden
Opptreningsperioden fra forsommeren og utover består av mye basistrening, litt teknikk, utholdenhet og alternativ trening som eksempelvis koordinasjon og turn. Målet å bygge opp et godt fysisk grunnlag før sesongen, dermed er det mindre hopping på denne tiden av året.
– Jeg trener mye styrke i bein og kjernemuskulatur, ettersom dette er et område jeg har en del å gå på, forteller Silje.
– I året som har gått har også utholdenhet vært et fokusområde, ettersom dette er viktig for å tåle reisebelastningen gjennom sesongen og fordi jeg personlig syntes kroppen kjennes bedre ut etter perioder med en del løping. Gjennom sommeren har vi også en del hoppøkter på plast, men dette er ikke den største delen av ressursperioden. Hoppingen på sommerstid er mest for testing av utstyr og finpuss av viktige tekniske utførelser.
Sterk i hodet?
Ikke noe fasit svar på hvordan man skal komme ovenpå i dette viktige området. Silje sier hun jobber mye med «Mindfullness», som er en metode for å stenge ute forstyrrende elementer, og med å gi seg sjøl trua på at det skal gå godt også i konkurranser.
–Jeg har i flere sesonger slitt med å klare å være offensiv nok i hodet under konkurranse, men dette syntes jeg at jeg har løst bedre i år. Nå går jeg inn i konkurranse med innstillingen: ?Jeg har alt å vinne, ingenting å tape?. Det har hjulpet.
Fram mot OL!
Silje legger lista høgt. Hun vil hoppe i OL-bakkene.
– Jobben jeg har lagt ned gjennom sommeren og høsten har vært bra. Helt uten skadeavbrekk for første gang. Jeg føler jeg har hatt utvikling, og det har så langt gitt resultater. I sommer satte jeg karriere-best i Sommer Grand Prix med 14. Plass, og godfølelsen derfra har jeg tatt med meg inn i vintersesongen. Den har startet bra. Jeg har klarte å komme meg til finaleomgangen i hvert eneste renn så langt. Med tanke på at jeg jakter på en plass til OL i PyeongChang føler jeg pila peker i riktig retning. Jeg er dermed spent, men også veldig klar for å gi alt på etterjulsvinteren. Jeg går rennene i møte med friskt mot.
Når februardagene med OL kommer, er det garantert en familie på Baklandet som vil følge ekstra godt med. Besteforeldrene May og John Trongmo og de øvrige i nærslekta.
– Besta og Bestefar betyr mye for meg. De følger med på det jeg driver med, og jeg får lykkeønsker og hyggelige telefonsamtaler. Det gir også en ekstra motivasjon til å jobbe hardere for å nå målene mine i bakken når jeg vet at familien sitter heime og ser rennene på TV.
